www.davidhegg.org

Lørdag 16. august 2014

Etter de siste fem beskjedene, der jeg har skrevet om lommeboka jeg hadde før, (jeg tenker at jeg hadde den lommeboka i 1975). Har jeg etterpå begynt å tenke at jeg hadde et lite bilde, som brudebildet i beskjeden fredag 1. august, i plastikkvinduet i den lommeboka. Vi hadde mange små takkekort med det bildet på; for å sende til dem som hadde gitt oss presanger. Og jeg husker utydelig, at jeg puttet et av disse bildene i plastikkvinduet i den lommeboka. Min kone på den tiden hadde sydd brudekjolen hun har på seg, med en enkel gammel symaskin.

Dette brudebildet i plastikkvinduet i den lommeboka, har langsomt blitt noe som jeg har begynt å tenke, at kan være noe sentralt angående denne påvirkningen mot meg. Jeg tenker at familien min var det viktigste for meg på den tiden.

▪

Etter dette; fikk jeg noen tanker om en billedlig beskrivelse, som dette:

Du ser en stein på bakken, og du tenker; det er en tilfeldighet at steinen ligger der. Men når du senere finner ut, at steinen var den første steinen, til et hus som ble bygd; da forstår du, at steinen var plassert der med en hensikt for det.

▪

En annen billedlig beskrivelse etter dette; er denne:

En stein som faller ut av veggen til et hus; er begynnelsen på at hele huset vill falle sammen, (om det ikke repareres).

▪

Jeg har også tenkt på at politikk, og andre ting også, rett etter 1900; handlet om å finne ut hva som er sant. Og at disse forbryterne, blant annet, kanskje har forandret det til å bli retorikk om å lage illusjoner.

▪

I beskjeden mandag 7. juli, skrev jeg om filmen "2001: en romodyssé" fra 1968. Jeg skrev også om at jeg hadde sett filmen "Pat Garrett og Billy the Kid" fra 1973, da jeg var en ungdom.

Nå tenker jeg at all skytingen i den filmen, kan være noe disse forbryterne har brukt i sin påvirkning mot meg. Jeg vet ikke. Jeg har fått tanker om at de har sagt til meg; at jeg skal tro at jeg er Billy the Kid, men jeg er Pat Garrett, og det er noe jeg ikke vet noe om. Jeg husker ikke dette, det er bare tanker som kommer opp i hodet mitt.

David H. Hegg