www.davidhegg.org

Søndag 15. juni 2014

Nå har det gått tre måneder over den tidsfristen, som jeg i fjor satte opp for å holde dette året. Da jeg skulle begynne å arbeide mer sammenhengende og systematisk. Men denne overtiden har vært nyttig. Hele tiden mens jeg har arbeidet med dette, har jeg forsøkt å tvinge meg selv til å klare det. Det har fått meg til å arbeide år etter år. I alle disse årene, har disse tidsfristene osv. vært noe jeg har anstrengt meg selv for å klare. På en illustrerende måte, kan det bli sammenlignet med å sette opp daglige etapper på lengre distanser enn jeg kan klare. Dette har ført til fremgang. Da jeg begynt med å forsøke å finne ut om dette i 1989 ‐ 1990; stod jeg overfor en ugjennomtrengelig mur av ingenting. De første etappene var viktige for å komme videre, enda de ikke i det hele tatt kunne vise hva jeg senere fant ut om. Derfor er jeg i dag virkelig ved et vendepunkt dette året, det er ikke noe tvil om det.

▪

I dag husker jeg en annen enkel detalj, som får meg enda mer til å føle at jeg får føttene på bakken, angående å huske riktig om hva som har hendt.

Tidlig da min kone og jeg var sammen, jeg tenker det var før vi ble gift; snakket vi om at vi kunne kjøpe en hund. Og vi tenkte at en cocker spaniel ville være den hunden vi ønsket å ha. En sånn hund er ikke så veldig stor, men den er allikevel stor nok til å være med på teltturer til skogs og fjells som vi likte å gjøre. Disse hundene er også lærenemme og liker å bli dressert. Det er også en typisk jakthund for småjakt, som kan bli opplært til mange andre ting også.

Min kone hadde en samojed hund, men vi tenkte at den hunden ville like best å være der den alltid hadde levd, hos hennes foreldre.

Mine besteforeldre hadde en skotsk fårehund som jeg kjente godt. Så vi var begge vant til hunder.

Dette kan se ut som noe uvesentlig; men det har en bemerkelsesverdig sterk betydning, angående hvordan jeg finner tilbake til utgangspunktet, før denne forbrytelsen med mental kontroll ble gjort mot meg.

Jeg ser på dette på to måter: Det er noe viktig å huske. Og det er viktig at jeg kan huske det; det viser en åpen forbindelse til den delen av livet mitt.

▪

Ved dette vendepunktet, før jeg begynner å arbeide mer systematisk og sammenhengende, tenker jeg at jeg skal skrive noen få ord om hva jeg har funnet ut.

Først noen få ord om disse hukommelsesbildene. Dette kan være noe som plutselig trer frem og kommer opp i ens sinn. Angående en situasjon som blir til i ens sinn; kan en person for eksempel, komme ut av ingenting. Forskjellige sånne hukommelseshallusinasjoner kan bli satt i system; for å få den påvirkede personen til å begynne å tenke, og på den måten forsterke inntrykket av at det er om noe riktig. Hvordan den påvirkede personen begynner å tenke og forsøker å finne ut om det, kan få personen til å bli sterkere påvirket og mer overbevist om at det er noe riktig.

Jeg tenker at disse påvirkningene i utgangspunktet er svake. Men angående det, tenker jeg også at disse svake påvirkningene har egenskapen; til å bli i stand til å ta kontroll over styrken og makten i mennesker, og på den måten bli veldig sterke. På denne måten, er ikke disse påvirkningene sterke i seg selv, men de kan bli i stand til å ta kontroll over menneskenes styrke og makt; og på en måte omdanne seg til en sterk del i menneskets sinn. Denne egenskapen ved denne mental kontroll teknikken, der et slags stoff eller stoffer også må være en del av det; kan kanskje være noe veldig typisk. Om denne forsterkningen ikke lykkes; da er kanskje en sånn påvirkning ikke så mye.

Om man begynner å tro på disse tingen, blir det sterkere og sterkere. Om man ikke begynner å tro på det, er det nærmest ikke noe, bare noen dumme hallusinasjoner.

På midten av nittitallet, fikk jeg noen reaksjoner som jeg på den tiden trodde var noen slags dødsstyringer, som hadde til hensikt å drepe meg. Dette var sterkt merkbare fysiske reaksjoner; som må være at det kan være mulig å oppnå det med denne metoden. En typisk reaksjon, var opplevelsen av å bli dratt sterkt ned mot bakken. Og jeg opplevde at jeg nesten mistet bevisstheten samtidig. Nå er jeg ikke sikker på hva det var, men jeg er sikker på at det var gjort av disse forbryterne, som bruker mental kontroll. Om dette var hallusinasjoner som de hadde forårsaket; da var disse hallusinasjonene veldig sterke. Jeg har også tenkt at det kan være på grunn av underbevisst angst, som jeg er blitt påvirket til. Dette var også noe som kanskje ble forsterket av hvordan jeg begynte å forholde meg angående det. Typisk tenker jeg at de har forsøkt å utmanøvrere mine egne måter å håndtere sånne ting på. Det var noe, som for noe tid ble sterkere og sterkere. Og jeg tenkte at det ikke var noe å spøke med. Jeg forsøkte å finne ut om hva det kunne være. Men i dag tenker jeg at dette kanskje var noe, som skulle få meg til å begynne å tenke feil, om hva som er blitt gjort med meg. Men allikevel; vil jeg advare folk mot å provosere dette for mye, om det skulle hende noe som dette. Det er bedre å bruke tiden, noen år. Men også noen minutter og timer kan svekke dette. Å gjøre noe annet og bruke alle ens tanker på det, var noe som hjalp. For meg ble det på et punkt veldig vanskelig å klare disse tingene.

Kanskje bare ved å bruke ord som "denne funksjonen står alltid over dine egne tanker", kan de forandre alt et menneske begynner å tenke. Men min situasjon viser, at det kan være mulig å bryte ned alt de har gjort. Og jo mer vi vet og forstår om dette, jo mer kan vi klare det.

Det å tvinge seg selv til å klare å gjøre ting, er også noe jeg tenker at disse forbryterne påvirker folk til å gjøre, når de påvirker mennesker med denne metoden.

I tillegg til disse tingene; har jeg også en tydelig forståelse om at de har påvirket meg til å like eller mislike forskjellige personer, ideer, og andre ting. Men også angående dette, kan det være at det er nødvendig å forsterke sånne påvirkninger også, men i dag har jeg ikke noen ide om hvordan det kan bli gjort.

Jeg har også tenkt på at disse svake påvirkningene, også kan bli satt i system hos mange individer, som sammen forsterker hele situasjonen ved dem alle. De kan forsterke hverandre, og bli som om et jerngrep har tatt kontroll over dem alle, enda disse påvirkningene i utgangspunktet var svake i hver av dem.

Jeg har også grunn til å tro at denne påvirkningen kan få folk til å tenke på spesielle ting, si ting, gjøre ting, osv., uten å ha noen ide om at noe, som dette er gjort i mot en selv.

Min situasjon er også at jeg i begynnelsen ble mer og mer ødelagt av å forsøke å finne ut om dette. Og jeg tenker det har vært planen mot meg.

Dette var noen får ord om hva jeg vet om disse tingene. Det er ingen tvil om at noe som dette er bitt gjort mot meg.

David H. Hegg