www.davidhegg.org

Mandag 27. april 2015

I beskjedene 21. april og 23. april; skriver jeg om hukommelsesbildet angående en billig filterpipe, med et pipehode som kunne bli skrudd av og på. I dette hukommelsesbildet, var det også at denne pipa ble kjøpt i en skinnende svart billig eske, med et plastikkvindu som om det var et leketøy for barn. Det var også to pipehoder, til ett rett piperør; et svart sandblåst, og et mørkt brunt. Men når jeg begynner å konsentrere meg om det, forandrer og forandrer det seg. Jeg skal ikke bli i stand til å finne ut noe riktig, fordi det er et falskt hukommelsesbilde de har påvirket meg til å få.

Jeg har forkortet alt av dette, derfor utelot jeg disse tingene jeg skriver om her. Men jeg kan ikke få nøyaktig denne pipa ut av tankene. Det fortsetter å være noe, som det er noe mer med, i forbindelse med denne påvirkningen som jeg har blitt utsatt for.

Jeg kan også innskyte; at den lange pipa, med et rør i mellom hodet og munnstykket; den pipa hadde blitt eldre i mitt sinn. Røret hadde bleknet litt, på litt ulike måter; i endene av mellomrøret, etc. Men jeg kan ikke huske at den var helt ny. Dette er noe som gjør et sånt hukommelsesbilde troverdig. Og sånne ting er noe typisk på mange forskjellige måter, angående disse hukommelsesbildene. Mange ganger er sånne hukommelsesbilder laget til, med forskjellige ting, som skal virke, som bekreftelser for hverandre.

Hva er denne uroen i mitt sinn? Jeg spør meg selv det spørsmålet akkurat nå. Jeg tenker; er det en følelse, som det kan bli mulig å stole på, så det er mulig å finne ut mer? Men etter det, tenker jeg; disse forbryterne kan forårsake følelser, så det blir feil følelser som villeder en selv. Er det tanker; som det er mulig å stole på? Men disse forbryterne kan forårsake tanker også; som blir noe villedende. Hva kan det være; som kan forårsake disse mulighetene til å finne ut om disse påvirkningene. Og etter at jeg har skrevet om dette til hit, begynner jeg å tenke; at det er fordi jeg har vært så detaljert og nøyaktig, angående å finne ut om hva det var som er riktig. Fordi jeg har funnet ut detaljert og nøyaktig om mange ting, passer ikke disse falske hukommelsesbildene inn mer.

Den neste problemstillingen til problemet, er; jeg kunne også ha vært så detaljert og nøyaktig med å tro på disse falske hukommelsesbildene. Hva er det, som har forårsaket at jeg har blitt i stand til å finne ut riktig om disse tingene? Det spørsmålet er stilt; og jeg forsøker å finne et svar. Det første jeg tenker på, er at jeg alltid har tenkt på disse tingene på en måte, der jeg tenker på at de ønsker å lure meg. Jeg tenker på det hele tiden. Det neste er; at jeg hele tiden har gjennomgått alt mulig ned til hver minste detalj. Jeg har ikke trodd på hva jeg tenker, føler, og husker.

Hele tiden har jeg forstått at jeg må komme bak hvordan disse påvirkningene lurer meg. Og jeg har på mange måter tenkt at jeg må arbeide med dette som en maskin, som ikke gjør menneskelige feil. Det har vært å avsløre og avsløre og avsløre, alltid gjøre mer og mer og mer. Alltid være rolig og balansert, aldri tro på mitt eget raseri, disse forbryterne har ønsket at jeg skal bli sint på den måten de ønsker. Jeg har også alltid forstått at de har påvirket meg til å få alle slags feil følelser, som bare motiverer meg på en forferdelig feil måte, etc. Jeg har alltid hatt fokuset mitt på disse forbryterne; dem, dem, dem; slutt aldri å ha det fokuset, det er dem, dem, dem.

