www.davidhegg.org

Mandag 7. juli 2014

Nå har jeg sett den berømte science ficxtion filmen"2001: en romodyssé" av Stanley Kubrick, fra 1968, på DVD; ni ganger de nærmeste dagene. En venn og jeg gikk til en kino her i Norge, og så den filmen da den akkurat hadde blitt ferdig, omkring den tiden i 1968 eller kanskje 1969.

Da jeg så denne filmen ni ganger nå, fikk jeg hver gang nye inntrykk av det. De siste av disse ni gangene, ga filmen meg inntrykk om noe disse forbryterne som bruker mental kontroll, sa til meg da de påvirket meg. Og jeg husker, at det var der jeg har skrevet om før. I en bank i 1976, i toppetasjen i den bygningen.

Jeg skriver dette, på grunn av hva jeg husker:

Noen sa til meg: "Der borte sitter Djevelen. Den som står her, er vår Herre. Og jeg er en liten luring, som har lurt deg hit, så du gikk i fella. Og på grunn av dette, har du nå blitt så redd, at du ..."

Denne science fiction filmen er om at folk er påvirket av noe, som ser ut som store steintavler, som jeg assosierer med Moses og steintavlene. Men disse tavlene har ingen tekst, ingen ord skrevet på dem. De opptrer fire gagner i filmen, og vi får ikke vite hva det er med disse steintavlene; men det er vist at disse steintavlene tar kontroll over mennesker.

I mitt sinn, er det som om disse forbryterne sier til meg: "En dag skal vi ha fått folk til å tro, at det er på den måten. At noe de ikke vet hva er, har kontroll over dem. Og du skal hjelpe oss med det, her skal du få noe å finne ut om ..."

Til slutt, blir en astronaut dratt inn i et slags kraftig dragsug i universet, som astronauten ikke kan gjøre noe med. Der dette ender, opptrer en steintavle for siste gang i filmen. Og steintavlen har kontroll over astronauten. Og det kommer også opp i mitt sinn, at disse forbryterne sier: "Nå er du på det stedet, der den astronauten var. Et sted du ikke vet hvor er. Der er vi nå. ..."

Jeg har ingen sikkerhet for, at dette er riktig, det er umulig for meg. Men det er noe med dette. Derfor skriver jeg om det her. Disse beskjedne har på en måte, blitt en slags dagbok om hva som hender med meg angående dette, de siste 15 månedene. Om dette er noe riktig, tenker jeg at det er fordi de hadde funnet ut, at jeg hadde vært på den filmen.

Jeg tenker også at de kan ha påvirket til science fiction bøker og filmer generelt. Hvordan det er med nøyaktig denne filmen, tenker jeg at kan være forskjellige ting. Det er mange måter å påvirke på, angående noe som dette; lage trender, lage tenkemåter, mer presise påvirkninger, etc. Det kan ha blitt gjort på mange måter. Science fiction kan også ha oppstått som en reaksjon. En hensikt med science fiction, kan være å ta oppmerksomheten vekk fra hva disse forbryterne gjør, og bringe oppmerksomheten ut i rommet isteden.

Jeg skriver om dette, fordi det ble noe med det. Det ble noe jeg begynte å tenke at kanskje kunne være noe. Men det er umulig for meg å bli sikker, om noe angående dette. Jeg kan bare bli sikker på at de har gjort noe mot meg, det er det jeg er sikker på; men jeg er ikke sikker på hva de har gjort i mot meg.

Men disse tingene jeg har skrevet om her, ble noe jeg oppfattet som litt mer, en bare tilfeldigheter.

Før jeg så denne DVDen, husket jeg bare at denne filmen var om et romskip, og ikke noe annet. Etter at jeg så på filmen igjen, husket jeg det. Men så hendte det noe typisk, som har hendt forskjellige andre gagner også. Da jeg så filmsekvensene, kom hukommelsen opp i mitt sinn og forsvant, som om det er at jeg skal glemme det jeg husker. Men dette blir rart nå, det virker ikke mer, men dette er noe jeg har funnet ut igjen og igjen om forskjellige ting jeg har husket.

Det kan også være, at denne filmen bringer disse tingene ut av mitt sinn, fordi filmen er om sånne ting. På den måten, har filmen hentet ut hva disse forbryterne har gjort mot meg. Den kan også være noe som bare har å gjøre med hva det er. Men jeg tenker det kan være, at disse forbryterne har funnet ut at jeg visste om denne filmen, og så begynt å snakke om noe angående det. Det er umulig for meg å bli sikker om sånne ting.

Dette har ført meg til en mer harmonisk tilstand, enn før dette. Og min tilstand i dag, er veldig god. Jeg tenker at det også er, at disse forbrytelsene mot meg har blitt mislykkede.

Etter at jeg hadde sett denne filmen ni ganger; så jeg på filmen "Pat Garrett og Billy the Kid" av Sam Peckinpah fra 1973, på DVD; som jeg også hadde sett sammen med en venn, da den var ny på den tiden. Og det var fullstendig normalt å se den filmen igjen. Så denne andre filmen fra 1968, har vært noe veldig uvanlig angående hvordan det var å se den filmen igjen. Ingen andre filmer har vært på den måten. Det hadde også å gjøre med forskjellige reaksjoner som forandret seg. Først mange ideer om filmen. Så motvilje mot filmen. Etter det, begynte jeg å forbinde filmen til disse forbryterne. Og etter det igjen, begynte jeg å huske noen ord som disse forbryterne hadde sagt til meg. Hver gang tenkte jeg, at fordi det kommer mer og mer, ser jeg den en gagn til. Og det forandret seg og forandret seg hver gang.

David H. Hegg