www.davidhegg.org

Søndag 29. mars 2015

Nå tenker jeg på hvordan den katastrofale situasjonen, som hendte angående min situasjon i 1986, hadde noe overvinnende knyttet til hvordan det hendte. Jeg tenker på hvordan det synes som, at alle de involverte individene, som deltok i denne situasjonen, ser ut som spillebrikker på et spillebrett. Plassert der i et spill, som var arrangert så det hele endte på en planlagt måte. Og min egen rolle var også på den måten; jeg hadde blitt manøvrert til en fastsatt plassering på spillebrettet. Da spillet var over den sommeren i 1986, i løpet av seks måneder, kunne jeg ikke huske hva som hadde hendt mer, alt sammen var 100% borte i mitt sinn.

Det som har hendt i dag; tenker jeg at er, at jeg har blitt i stand til å finne tilbake, til hva som hendte, som om sommeren 1986, var borte alt sammen av det, så jeg ikke husket noe. Nå er det mulig for meg å se tilbake på hva som hendte. Det er noe jeg tenker at jeg aldri skulle ha blitt i stand til å gjøre. Det var et forferdelig spill.

Det synes som om dette spillebordet hadde blitt forberedt fra 1976 til 1986. Det hadde tatt 10 år å arrangere dette spillebordet, som denne situasjonen i 1986 ser ut som.

Om vi hadde forstått hva som hendte, hadde det vært mulig å forhindre denne situasjonen i 1986. Spesielt hadde det vært mulig å hindre det i fra å begynne. Ved å forstå det i dag, vil det være mulig å rette på ting. Dette er 29 år etterpå; det er mange år. Men i forhold til at planen har vært, at det aldri skulle ha blitt rettet på, er det ikke så dårlig. Det er ikke lett å rette på noe, som det skulle ha vært umulig å finne ut om.

Planen var; at alle trekkene, var trekk som skjulte deres utfall. Hver gang, alle steder, var alle disse trekkene som bevegelser bort til fallemmer, som hver gang resulterte i nye forverringer.

For meg er det; at noe må hende, før jeg kan forstå noe. Jeg kan ikke forstå noe, før noe har hendt; men det har blitt mulig for meg å forstå noe etterpå.

Angående dette; tenker jeg også på at disse påvirkningene, av disse forbryterne som bruker mental kontroll; får folk til å se ut som, og oppføre seg som, programmerte roboter. Men de kan ikke forstå det selv. Det er at disse påvirkningene har en slags styrende måte å være på, eller noe lignende til det. Og denne styrende måten å være på, er noe som tar kontroll over administrerende funksjoner, som forårsaker tanker, følelser, oppførsel, etc.

Jeg har tenkt på hvordan disse påvirkningene er gjort. Jeg tenker at de er gjort på forskjellige måter. Men en måte jeg tenker de er gjort på, er på en måte som kontrollerer hvordan individer gjør alle slags forskjellige ting, etc.

Årsaken til at denne forbrytelsen ikke har blitt avdekket; er at denne metoden er brukt. Den er brukt til å hindre folk i å finne ut om det. Denne metoden er også veldig overvinnende, så påvirkede individer kan ikke finne ut hva det er som har hendt med dem.

Det er veldig sannsynlig at dette foregår. Og; det er også sannsynlig, at dette er velig vanskelig å finne ut om.

For å vite og forstå om en vei fra A til B, må man gå den veien. Jeg skriver dette fordi jeg ønsker å si; at bare å se litt av noe, er ikke nok. Det er nødvendig å bruke tid og finne ut om noe, for å bli i stand til å forstå noe.

David H. Hegg

Tirsdag 31. mars 2015

Noe jeg har tenkt på, siden tidlig på nittitallet; er at disse påvirkningene kommer inn, som en blokkering mellom meningen med et menneskes eksistens, og menneskets personlighet. På den tiden hadde jeg fått forskjellige resultater av disse påvirkningene, på en måte som begynte å villede meg til å finne ut feil om dette.

Denne forståelsen har vært noe med en sterk tilstedeværelse i mine tanker hele tiden etter det. Det er noe jeg fortsatt forstår at er, som det.