Å kjempe mot dem, er mye å kjempe i mot hvordan de har påvirket meg, hvordan disse påvirkningene gir meg alle slags feil følelser og tanker. Jeg har aldri sluttet å se på det på den måten. Men dette er ikke det samme som et kamp; det handler mye mer om å mestre sine egne følelser, spesielt farlige følelser, og å forstå og finne ut, etc. Disse forbryterne kjemper ikke selv, de får alle av oss til å kjempe mot hverandre, derfor er vår kamp mot dem, mye inni alle av oss. Vi må forstå om hvordan dette virker inne oss selv.

Jeg har gått bakover; istedenfor forover. Jeg har tenkt på at jeg skal finne ut hva de har gjort mot meg; istedenfor å bli det de har ønsket at jeg skal bli.

Jeg har beveget meg mot begynnelsen; istedenfor mot slutten. Derfor er jeg i dag så langt vekk fra slutten, som det er mulig å være. Dette er også noe jeg tydelig har tenkt på, at er noe jeg må gjøre, som en nødvendig taktisk manøver. Fordi, når jeg gjør det; kan jeg være sikker på at jeg aldri vill bli det de har ønsket. Men det har vært tilløp til påvirkninger, for å forsøke å lure meg vekk fra denne taktikken også; uriktige ting, som plutselig synes å være noe riktig.

Å være så alene; har to sider i mitt tilfelle. Det skulle ha beskyttet disse påvirkningene fra å bli stoppet. Men i mitt tilfelle; har det gjort det mulig for meg å finne ut riktig. Ingen andre hadde vært i stand til å hjelpe meg med det; fordi dette er noe ukjent. Om noen tror at det har vært lett; så tror de mer feil enn de kan forstå. Det har ikke vært lett. Men det har heller ikke vært umulig.

Dette viser også at det kan være mulig å skrive om noe, så skrivingen blir en måt å finne ut om mer på. Ens tanker blir systematisert, på en måte, som gjør det mulig å komme videre.

Det er noe mer, med nøyaktig denne pipa. Hvorfor to hoder? Jeg kan ikke få det ut av mine tanker. Esken med plastikkvinduet, er enkelt å forstå; det skal se ut som et leketøy. Men hvorfor to pipehoder? Det første jeg tenker; er at det er fordi det skal bli som to piper, som om jeg hadde mer enn en pipe. Det var utenkelig for meg, å ha mer enn en pipe. Det neste jeg tenker, er; at det skal påvirke meg, til en dag, å ønske å finne en sånn pipe igjen, enda jeg i mellomtiden ikke likte denne plastikkpipa.

Jeg skal ønske å finne en sånn pipe igjen; i forbindelse med at jeg skal ønske å finne forskjellige ting tilbake igjen. Og alle disse tingene skulle da ha blitt feil, basert på disse falske hukommelsesbildene om alle sånne ting. Det skulle ha vært angående LP‐platene mine, pipene mine, og om andre ting. Jeg skulle ha funnet ut om en fortid, som disse forbryterne hadde forandret i min hukommelse. Angående piper, tenker jeg at jeg skulle ha blitt mye mer interessert i piper, enn det jeg opprinnelig var på syttitalet. Ved å kjøpe en sånn pipe igjen, skulle det først ha vært ett piperør til to pipehoder; men etter det, et piperør mer til den andre pipa også. Denne interessen for piper, skulle ha påvirket meg til å kjøpe mange piper, og fått meg til å røyke mye mer enn jeg opprinelig hadde ønsket å gjøre.

Jeg tenker at dette er fordi de ønsker å ødelegge min personlighet; og etter det, er hensikten å bygge opp igjen en totalt annerledes personlighet. Det kan også se ut som, at jeg er påvirket til enten å røyke for mye, eller ikke noe i det hele tatt; men jeg kan ikke bli helt sikker på sånne ting. Når jeg prøver å finne en grunn til det, tenker jeg at det er fordi de ønsker å ødelegge min personlighet, som opprinnelig var at jeg hadde noen tanker om å røyke lite grann. Jeg ønsket ikke å ha mer enn en pipe, å ha mer enn en pipe, var aldri i mine tanker. Så å forandre det, synes også som noe, som skal ødelegge min personlighet.

Og det er ikke bare ting. Alt mulig i meg skulle ha forandret seg; min forståelse om hva slags person jeg er, skulle ha forandret seg fullstendig. Min barndom, ungdomstid, og tidlige liv; skulle ha blitt noe totalt annerledes. Jeg skulle ha blitt noe omvendt, i forhold til hvem jeg var i 1976.

