www.davidhegg.org

Fredag 19. juli 2013

En kommentar til den forrige beskjeden: På grunn av den nye vuggen, forsvant vår datters seng på en eller annen måte. Denne sengen kjøpte jeg på enn brukthandel i bysentrumet, og bar den hjem på den ene og den andre skulderen, omkring 30 minutter å gå. Det var en tradisjonell seng for barn; som var lagd i to deler, som kunne bli trukket til en lenger og lenger seng. Datteren vår kunne ha hatt denne sengen i noen år. Da jeg kom hjem med denne sengen før datteren vår var født; var jeg sliten men glad, min kone den gangen kom i godt humør, og vi begge så glade på denne sengen. Min kone malte den fint med to farger, jeg tror det var brunt og oransje. Å få denne sengen til å forsvinne; kunne også være et "slags" destruktivt "sjakk" trekk. Da har vuggen, genseren, og denne sengen; blitt et slags en, to, tre; i mine tanker. Ikke noe man begynner å tenke på, om ikke man har fått en grunn til å gjøre det.

Hva kan dette være? Umerkelige påvirkninger vi aldri hadde en tanke om at kunne være noe som dette.

Nå hører jeg bare på musikk fra 1975 og tidligere. Men ikke så mye, bare litt.

David H. Hegg