Jeg tenker at vi mennesker, som har en veldig sosial natur, og individene en og en; eksisterer ved en slags mening med vår eksistens. Og disse forbryterne som bruker mental kontroll, lager påvirkninger som hindrer denne meningen bak vår eksistens; og deres egne intensjoner kommer inn, og tar dets plass istedenfor. Jeg tror ikke at denne fundamentale meningen er bestemmende over et menneskes liv; men at det er noe, som mer er, som noe, som ønsker noe generelt med alle oss mennesker.

På denne måten; stanser disse påvirkningene den opprinnelige fundamentale påvirkningen i oss, og tar den plassen denne opprinnelige fundamentale påvirkningen har.

På denne måten; tenker jeg at disse forbryterne forstår, at de gjør forbrytelser, som er av fundmental betydning angående hva mennesker er.

David H. Hegg

Tirsdag 7. april 2015

Når jeg begynner å skrive denne teksten, har jeg to temaer i tankene:

1. Disse forbryterne som bruker mental kontroll, forårsaker situasjoner som påvirker folk. Disse situasjonene påvirker folkene, det er ikke folkene som påvirker situasjonene. (Dette er bare en teoretisk problemstilling, i en uferdig tankeprosess, og ikke en ferdig sann definisjon.)

2. Det er bare en type av mennesker i denne verden. Det er også alt vi vet om hele universet. Som vi vet, er det bare en type mennesker i hele universet. På grunn av dette, er det viktig for oss mennesker, med våre moderne kunnskaper og muligheter i dag, å forstå at vi må finne fredlige og troverdige løsninger på våre forskjellige uenigheter. Fordi ingen mennesker har mer menneskelig verdi enn andre mennesker; det er sannheten som er i bunnen av menneskerasen. (Dette er bare et stikkord, for videreutvikling av en mer utarbeidet tenkemåte.)

Disse to temaene får meg til å tenke, at den menneskelige måten å være på, søker forståelse mellom menneskene. Men disse forbryterne, forårsaker situasjoner som motarbeider denne menneskelige væremåten. Og de forårsaker; at folk begynner å ødelegge hverandre, istedenfor å forstå hverandre.

Jeg tenker at vi mennesker kan vinne å bli mennesker; eller vi kan tape å bli mennesker.

Våre menneskelige muligheter må bli i stand til å vinne. Vi må beskytte vår mulighet til å være mennesker. Jeg tenker at disse forbryterne ødelegger våre muligheter til å være mennesker.

Nå får jeg også tanker om, at den historiske situasjonen angående menneskenes utvikling av menneskerettigheter, har å gjøre med at vi mennesker er like. Det er nødvendig for oss å utvikle vår forståelse om dette, som en forståelse om hva vi er.

Det er forskjellige aspekter angående oss mennesker. Det ser ut som, at det er uendelige måter å være på, for oss mennesker. Men jeg tenker at grundig forståelse, mer og mer vil viste tydeligere og tydeligere; at vi kan vinne å bli mennesker, eller vi kan tape å bli mennesker. Enten vinner vi i sammen; eller så taper vi i sammen.

Og i sammen må vi bekjempe disse forbryterne, som bruker mental kontroll. Og det betyr, at det er noen mennesker som vi må bekjempe. Jeg tenker disse forbryterne er de svakeste og farligste menneskene som noen gang vil finnes. Jeg tenker at disse forbryterne er det farligste som noen sinne vil hende blant oss mennesker. Så mennesker kan bli farlige for mennesker; men jeg tenker at det er fordi noe har gått galt blant oss mennesker. Disse forbryterne skulle ikke hatt muligheten, til å utvikle noe så farlig, som de har gjort, i hemmelighet. Det er noe som aldri kan bli gjort mulig igjen. Ingen mennesker er hemmelige Guder! Dette betyr at gjennomsiktighet og åpenhet i samfunnene og i hele verden; alltid må bli beskyttet i fremtiden.

Jeg tenker at det er meningen med oss mennesker, at vi skal være i stand til alltid å bekjempe farlige problemer som disse forbryterne, som bruker mental kontroll. Jeg tenker at det er overveldende positive og gode egenskaper med oss mennesker. Noe har gått galt, når negative og dårlige tendenser oppnår mye muligheter.

