www.davidhegg.org

Tirsdag 17. juni 2014

I den forrige beskjeden i går, skrev jeg om noe jeg tenkte at var noen slags dødsstyringer. Angående sånne ting; kan jeg opplyse om at absolutt alle ting som er som dette, alltid har forsvunnet igjen ganske fort. Ikke en eneste sånn ting har blitt problematisk for mer enn en kort tidsperiode.

Det har alltid vært som noe, som har toppet seg opp for et øyeblikk; mest problematisk i noen minutter, og ikke noe for mer enn en halvtime til to timer. Men da også mest vanskelig i noen få minutter. Det har vært mulig å alltid stole på, at sånne ting hver eneste gang, avtar igjen veldig fort.

Det har vært som om det er mulig å forårsake sterke reaksjoner i et kort øyeblikk, men ikke for en lang tidsperiode. Det kan bli sammenlignet med noe som er problematisk; men som er på en måte, man vet at man vil klare, fordi det må slutte igjen. Man kan være rolig og tenke på at man vet, at det ikke kan fortsette i veldig lang tid. Disse tingene har ikke den muligheten.

Jeg har også tenkt på at denne situasjonen som jeg har opplevd; er en del av en oppbygd tillaget desinformasjon, som jeg skal kjempe i mot og bare finne ut feil ting. Som om de har laget en veldig vanskelig gåte til meg, med et svar de også har laget, som bare er totalt feil alt sammen. Dette er noe jeg nå er mer og mer tilbøyelig til å tenke at det kan være; bare en del i en sammensatt desinformasjon. Men jeg kan ikke huske hva disse forbryterne virkelig har gjort mot meg, det er det som er riktig.

Det var også da det hadde begynt å snø, og en av andre tanker, som poppet opp i mitt sinn, var "snøen faller ned på din kalde grav". Hele tiden oppførte jeg meg totalt rolig, følelsen av fare gjorde meg veldig rolig, og klar og tydelig i tankene mine. Og jeg tenkte at jeg måtte forsøke å gjøre de riktige tingene fra sekund til sekund. Bli ikke redd, redselen i seg selv kan være farlig, tenkte jeg. Jeg forsøkte å finne ut hva slags ord det var, som kunne ha forårsaket dette, og forskjellige dødelige uttalelser kom opp i mitt sinn. Men jeg tenker de kan ha gjort mer en bare sånne ting, ting jeg ikke husker hva har vært.

Det som kom opp i mitt sinn, kan til og med være kamuflering av hva som virkelig er blitt gjort, for å forårsake dette. Noe jeg ikke vet noe om.

Dette viser at det er mulig å forårsake veldig sterke reaksjoner med denne metoden, men bare for et kort øyeblikk. I andre sammenhenger, kan sånne korte øyeblikk hatt til hensikt å forandre ens forståelse, oppførsel, eller noe lignende. Det kan også være litt forskjellig, men alltid noe som topper seg opp for et øyeblikk; raseri, glede, hat, kjærlighet, osv.

Generelt; har jeg bare virkelig begynt å forstå noe riktig, ved å forstå om hva som har hendt, etter at det er blitt ganske mye; ikke fra hva som hender i det øyeblikket det hender. Det er som til slutt; noe lignende til å summere opp et svar.

▪

Hele tiden jeg har vært opptatt med dette; har jeg tenkt at disse forbryterne ødelegger det som vi mennesker begynte å forstå om vår historie, våre samfunn, menneskeheten, osv. Vi hadde begynt å finne ut om mange feil ting som hadde utviklet seg i våre samfunn; det er ikke vanskelig i det hele tatt, å finne eksempler på hva disse gale tingene var. Og jeg har hele tiden tenkt; at dette er det disse forbryterne ødelegger. Men som jeg mange ganger har skrevet, jeg har ingen informasjon om hva disse forbryterne virkelig gjør, og hvorfor de gjør det.

▪

Nå må jeg forandre på min måte å arbeide med disse tingene på. Først av alt, må jeg ordne til leiligheten min, som jeg i lang tid har planlagt å gjøre. Det vil ikke ta mer enn noen få uker. Etter det, må jeg arbeide i mye lengre sammenhenger med dette, enn det jeg har gjort i disse korte beskjedene. Disse beskjedene har blitt skrevet i løpet av en periode der jeg virkelig begynte å forstå noe riktig, de siste 15 månedene. Og noen av beskjedene er skrevet mens ting hendte angående hvordan ting forandret seg i mine indre sammenhenger.

I stedet for å begynne å skrive om hvor dårlig folk har oppført seg mot meg; må min utfordring være å begynne å finne ut det jeg kan klare, angående hvordan disse forbryterne som bruker mental kontroll, kan ha gjort folk så dårlige. Dette er en matematisk måte å ha et nøkternt forhold til problemet på; som også er en av mine spesielle personlige egenskaper. Følelser kan være så feil; å tenke mer som en snill maskin, er det jeg vil forsøke å gjøre.

Jeg har aldri vært en vanlig alminnelig person. Jeg har aldri tenkt som det, vært som det, eller oppført meg som det. Så kanskje; har det vært umulig for disse forbryterne å beregne hva jeg vil gjøre. Jeg er absolutt sikker på at det jeg nå gjør, ikke har vært deres plan.

Det er det de i hemmelighet får andre mennesker til å gjøre, som er farlig; ikke de selv. Jeg er ikke redd dem i det hele tatt.

Jeg tror ikke de kan gjøre så mye skade mot mennesker som virkelig vet noe om hva de gjør; de må alltid klare å forårsake noen slags sterke vrangforestillinger og lignende for å lykkes. Om folk forstår om det, er det mye vanskeligere for dem å forårsake noe i det hele tatt mer. De er som svake, men ondskapsfulle, psykologiske svindlere.

For å være absolutt ærlig; om disse forbryterne vet om meg, tenker jeg at alle av dem er mer redd meg, enn jeg er av dem. Og dette er virkelig det jeg tenker. Jeg tenker at disse forbryterne er de svakeste personen som noen gang vil være til. Men jeg tenker også at de sannsynligvis ikke vet om meg. De har glemt meg, etter at de gjorde disse tingene mot meg; det er det jeg tenker. Men jeg vet ikke. Dette har blitt mye for meg; men ingenting for dem.

▪

Jeg tenker at vår eksistens har en mening. Men vi vet ikke hva den meningen er. Alt må ha en årsak, også vårt univers og denne verden. Men en slags årsak må være evig, fordi ingenting blir til av ingenting. Og det er noe vi ikke forstår hva er. Det eksisterer mer enn vi forstår.

David H. Hegg