www.davidhegg.org

Tirsdag 5. mai 2015

I dag har jeg funnet ut om disse tre pipene jeg hadde på syttitallet. Dette er nå så tydelig for meg, at jeg tenker det er riktig.

Først hadde jeg en billig rett brun pipe. Den var kjøpt i en kiosk, som var sentralt plassert sammen med forskjellige andre butikker i nabolaget der jeg bodde på den tiden. Den ble kastet i en søppelkasse, da jeg hadde kjøpt den neste pipa.

Den andre pipa, var en god pipe; som verken var en billig pipe, eller en veldig dyr en. Den var en svart sandblåst krokpipe. Den ble kjøpt i en tobakksbutikk, midt i Oslo sentrum. Den falt i sjøen ved en stor brygge i 1972.

Den tredje pipa, har nå også blitt plassert i min hukommelse. Det var en brun krokpipe. Som jeg kjøpte i en liten butikk som var et par minutter fra der vi bodde i 1975. Det var en butikk, der vi kunne kjøpe de viktigste dagligvarene. Den butikken hadde også litt av hvert annet. Jeg hadde sett pipa i butikken for en stund. Og snakket med min kone, om at jeg kunne kjøpe den pipa, og røyke litt pipe. Den butikken hadde også Richmond pipetobakken, som kan bli sett på et fotografi fra den tiden. Jeg husker at butikkeieren bak disken, snakket godt om den pipa og den tobakken. Tidelig på åttitallet, trolig i 1980; skrapet jeg vekk belegget inni pipehodet, og fikk ikke pipa til å bli som den skulle være igjen. Og så kastet jeg den i søppelkassa.

Det er som om disse tre pipene, har å gjøre med hvor vanskelig det har vært for meg, å huske riktig om den tiden av mitt liv igjen. Så i dag; ser jeg på hvordan jeg husker disse tre pipene igjen, som noe, som kommer til syne i min hukommelse, da jeg husker veldig mye riktig fra den tiden igjen.

▪

Hvordan er det med disse hukommelsesbildene; som jeg har funnet ut om? Jeg har ikke husket hva som er blitt gjort mot meg, for å lage disse hukommelsesbildene. Jeg har forstått at det må være noe på den måten, med disse hukommelsesbildene.

Da jeg fant ut om Melanie Safka, som jeg skrev om i beskjeden i går; hadde jeg først, for en lang tid siden, hatt tanker om at jeg ikke hadde plater med kvinnelige artister. I 1975 kjøpte jeg en plate med Janis Joplin som bursdagspresang til min kone. Da jeg tenkte på kvinnelige artister jeg likte å høre på, fra før den tiden på syttitallet; er Melanie Safka en av dem.

Så har jeg også for en lang tid, hatt tanker om at jeg leste om henne, da jeg var barn. Men for noen dager siden; begynte jeg å tenke mer på dette. Og jeg fant ut, at det må være et hukommelsesbilde. Jeg husker ikke at disse forbryterne har gjort det mot meg, jeg bare forstår at det må være på den måten.

Det var mens jeg også tenkte på pipene og Kevin Coyne, som jeg skrev om i går. Og det er det samme med ham. Jeg kan ikke huske at de har gjort noe, som dette mot meg. Jeg bare forstår at det må være noe på den måten.

Disse to synes å være noe ganske bestemt. Men jeg har også tenkt på; at disse forbryterne kan påvirke med å gjøre ting uten sånne bestemte personer. Sånne påvirkninger kan også være noe, som begynner å virke sammen med ting jeg bryr meg om, og ting jeg tenker på. Sånne påvirkninger kan begynne å virke sammen med noe, som ikke er bestemt i disse påvirkningene. Så jeg vet ikke om disse påvirkningene helt sikkert. Det kan godt være på den måten med disse påvirkningene også. Men jeg har funnet ut om dem på den måten jeg har skrevet om.

Mennesker er ikke enkle ting.

Det er umulig for meg å huske hvordan disse påvirkningene er blitt gjort mot meg. Så dette er; at jeg finner ut om noe det er umulig for meg å huske. Alt av det til sammen, er noe det uten tvil, må være noe som dette angående.

David H. Hegg