Dette har også fått meg til å tenke på, hvordan situasjonen som ødela situasjonen for familien min og vennene mine i 1986, også var en situasjon som forårsaket problemene. Det var ikke menneskene som forårsaket situasjonen; disse forbryterne hadde forårsaket den situasjonen. Å forstå om dette, gjør denne forståelsen om hvordan sånne situasjoner forårsaker problemer, ganske klar og tydelig for meg.

David H. Hegg

Lørdag 11. april 2015

I dag fikk jeg noen tanker, som jeg tenkte jeg skulle skrive ned. Som det meste av disse notatene på disse beskjeder sidene, er disse også bare som tankeimpulser. Disse tankene er ikke utarbeidede og ferdige tekster:

Fattige og nødstilte folk omkring i verden; har ikke blitt hindret i å få en god levestandard, de har blitt hindret i å skape en god levestandard. Dette har å gjøre med hvordan verden i dag, er kontrollert av hvordan det skal bli tatt ut profitt av hvert eneste menneskes arbeid. Det viktigste for denne verden; er ikke egoistisk profitt. Mine tanker om dette; er at jeg akkurat nå, har forsøkt å formulere noe om disse tankene, det er ikke ferdige formuleringer. Disse tankene har bare fremsatt en problemstilling angående dette.

Om en person tar makt over andre personer; får den personen kontroll over hver enkelt people makt. Dette er noe forskjellige personer har gjort til alle tider, i løpet av vår historie, i tusenvis av år, og frem til i dag. Det kan ha blitt brukt soldater, våpen, makt og tvang. Det kan ha blitt brukt skryt og belønning. Det kan ha blitt brukt løgner og skapt vrangforestillinger. Alle slags psykologiske manipulasjoner kan ha blitt brukt. Og mange andre måter å få makt over andre personer på, kan ha blitt brukt. Sånne personer har alltid kontrollert hva det er, som skal skrives i historiebøkene. Forsøk på å kritisere dem; har alltid resultert i en grusom straff og en fullstendig fortielse av sannheten.

Jeg tenker dette kan være noe angående disse forbryterne som bruker mental kontroll. De er svake. De har ikke styrke selv. Og de bruker ekstremt farlige midler og metoder, for å få makt over andre personer. Det disse forbryterne gjør, har aldri blitt gjort tidligere i vår historie. Jeg vet ikke hva det er med dem; men jeg tenker det kan være, at de er rene forbrytere i det ordets sterkeste betydning. Jeg tenker de er 100% fordervet. Det sånne personer opplever som styrke, er kontroll over andre menneskers makt.

Disse to notatene, kan også ha noe med hverandre å gjøre. Jeg tenker at disse forbryterne har holdt på med sine forbrytelsene i en veldig lang tid. De kan ha påvirket oss mye, angående hvordan vi ser på verden omkring oss. Så; vi ikke med en gang kan forstå om hva de har gjort, og om hvordan de har forandret vår måte å gjøre ting på. De vil ikke la personer omkring i verden, komme fri fra deres kontroll; som de langsomt gjør sterkere og sterkere år etter år. Dette er noe jeg tenker. Jeg har ingen informasjoner om hva de gjør.

Jeg tenker at disse forbryterne snur disse historiske tingene opp ned. Det er fordi; da folk ble i stand til å bryte fri fra den historiske makten over dem, da begynte folk å forakte disse tidligere makthaverne, og deres ondskapsfulle egoistiske rikdom. På grunn av dette; ser det ut som, at disse forbryterne snur alt mulig opp ned. De påvirker alt mulig til å se ut som det motsatte, så det skall se ut som, at denne historiske makten var noe godt. De har påvirket folk; så det ser ut som, at det er folket som er de grusomme personene. De lager en falsk verden, der ting er som de er, på grunn av disse forbryternes påvirkninger. Og disse påvirkningene skal få folk til å tro på dem som undertrykker dem igjen. Hva som i dag ellers hadde vært situasjonen; tenker jeg at er noe vi ikke vet hva er, fordi det er noe som aldri hendte.

Jeg ser på dette problemet, på denne måten: Dette er veldig mye dårlig. Men allerede ved å bli i stand til å bedre lite grann av det, resulterer det allerede i en bedre følelse og opplevelse. Allerede litt; betyr mye.