Jeg skulle også ha funnet ut feil om disse forbryterne, og jeg tenker at det også skulle ha blitt på en omvendt måte.

Men nå er jeg sikker på at jeg har funnet ut riktig om alt mulig angående meg selv; og også om disse forbryterne, men det er bare til en viss grad, det er umulig for meg å huske nøyaktig hva de har gjort mot meg.

▪

Den ene eller den andre ytterlighet, synes å være noe typisk med hvordan disse forbryterne gjør deres påvirkninger. Det ser ut som, at de forårsaker motsetninger; og ødelegger at forskjellige måter å tenke på, kan finne en felles enighet. Forskjellige grupper skal ødelegge hverandre på en negativ måte, istedenfor å inspirere hverandre på en positiv måte. Dette kan også være angående forskjellige måter å forstå og tenke på, om forskjellige ting.

Jeg lurer på om dette, kan være på grunn av at deres mål, er noe som er ytterliggående.

▪

Hva kan et liv være, når det er som dette? Et liv som dette, handler om å finne ut. En selv er blitt som en mulighet, til å finne ut om hva dette kan være. De har gjort dette mot meg, og på grunn av det, er det mulig for meg å finne ut noe om dem. Jeg ser på det som noe viktig å gjøre, og det gir mening til det. Fordi de har gjort dette mot meg; har det å finne ut om det, blitt meningen med livet mitt. Jeg kan vinne mot dem inni meg selv. De har ikke fått meg til å gjøre, det de til slutt, har ønsket at jeg skulle gjøre. Det er også noe viktig, det er viktig at jeg er blitt i stand til å forhindre det.

▪

Selv om piperøyk ikke er inhalert; er det fortsatt mulig å finne ut om alvorlige helsefarer angående dette, på internett; for alle deler av munnen. Det er også informasjon tilgjengelig om andre alvorlige helsefarer angående piperøyking, på Internett. Piperøyk kan også ha en tilbøyelighet til å bli for varm.

▪

Å bli avhengig av tobakksrøyking, er noe jeg har funnet ut at utvikler seg gradvis, i seks ulike trinn. Disse trinnene gjelder bare for tobakk, ikke andre ting:

1. Tar en røyk for første gang. Opplever ikke å måtte ha en røyk til. Men røyker allikevel lite grann dag etter dag. Men ikke nødvendigvis hver dag.

2. Begynner å like å røyke. En røyk er blitt noe godt. Det er ikke noe behov for en røyk. Men en røyk er blitt noe godt.

3. Å røyke, er noe som blir mer og mer godt. Liker bedre og bedre å røyke. Men har ingen tanker om å begynne å røyke regelmessig, Det bare er på den måten.

4. Det begynner å bli litt vanskelig å la det være. Ikke så mye, men lite grann. Det har også blitt litt behov for en røyk, etter at det er gått noe tid etter den forrige røyken. Ikke så mye, men det fører til røyk etter røyk, uten å tenke på det. Tenker ikke på, at dette kan bli et sterkere behov.

5. Det blir mer og mer vanskelig å la det være. I begynnelsen av dette trinnet, er ikke dette opplevd som et problem. Men etter noe tid, er det blitt vanskelig å la det være. Det som er vanskelig, er at behovet for en røyk er ganske sterkt. Og det oppleves som, at en røyk er noe veldig godt. Dette er også et innledende trinn, denne vanen er ikke ennå blitt en del av identiteten. Dette kan ta kortere eller lengre tid, uker eller måneder, også år.

6. Røyking er blitt en inngrodd vane, og en del av identiteten. Identiteten er å være en røyker. Denne vanen kan være å røyke veldig lite, lite, medium, mye, eller veldig mye. Problemet i denne fasen av denne utviklingen; er hvordan synsmåten har forandret seg. Skadelige virkninger er bagatellisert, og skjøvet til side; det er noe det er blitt ubehagelig å tenke på, lese om, høre om, og snakke om. Måten å oppleve og tenke på om røyking, har forandret seg.

David H. Hegg