www.davidhegg.org

Lørdag 12. april 2014

Jeg tjener til livets opphold ved å dele ut aviser. Jeg gjør dette arbeidet til fots. Jeg har ofte funnet ut at den fysiske aktiviteten får meg til å tenke litt videre. Det kan også noen ganger få frem noen få nye konklusjoner, og noen nye måter å sammenligne ting på, og få meg til å se hvordan disse tingene kan ha noe med hverandre å gjøre. Dette skjer når jeg føler at tilstanden min er god og utøver aktiv energi; kanskje også rett etterpå, som om jeg har nådd toppen av energi, og har begynt på veien nedover igjen, når energien begynner å bli brukt opp. Dette er noe normalt, som jeg normalt ikke bryr meg om. Men denne gangen, skriver jeg noen få ord om det; før jeg også skriver noen få ord om noen tanker som kom opp i mitt sinn denne gangen.

Først (dette var ikke de første tankene, men jeg setter det først her); i dag synes det tydelig for meg, at metoden med å bruke mental kontroll, som er blitt brukt mot meg; er som dette: Denne metoden påvirker menneskets underbevissthet på en måte, som bevisstheten og hukommelsen ikke kjenner noe til. Så, det synes som, at det er umulig å huske, hva som er blitt gjort mot en selv med denne metoden.

Å vite om dette, er viktig; fordi det er viktig å vite riktig om sånne ting, som vi ønsker å finne ut om. Ved å vite dette, vet vi noe riktig om hva det er som disse forbryterne gjør. Og det er viktig å vite riktig, for å bli i stand til å finne ut mer om sånne ting.

Det neste (som var det første jeg tenkte på); er en sammenligning mellom to ting: Disse to tingene; er en hukommelses‐hallusinasjon som jeg har hatt, og noe lignende som har å gjøre med noe, som har hendt et annet sted. Jeg tenker at sånne hukommelses‐hallusinasjoner kan oppstå i ens sinn, en kortere eller lengre tid etter at disse forbryterne har brukt denne metoden på en selv. Og jeg tenker at det må være på grunn av noe de har sagt. Men dette er bare en, av mange ting jeg tenker det er mulig å gjøre med denne metoden. Denne sammenligningen får meg til å få et slags godt grep om hva som er blitt gjort mot meg, på den måten, at jeg føler, at min forståelse er i stand til å håndtere dette problemet for meg.

Sånne hukommelses‐hallusinasjoner begynner å utvikle seg i ens sinn, etter at det tilsynelatende skulle ha hendt. Det er ikke noe man ser. Det er noe man begynner og langsomt huske mer og mer. Og disse hukommelses‐hallusinasjonene er mer troverdige enn det som virkelig kan ha hendt. Og det er det ikke lett å forstå.

Disse to tingene er: 1. En hukommelses‐hallusinasjon som fikk meg til å flytte fra min kone i 1979. Ikke jeg, og ikke min kone; ønsket å bli skilt. Det var denne hukommelses‐hallusinasjonen som var årsaken, og det var om noe som aldri hendte. 2. Det neste; er hvordan Anders Behring Brevik, som utførte terrorhandlingen i Norge 22. juli 2011; fortalte at han hadde en avtale med andre riddere. Jeg ser disse to tingene som lignende ting. Møtet med disse ridderne, er en sånn hukommelses‐hallusinasjon, og det har aldri hendt. Begge disse to hukommelses‐hallusinasjonene førte til handlinger, bare basert på disse hukommelses‐hallusinasjonene. I prinsippet, er disse to hendelsene av det samme slaget; men resultatene er forskjellige.

Den hukommelses‐hallusinasjonen som fikk meg til å flytte i 1979; var at min kone ropte ut, at hun ville bli skilt mens datteren vår satt på gulvet og lekte. Og jeg tenkte at jeg måtte ta meg av, at datteren vår ikke måtte vokse opp i et sånt hjem, så jeg måtte flytte, men jeg ville ikke snakke om det.

Anders Behring Brevik har hatt en hukommelses‐hallusinasjon om at han har møtt andre riddere. Sannsynligvis kan de ha gitt hverandre løfter og sverget troskap til det de skal gjøre; som etterpå ble noe han måtte rette seg etter. Tunge byrder hadde blitt lagt på hans skuldre, som ha ville utføre. Men dette har aldri hendt. (Selvfølgelig vet ikke jeg noe sikkert om dette, men det ser sannsynlig ut for meg, at det må være noe som dette.)

Disse to tingen stemmer med hverandre. Det er den samme teknikken som er brukt.

Jeg har veldig mye å arbeide med, angående dette. Men kanskje dette vil bli noen av de avsluttende ordene, når jeg er ferdig med alt av det. Nå må jeg begynne med dette mye mer tidkrevende arbeidet.

David H. Hegg