David H. Hegg

Søndag 12. april 2015

Etter beskjeden i går, lørdag 11. april; fikk jeg noen tanker om en annen menneskelig faktor av betydning. Dette er også noe det er mulig å se, at har vært mer eller mindre betydningsfullt i løpet av vår historie. Jeg tenker på hvordan mennesker har vist en tendens til å tilbe og opphøye et menneske, eller mennesker, de begynner å ha som en høyere makt. Jeg har tenkt på at det er to sider angående undertrykkelse, og begge er viktige; disse to er undertrykkelse, og å underkaste seg under en undertrykker. Disse to sidene virker sammen. Selvfølgelig ender det typisk med en umulig situasjon, etter noe tid, for folket under en undertrykker.

Mennesker er sosiale skapninger. Vi fungere i sammen på en gjensidig måte, der forskjellige menneskelige egenskaper påvirker hverandre og skaper felles utvikling. Vi mennesker må typisk se ting fra forskjellige sider. Noen som ønsker å lyve, kan si at noe bare har en side, eller noen sider kan bli fjernet. Når disse andre siden er brakt inn, kan hele situasjonen typisk bli noe fullstendig annet.

Om vi tenker på penger; er det mulig å si, at pengesystemet kan være noe veldig nyttig for oss mennesker, og på den måten også noe veldig verdifullt. Men livet har mange sider, og å bry seg for mye om en side av det, som penger, kan være en feil. Det er mulig å bli for mye ensporet angående økonomi; spesielt for samfunnet som helhet.

Jeg tenker at økonomi har fått en for mye avgjørende rolle i verden i dag. Jeg tenker det har utviklet seg en uballanse angående dette; andre viktige ting for oss mennesker i denne verden, har også betydning.

Jeg tenker at disse forbryterne som bruker mental kontroll, er opptatt med å gjøre noe med de forskjellige sidene angående oss mennesker. Disse forskjellige sidene, som vi må holde sammen, for å forstå riktig om ting, angående våre liv og samfunn. Jeg tenker at de påvirker oss på en måte, der de forskjellige sidene i våre liv og samfunn, er brakt ut av sine riktige proporsjoner. Og jeg tenker at på den måten, har de vært i stand til å fullstendig ødelegge mange viktige ting for oss mennesker.

Jeg tenker også på at disse forbryterne som bruker mental kontroll; er noen personer i denne verden, som ikke har mange likesinnede. Jeg tenker at det er en av de faktorene, som har påvirket dem til å begynne å gjøre det de gjør; de skjuler fullstendig hvordan de gjør ekstremt ondskapsfulle ting.

David H. Hegg

Søndag 19. april 2015

Den siste uka har jeg vært enormt opptatt med piper og pipetobakker; og pipene jeg hadde før, da jeg var en ungdom. Nedenfor er det et bilde av en type rulletobakk jeg røyka i noe tid. Dette er viktig, fordi disse forbryterne har påvirket meg til å huske fullstendig feil om alle sånne ting fa min fortid. I løpet av den tiden jeg brukte denne rulletobakken, har de påvirket meg til å huske at jeg brukte en pipe jeg aldri hadde. Sånne ting fungerer som avsporinger for hukommelsen; og fører en ut av det som er riktig, inn i ingenting, hvor en totalt annerledes person enn den som jeg var, begynner å tre frem for min hukommelse.

Denne uka har det vært mye for meg, angående piper og pipetobakker. Og jeg forstår at jeg ble introdusert for piperøyking fra mine første dager på Jorden. Jeg satt på fanget til bestefedrene mine mens de røyka pipene sine. Jeg kan huske at jeg ble interessert i pipene da jeg bare var noen få år gammel. Både piperøyking og sigarrøyking var forbundet med mye glede og hygge hele tiden gjennom min oppvekst. Så nå forstår jeg at det har vært veldig mye sånne ting angående piper og tobakker i mitt tidlige liv.

For å skrive noe av interesse, i denne anledning; kan jeg skrive om, at jeg har tenkt på hvordan disse falske hukommelsesbildene, tvinger en selv til å huske disse falske hukommelsesbildene. Dette er gjort på den måten, man er tvunget til å huske disse falske hukommelsesbildene.

