www.davidhegg.org

Lørdag 14. juni 2014

I den forrige beskjeden, torsdag 12. juni; skrev jeg om den psykiatriske poliklinikken jeg gikk til i 1978. Angående det; er det også av betydning, at det var en sosionom jeg hadde kontakt med der, ikke en doktor, psykiater, psykolog, eller noe lignende. Denne sosionomen, arbeidet vanligvis på et sosialkontor, og hadde en slags utplassering, fortsatt en ansatt på dette sosialkontoret, som var på denne psykiatriske poliklinikken for å lære av det. Da denne personen snakket med meg; var det en psykolog som gav opplæring og fulgte opp denne personen angående å snakke med meg. På dette stedet, arbeidet denne sosionomen i et team med doktorer, psykiatere, psykologer, og kanskje andre ting.

Mitt problem var at jeg ikke kunne sove. Og da jeg arbeidet som elektriker, på en byggeplass på den tiden; ble jeg mer og mer utslitt. Den første ganen jeg gikk til doktoren, hadde dette blitt verre og verre i mange måneder. I månedsvis hadde jeg sovet omkring en time hver dag, og til slutt hadde jeg blitt for mye utmattet. Hver gang jeg begynte å arbeide igjen, begynte dette å bli sånn igjen.

Da jeg var sykmeldt, ble det bedre, fordi jeg typisk begynte å sove om morgenen, etter å ha ligget i senga hele natta. Før jeg sovnet hadde jeg vært urolig og snudd meg rundt og rundt uten å ligge stille. Dette var på den tiden noe jeg ikke forstod hva kunne være. Først gikk jeg til doktoren for å få sovepiller, men doktoren forsøkte å finne en annen løsning på problemet. Når jeg senere av og til fikk sovepiller, virket de ikke, det kunne til og med bli mye verre. Så dette hadde blitt vanskelig for meg.

Da jeg begynte å arbeide som avisbud, 28. september 1978; ble dette problemet forferdelig. Men fordi den arbeidstiden bare var kort, omtrent tre timer, var jeg i stand til å klare det. En kort tid etter dette, ble vi separert og skilt. Jeg hadde vikariater som skolevaktmester der jeg hadde mange forskjellige ting å gjøre; se etter bygningen og skolemateriellet, jo mer jeg ville gjøre, jo mer hadde jeg å gjøre; og jeg ble langsomt bedre igjen. Men på den tiden; var jeg ensom og fylt av sterk psykisk pine fordi vi var blitt skilt.

David H. Hegg