www.davidhegg.org

Mandag 16. juni 2014

I den forrige beskjeden, 15. juni, den tredje delen, det femte avsnittet; skrev jeg om noe jeg trodde var noen slags dødsstyringer. Reaksjonene angående dette var sammensatte; som om forskjellige ting skulle ta meg samtidig. Det kunne synes som jeg kunne dø, miste forstanden, ikke bli i stand til å tenke mer, bli bevisstløs, osv. Det hendte om igjen og om igjen, og ble verre og verre, alltid mest problematisk ute på jobben min som avisbud. Hjemme forsøkte jeg å fremprovosere det, for å finne ut om det, det ble aldri så problematisk som på jobben min. Men hver gang gjorde jeg jobben min som vanlig. Jeg sa ikke noe om dette til et eneste menneske, i den perioden. Jeg tenkte at ingen kunne forstå om dette, andre enn disse forbryterne som bruker mental kontroll. Jeg vil advare andre om dette, om noe som dette skulle hende. Det kan hende, at det var en slags felle, at jeg ønsket å finne ut om dette, det ble verre og verre, og var ikke lett å takle i det hele tatt til slutt. Bruk tiden, om noe som dette skulle hende, etter noen minutter, timer, og år; har jeg aldri hatt noen problemer med dette igjen. Konsentrer om noe annet, hele tiden, for en lang tidsperiode.

I det niende avsnittet i den samme tredje delen; skrev jeg også om at disse svake påvirkningene, også kan bli satt i system ved mange personer. Her har jeg laget et skjematisk bilde av en fastlåst situasjon, med åtte stridende parter, fanget i den onde sirkel. Et slags matematisk problem, som forårsaker farlige følelser. Nøyaktighet som matematisk presisjon, behøves for å forstå en sånn situasjon; ingen løgner.

Dette skjematiske bildet er bare noe jeg har laget for å gi dette problemet en mer synlig beskrivelse. Dette bildet er ikke et bilde av en sånn situasjon; det er bare et billedlig bilde å ta utgangspunkt i, for å bli i stand til å tenke på denne måten.

Jeg tenker at disse forbryterne lager til situasjoner, der vi ikke forstår hele greia. Om vi kan bli i stand til å begynne å forstå hele greia, da kan det bli lettere for oss å løse mange problemer. Folks dårlige følelser mot hverandre for eksempel, kan være et farlig problem for dem alle, som til slutt vil ødelegge for dem alle. Det vil ikke bli noen vinnere, bare tapere i konfliktene.

Min situasjon, som den var i 1986, var mest av alt et problem skapt av løgner. Kanskje det også kan være noe viktig i andre situasjoner. Uten løgnene, hadde det bare vært små problemer angående min situasjon i 1986, ikke store problemer.

David H. Hegg