Det er vanskelig med disse falske hukommelsesbildene. Fordi de blir så veldig klare og tydelige. Jeg har også erfart at disse hukommelsesbildene, typisk er satt sammen av forskjellige deler, som gir disse falske hukommelsene noen flere holdepunkter. Disse tingene er noe man normalt ville ha tenkt, at fungerer som beviser; men isteden fungerer de som forsterkninger av feil hukommelse. Sånne ting kan være; at andre personer også gjør noe eller sier noe, og begge deler, angående hva det handler om, som gjør det falske hukommelsesbildet enda mer troverdig.

I en lang tid nå, har jeg forstått det; at disse falske hukommelsesbildene, typisk er mer tydelige enn de riktige hukommelsene. Og ved å forstå mer og mer om dette, har det blitt mulig for meg å mer og mer finne ut riktig. Typisk er det mulig å finne ut så mye, at disse falske hukommelsesbildene blir mer og mer usannsynlige. Disse falske hukommelsesbildene kan også typisk ofte være noe som i seg selv er for mye utrolig.

Da jeg mer husker riktig om hele bildet om hele mitt liv; blir alle disse tingene mer og mer mulig for meg å finne ut riktig om.

David H. Hegg

Tirsdag 21. april 2015

Etter den forrige beskjeden, 19. april, er alle disse pipe og tobakk tingene blitt oversiktelige for meg.

Først var det, at jeg tidelig hadde to piper. Først en rett pipe, og etter det en krokpipe. Det er et bilde av to piper lignende til disse pipene i Beskjeder 5; Tirsdag 8. april 2014. Krokpipa var en veldig god pipe; ikke den dyreste, men en virkelig god en. Den pipa falt i sjøen ved en brygge om sommeren 1972. Den rette pipa var ikke dårlig heller, det var en billig en. Jeg kasta den pipa i søppelbøtta, da jeg kjøpte den bedre pipa.

Da jeg mista den pipa i 1972, gikk jeg til en butikk og kjøpte sigarettpapir. Fra da av røyka jeg rulletobakk i noen år. Vanligvis røyka jeg en tobakk fra "A. Asbjørnsens Tobakkfabrikk"; som het "Eventyrblanding". På forsiden av den tobakkspakka, var det en tegning av en rev som røyka pipe. Den lure reven er en velkjent figur i de norske folkeeventyrene.

I Norge samlet Asbjørnsen og Moe alle de norske folkeeventyrene (Peter Christen Asbjørnsen 1812 ‐ 1884 og Jørgen Moe 1813 ‐ 1882). Vi hadde alle disse folkeeventyrene hjemme da jeg var barn, tre store bøker. Jeg hadde lest mange av disse folkeeventyrene flere ganger, og kunne ha fortalt noen dem uten bøkene.

Da jeg var barn, sammen med mormoren min på setra, i sommerferiene; fortalte hun sånne folkeeventyr for meg uten å ha bøkene. Det var om kvelden; da jeg hadde gått til sengs, i lyset fra parafinlampa. Husdyra hadde roet seg ned i fjøset, dagens arbeid var gjort, utenfor seterhytta var det bare vinden som kunne høres, som den blåste over de store fjellene. Det var mulig å se fjelltopp etter fjelltopp om dagen, men om kvelden kunne bare mørke skygger ses utenfor de smårutete vinduene, under den stille stjernehimmelen. Noen ganger var det stormfullt vær, men den laftede seterhytta, kunne stå seg i mot stormen; så inni selet var det lunt og koselig i varmen fra vedovnen.

Så denne reven på forsiden av denne tobakkspakka, var noe jeg forbandt med disse folkeeventyrene.

På fotografiet fra 1975 i Beskjeder 6; Onsdag 16. april 2014; kan jeg se at jeg røyker en vanlig krokpipe. Jeg husker ikke når jeg kjøpte den pipa, men jeg tenker det var etter at vi flyttet til den kjellerleiligheten. Jeg tenker også at det var en ganske billig, men brukbar pipe, som ble bedre og bedre. Jeg vet heller ikke når jeg sluttet å bruke den pipa. Men på fotografiet fra 1976, under "Bilder" linken på toppen av nettstedet, og "Fotoalbum", bilde 38; kan jeg se at jeg lager en rullerøyk av rulletobakk.

