www.davidhegg.org
Lørdag 9. november 2013
Avslutningsvis i beskjeden onsdag 30. oktober 2013; skrev jeg at jeg husket at jeg hadde kjøpt meg en plate med den norske komponisten Edvard Grieg, med blant annet stykket Morgenstemning. Og at jeg også blant annet, spilte musikk av Edvard Grieg på pianoet. Etter det har jeg husket både plata og noe av musikken jeg spilte.
Søndag 3. november, omkring 23:45; hadde jeg hørt Min Bul med Terje Rypdal, og Afric Pepperbird med Jan Garbarek. Da Afric Pepperbird nesten var ferdig; husket jeg at det var en plate med a–moll konserten av Edvard Grieg fra 1869 jeg hadde sammen med disse platene. Og jeg fant plata på Google Bilder, ved å se etter vinyl cover.
Onsdag 6. november fra 22:30 til 24:00; da jeg hørte på musikken fra den plata, og den nesten var ferdig, husket jeg navnet på et stykke jeg spilte på pianoet i 1972, av Edvard Grieg, Vektersang; Lyriske Stykker, Op. 12, No. 3. Jeg hadde lært meg å spille det stykket helt av meg selv.
Jeg har spilt dette stykket om igjen og om igjen i timevis og dagevis, og husket mer og mer fra minutt til minutt. Det var noteheftet Lyriske Stykker Bok 1 Opus 12 jeg hadde.
1. Arietta
2. Vals
3. Vektersang
4. Alvedans
5. Folkevise
6. Norsk
7. Albumblad
8. Fedrelandssang
Jeg spilte noen av disse stykkene.
Før dette, tidligere den kvelden; hadde jeg også begynt å huske lukten av olja til blokkfløyta, som var fløyta jeg også hadde. Og etter at jeg husket den lukta, husket jeg fløyta.
Senere gikk jeg også til en pianolærer, der jeg blant andre ting, spilte Til Elise av Ludwig van Beethoven. Men dette sluttet da livet mitt forandret seg.
Jeg liker klassisk musikk. Klassisk musikk er typisk skrevet av komponisten. Det er et stille resultat av komponistens tanker. På den måten blir musikken stille komponert i komponistens sinn. Den har ikke blitt hørt, før den har blitt spilt. Forskjellige toner og instrumenter, også noen ganger ord og stemmer; har blitt satt sammen inni komponistens lydløse hode. Dette fører til en musikk som først er tenkt ut; og etterpå blir det som stille har blitt tenkt ut, spilt og hørt. Det vi da hører, er hva komponistens stille sinn har spilt. Denne typen musikk er noe spesielt, og jeg liker den veldig mye. Men jeg liker også all annen slags musikk. Jeg hadde mye klassisk musikk på syttitallet, både på plater og på båndopptakeren.
Å huske dette, er noe som bringer meg i kontakt med meg selv, på en sterk måte. Alt dette har kommet fra innsiden av meg. Og etter å huske disse tingene; tenker jeg at jeg har fått en veldig god posisjon overfor min situasjon, og jeg har fått det beste utgangspunktet til å begynne å finne ut om hva det er mulig for meg å f inne ut, angående hva som har hendt med meg.
David H. Hegg