www.davidhegg.org

Søndag 19. april 2015

Den siste uka har jeg vært enormt opptatt med piper og pipetobakker; og pipene jeg hadde før, da jeg var en ungdom. Nedenfor er det et bilde av en type rulletobakk jeg røyka i noe tid. Dette er viktig, fordi disse forbryterne har påvirket meg til å huske fullstendig feil om alle sånne ting fa min fortid. I løpet av den tiden jeg brukte denne rulletobakken, har de påvirket meg til å huske at jeg brukte en pipe jeg aldri hadde. Sånne ting fungerer som avsporinger for hukommelsen; og fører en ut av det som er riktig, inn i ingenting, hvor en totalt annerledes person enn den som jeg var, begynner å tre frem for min hukommelse.

Denne uka har det vært mye for meg, angående piper og pipetobakker. Og jeg forstår at jeg ble introdusert for piperøyking fra mine første dager på Jorden. Jeg satt på fanget til bestefedrene mine mens de røyka pipene sine. Jeg kan huske at jeg ble interessert i pipene da jeg bare var noen få år gammel. Både piperøyking og sigarrøyking var forbundet med mye glede og hygge hele tiden gjennom min oppvekst. Så nå forstår jeg at det har vært veldig mye sånne ting angående piper og tobakker i mitt tidlige liv.

For å skrive noe av interesse, i denne anledning; kan jeg skrive om, at jeg har tenkt på hvordan disse falske hukommelsesbildene, tvinger en selv til å huske disse falske hukommelsesbildene. Dette er gjort på den måten, man er tvunget til å huske disse falske hukommelsesbildene.

Det er vanskelig med disse falske hukommelsesbildene. Fordi de blir så veldig klare og tydelige. Jeg har også erfart at disse hukommelsesbildene, typisk er satt sammen av forskjellige deler, som gir disse falske hukommelsene noen flere holdepunkter. Disse tingene er noe man normalt ville ha tenkt, at fungerer som beviser; men isteden fungerer de som forsterkninger av feil hukommelse. Sånne ting kan være; at andre personer også gjør noe eller sier noe, og begge deler, angående hva det handler om, som gjør det falske hukommelsesbildet enda mer troverdig.

I en lang tid nå, har jeg forstått det; at disse falske hukommelsesbildene, typisk er mer tydelige enn de riktige hukommelsene. Og ved å forstå mer og mer om dette, har det blitt mulig for meg å mer og mer finne ut riktig. Typisk er det mulig å finne ut så mye, at disse falske hukommelsesbildene blir mer og mer usannsynlige. Disse falske hukommelsesbildene kan også typisk ofte være noe som i seg selv er for mye utrolig.

Da jeg mer husker riktig om hele bildet om hele mitt liv; blir alle disse tingene mer og mer mulig for meg å finne ut riktig om.

David H. Hegg