www.davidhegg.org

Torsdag 25. juli 2013

Etter at jeg lagde lista lørdag 20. juli 2013; med LPer jeg hadde i 1975; har noe forandret seg. Platene av Beatles har vært vanskelig å bli sikker på. Personen som hadde disse platene, hadde dem alle sammen eller mange av dem; og jeg har hørt på dem alle sammen, og vi snakket om platene og coverne. Jeg tror vi snakket om at jeg skulle ta opp de to siste platene på båndopptakeren, Abbey Road og Let It Be. Dette er nå rettet på lista. Først skrev jeg at det var White Album og Abbey Road. Mange år senere, fikk jeg også plata Let It Be fra en annen person. Han hadde plater han skulle gi bort, og spurte meg om jeg ville ha noen av dem, og jeg sa at det kunne være bra å ha Let It Be. For meg, er dette ikke mest av alt å finne disse platene igjen; men å finne ut av forbindelsene i hukommelsen min; der assosiasjoner og forståelser blir feil eller ikke fungerer i det hele tatt, når hukommelseskomponentene er feil. Når det meste er riktig, blir resten også enklere. Nå når ting blir i orden i min hukommelse, har jeg også mye mer energi.

Det er også noen få plater til som jeg hadde. Men jeg har tenkt at jeg kan gå å se i en vinyl platebutikk av og til; som det er flere av her i Oslo, for både gamle og nye vinyl plater. Kanskje vinyl plater har sin egen berettigelse, på grunn av deres enestående kvalitet. To plater som ikke er på lista, er Terje Rypdal - Min Bul LP 1970 og Junipher Greene - Friendship LP 1971. Det har vært vanskelig å finne disse to platene. Men jeg tenker at det også kan være bra for hukommelsen min, å ta en tur å se i noe av vinyl platebutikkene, som jeg gjorde tidligere, og se etter dem.

Det er min forståelse at jeg er blitt påvirket til ikke å være i stand til å huske riktig mer. Og mest av alt, ikke være i stand til å huske noe i det hele tatt. Men nå blir det mye bedre, jeg husker veldig bra. Smerten ved å huske; er mye bedre enn den indre tomheten ved ikke å huske.

Nå har jeg forskjellige andre ting jeg må ta meg av. Jeg har utsatt det så lenge. Men jeg vil ikke la det gå mer enn to uker mellom når jeg skriver litt om hvordan det går, her på dette nettstedet.

Et godt råd: Ikke tro på usunne levemåter. Det er sant at sånne levemåter er usunne. Og det er ikke vanskelig å leve sundt. Det beste man kan gjøre, er å spise sunn mat. Og sunne aktiviteter er veldig bra for en, litt sånt er veldig mye. Jeg tenker at jeg er blitt påvirket til å gjøre feil med disse tingene; og at grunnen til det, er at jeg på en eller annen måte skal dø på grunn av sånt. Men jeg har det bra. Alt av sånt tenker jeg at er på en snikende måte, først litt, og så mer og mer.

Jeg tenker også at jeg er blitt påvirket til å dø på grunn av trafikkulykker. Etter at jeg forstod det, begynte jeg å reise mye mer med tog igjen, som jeg gjorde tidligere, fordi jeg ofte kunne bli trøtt når jeg kjørte, fordi jeg jobber om natta. Det er komfortabelt å reise med tog og andre kollektivtransporter. Man setter også andre menneskers liv i fare, når man kjører utrygt.

Nå tenker jeg også at det som skjedde i 1986, var at psykiateren som på den tiden, gjorde mer og mer i mot oss, uten å ha lov til å gjøre det; den psykiateren har fått datteren min hypnotisert, til å glemme hva som hendte, og håper at jeg ikke kan huske noe om det igjen. Men jeg tenker at denne psykiateren bare er en av brikkene i denne situasjonen, men en veldig farlig en, fordi denne psykiateren gjør ting på en måte så ingen forstår hva det er. Dette er en farlig person. Men de enda mer farlige personene, er dem som fullstendig skjuler hvem de er og hva de gjør.

David H. Hegg