www.davidhegg.org

Torsdag 24. juli 2014

Nå har jeg et eksempel; på hvordan jeg fortsatt, på det nåværende tidspunkt, oppdager noe som kan ha blitt gjort mot meg; angående denne påvirkningen med mental kontroll. Og dette er virkelig noe som er veldig vanskelig for meg å finne ut om. Jeg har vært så sikker på at dette hadde hendt, men nå tenker jeg at det er litt for mye oppspinn omkring dette. Det passer også inn; angående hvordan alt dette har blitt gjort mot meg.

Det har hendt etter at jeg for noen uker, har vært interessert i penger jeg brukte før, for å påvirke meg selv til å få tilbake hukommelsen fra den samme tiden. Som denne mynten fra 1972 (bronse, 1.6 cm). Dette er 1 øre, den minste enheten i det norske pengesystemet. 1 krone (1 kr) er 100 øre. 1 øre mynter ble tatt ut av bruk i 1975. O med V inni, står for Kong Olav 5., 1903 ‐ 1991. Han ble født to år før hans far, Kong Haakon 7., ble den norske kongen i 1905. Tiden før det, hadde Norge vært i union med Sverige, og delvis vært underordnet Sverige (ikke fullstendig). Fra 2012, er 1 krone (1 kr) (fortsatt 100 øre) den minste mynten i det norske pengesystemet.

Denne nye oppdagelsen, er noe som jeg bare skal bruke noen få ord på, på dette tidspunktet.

Dette er et hallusinert hukommelsesbilde, eller film, som jeg har skrevet om før. Noe jeg er påvirket til å tro at har hendt, som ikke har hendt. Det er på denne måten:

Da jeg var et barn, var jeg i dagligvarebutikken. Der var det en liten seksjon for andre ting enn dagligvarer. Jeg ønsket å kjøpe en lommebok jeg fant i denne lille seksjonen i butikken.

Denne lommeboka var laget av gyllent lyst brunt skinn, spettet med små brune flekker. (Her er det som om noen sier: "Men det er noe lureri her, du skal aldri bli sikker på hvordan denne lommeboka så ut.") Lommeboka hadde et rom for pengesedler, og var foldet sammen til halv størrelse; med et rom på en av de indre halvsiden, for mynter. På den andre halvsiden, var det kanskje et gjennomsiktig plastvindu, men dette er utydelig. På den halve utside delen, var det preget et vikingskip med NORGE skrevet på seilet, skipet kom i retningen mot meg, når jeg så på lommeboka.

Jeg stod en lang stund og så på denne lommeboka. Jeg ønsket å finne ut om lommeboka passet i bukselomma mi; og puttet den i lomma mi for å finne ut om den hadde den riktige størrelsen. Da kom butikkeieren og trodde jeg stjal lommeboka. Jeg ble lei meg, og løp hjem. Da gikk moren min sammen med meg til butikken, og vi kjøpte lommeboka.

Senere mistet jeg denne lommeboka på en snarvei, opp en liten fjellknaus, gjennom en liten skog; en sti jeg brukte for å komme hjem fra den retningen. Den samme veien jeg kunne bruke til og fra skolen. Jeg kunne ikke finne den igjen. "Men det var ingen penger i den", sa jeg til moren min; så derfor var det ikke så ille. Det var ikke noe i lommeboka. Det er som om jeg har sett i den etter at jeg mistet den; åpnet den, og sett at den var tom. Eller at jeg på den måten, vet at den var tom.

Veldig kortfattet; tolker jeg nå dette hukommelsesbildet på denne måten: Jeg skal bruke alle pengene mine på de mest farlige våpen jeg kan finne. Vikingvåpen er bare begynnelsen.

Vikingtiden i Norden er fra omkring 800 til 1050 etter Kristi fødsel. Vikingene hadde en religion som beundret slåssing og dreping. De var flinke sjømenn; og kombinerte drap og plyndring med handel. Vikingene hadde forskjellige forferdelige våpen; jeg tenker spesielt på økser.

Som barn, hadde jeg en liten pengepung med ett rom, som jeg husker veldig bra; av brunt skinn med en glidelås. Denne pengepungen hadde et preget bilde på seg, og jeg tror det var av Oslo rådhus. Den andre lommeboka er noe mer luftig og utydelig, uten noe tydelig plass i min hukommelse. Men den feil hukommelsen om denne vikingskip lommeboka, er sterkere i min hukommelse; enn den riktige hukommelsen, om rådhus pengepungen. Det er ikke noe spesielt med rådhus pengepungen. Kanskje noe var skrevet på denne pengepungen også; f.eks. Oslo, men jeg husker ikke tydelig noe om det.

Som barn, hadde jeg også en sparebøsse fra banken, der jeg også hadde en sparebok. Banken hadde en nøkkel til sparebøssa. Og jeg husker at jeg var sammen med moren min i banken, hvor de åpnet sparebøssa, og satte pengene over til min bankkonto. Og jeg gikk hjem med mer penger i bankboka mi.

Det har vært uvanelig vanskelig å skrive denne teksten. Det har vært vanskelig for meg å få alle delene av teksten, med i teksten. Og jeg har gjort uvanlig mange feil, som jeg har måttet rette. Jeg har brukt to dager på denne teksten; andre ganger kan jeg skrive en tekst som dette, på omkring en time.

Jeg kan bare forstå om noe som dette. Det er den eneste måten jeg har for å finne ut om det på.

Disse hallusinerte hukommelsesbildene, eller filmene; er mer virkelige, og sterkere, i ens hukommelsen; enn den riktige hukommelsen. Jeg tenker at detaljerte beskrivelser, gjør dem tydeligere og sterkere i ens hukommelse; f.eks. gyllent lyst brunt skinn, spettet med små brune flekker. Det er også noe man gradvis begynner å huske, det er ikke noe man opplever at hender i nåtiden. Det første trinnet i disse hukommelsesbildene; gjør at de neste trinnene kommer som konsekvenser, på grunn av dette første trinnet. Det første trinnet, kan derfor være noe viktig i denne teknikken, for å få denne påvirkningen til å virke.

Om jeg ikke hadde hatt noen grunn til å begynne å forstå om noe som dette; hadde jeg aldri funnet ut om noe som dette. Typisk er ikke dette det hele, og jeg kan også forstå om det på en feil måte. Men jeg tenker at det er noe riktig med dette.

Dette kom opp i mitt sinn, da jeg i ukevis hadde konsentrert meg om pengene fra 60‐tallet og 70‐tallet. På den måten, kom det opp i mitt sinn da jeg var konsentrert om noe annet, som har å gjøre med dette.

David H. Hegg