www.davidhegg.org

Mandag 22. juli 2013

Søndag 21 juli, skrev jeg om at jeg husket at jeg snakket med moren til datteren min på fredag 31. januar i 1986. Som jeg skrev om hunden; i den tidligere beskjeden, på fredag 19. juli; har jeg også denne gangen begynt å finne ut at jeg må ha skrevet noe galt om hva det var vi snakket om den fredagen i 1986. Her gjengir jeg det.

På fredag 31. januar i 1986; husker jeg at jeg snakket med moren til datteren min om noe som må være sånne tydelige hukommelsesbilder som førte til at jeg flyttet så vi ble skilt. På den tiden var jeg sikker på at dette hadde hendt. Men jeg er ikke helt sikker på hva vi snakket om i den forbindelse den dagen, men det var noe. Jeg husker at det var at hun hadde ropt at hun ville skilles mens datteren vår satt på gulvet og lekte, da vi var gift. Og jeg tenkte at datteren vår kan ikke vokse opp i et sånt hjem. Men det kommer mer. Jeg har tenkt at hun ville bli sinnssyk av å leve sammen med meg. Jeg har også tenkt at det er vondt for henne å leve med meg. Og jeg har tenkt at hun har slått meg. Dette er noe som jeg er påvirket til å tenke, og jeg har aldri ønsket å snakke om dette i det hele tatt, fordi jeg ikke har ønsket å skade henne. Jeg flyttet fordi jeg ønsket å være snill mot henne. Jeg tenkte at familien hennes tvang henne til å være sammen med meg i mot hennes egen vilje. Jeg forstår at jeg har forskjellige sånne hallusinasjoner som hukommelsesbilder, og de er vanskelige, fordi de er mer tydelige enn riktig hukommelse. Og om man ikke forstår det, er man helt sikker på sånne hukommelsesbilder.

Det som jeg skriver om her, er riktig. Men jeg tenker at vi ikke snakket om dette den fredagen i 1986. Noe jeg er sikker på at vi snakket om den fredagen 31. januar 1986, er dette. Moren til datteren min fortalte meg at da familien hennes kom til henne 12 dager tidligere, hadde alle sammen været helt gale, og begynt å bebreide meg på en måte som ikke var riktig. Og de var så mange, at hun ikke kunne klare å mestre det, sa hun. Dette er riktig.

Noen få dager; før den søndagen 12 dager tidligere. Hadde moren til datteren min insistert på at jeg skulle begynne å være mer sammen med datteren vår hjemme hos henne. Hun foreslo også at datteren vår og jeg kunne være der til og med når hun ikke var hjemme selv. Derfor er det som begynte å skje kort tid etterpå, virkelig skrullete; totalt skrullete alt sammen.

Når jeg har tenkt på disse tingene nå, har jeg begynt å tenke at datteren vår fikk et slags konstant savn etter faren sin, fordi jeg hadde flyttet i 1979. Vi hadde forsøkt å få datteren vår til å føle det som, at jeg er en del av hennes dagligliv, fordi jeg besøkte henne i hennes hjem hver uke. Og datteren vår smilte når hun så moren sin og meg snakke sammen. Men hun ønsket også å være sammen med meg, og det var på grunn av hva som hadde utviklet seg mellom oss etter at jeg flyttet i 1979, vi utviklet vår egen kontakt på en veldig sterk måte. Vår kontakt med hverandre utviklet seg på en spesiell måte, vår regelmessige måte å være sammen på var et slags veldig sterkt vennskap. Datteren vår utviklet også en sterk kontakt med min familie, også basert på regelmessig kontakt. Familien min kom også og besøkte oss hjemme hos meg av og til når hun var der. Hun hadde en veldig sterk kontakt med min familie. Dette var godt kjent, og ikke det aller minste vanskelig å finne ut om. Men i 1986 ødela andre utenforstående alt sammen.

Det synes som at personene som ble involvert i denne saken, som mye var utviklet av dem selv; hele tiden mer og mer flyttet oppmerksomheten vekk fra hva som virkelig hadde hendt. Politiet lovet alltid å ta meg vekk om jeg forsøkte å komme i kontakt igjen, og det var hva de virkelig gjorde også, mange ganger, i et halvt år. Men det var aldri moren til datteren min som ringte etter politiet. Og for datteren vår, har det vært noe veldig trist. Den første gangen ble hun virkelig veldig sinna på det, og det hadde hun veldig god grunn til.

De siste beskjedene har jeg alltid funnet noen flere bilder, og det motiverte meg til å finne et bilde denne gangen også. Dette er det første bildet som er tatt av kjæresten min den gangen og meg i 1974, det var i en fotoautomat. Så et tidligere bilde av oss, tror jeg det er umulig å finne.

David H. Hegg