Så da disse forbryterne gjorde denne påvirkningen mot meg tidlig i 1976, er jeg ganske sikker på at jeg røyka den krokpipa. Og nå kan jeg forså, at de har gjort noe angående det. Det fotografiet fra 1975 er fra mine foreldres fotoalbum. Jeg har sett det noen få ganger før, og det har alltid forandret seg i min hukommelse etterpå. Pipa har alltid forandret seg til en svart sandblåst halvbuet lang pipe, som jeg aldri klarte å få i stand så den ble en god pipe. Og her kommer det som dette handler om, alt dette er forkortet:

Jeg hadde et falskt hukommelsesbilde, om at jeg først røyka en billig filterpipe, med et pipehode som jeg kunne skru av og på. Både filteret under pipehodet, og i piperøret, ble veldig mye brent. Piperøret under hodet ble også brent og hadde smeltet litt. Jeg ble sint på den pipa, og kasta den vekk. Jeg ville aldri ha en sånn pipe igjen. Etter det, skulle jeg ha hatt en lang krokpipe, med et løst mellomrør mellom et veldig stort pipehode og munnstykket. Jeg brakk mellomrøret, nede ved hodet, og måtte bruke den som en kort pipe.

En av vennene mine hadde også en tilsvarende pipe, som så maken ut; men hans pipe var sterkere enn min. Han brakk ikke sitt mellomrør mellom hodet og munnstykket. Og jeg kunne se ham sitte fornøyd å røyke på sin pipe; mens jeg hadde fomla mitt lange rør i stykker, og jeg måtte bruke den som en kort pipe. Også mange år etter at min kone og jeg hadde blitt skilt, da jeg besøkte ham igjen, hadde han fortsatt sin pipe, og satt fornøyd og røyka på sin pipe. Mens jeg ikke visse hvor min pipe hadde forsvunnet.

Han giftet seg med min kones søster. Og nå forstår jeg dette på denne måten; at disse forbryterne har påvirket meg til å få dette hukommelsesbildet, på en måte der jeg aldri skulle forstå noe om det. Jeg skulle bare bli påvirket av dette uten å forstå noe om det. Dette hukommelsesbildet har vært veldig klart og tydelig i mitt sinn for en veldig lang tid nå. Men i går forstod jeg dette, og fant ut om et.

Dette er som et nytt gjennombrudd for meg. Som en liten bit som får meg til å forstå det hele. Ikke fullstendig, men sånn at jeg forstår hva dette er for noe. Jeg får også en følelse som å komme fri, komme ut av en innestengt kapsel, se over åskammen så jeg kan se landskapet, den brikke i bildet i puslespillet som får meg til å se hva bildet er, etc.

Så denne siste oppdagelsen, får meg virkelig til å føle at jeg har kommet et stort steg fremover. Jeg tenker også at de har ønsket å ødelegge min interesse for piperøyking. Tidligere så jeg på piperøyking som noe morsomt. Jeg likte lukten av tobakken. Jeg hadde tanker om å røyke lite grann pipe. Jeg tenker at disse forbryterne har påvirket meg til aldri å lykkes med det. Jeg skulle alltid kjøpe for mange piper, og røyke for mye, så jeg alltid måtte slutte igjen. De har ønsket å ødelegge min interesse for piperøyking, som var å bare røyke lite grann pipe.

Jeg tenker også at de har påvirket meg til å røyke sigaretter, istedenfor en pipe.

Nedenfor er det et bilde av en lignende pipe, som ser ut, som den jeg hadde i 1975, tobakksboksen, og en fyrstikkeske som jeg brukte på den tiden.

Etter dette, begynner jeg også å tenke på følgende:

Det er folket selv, som skaper et godt samfunn. Det er umulig for både politikerne, og politiet, å skape et godt samfunn. Politikerne og politiet kan bare danne grunnlaget for et godt samfunn, og beskytte folkets mulighet til å videreføre et godt samfunn. Samfunnet; det er folket selv.

Folket må forstå, og finne ut, om hvorfor forskjellige ting foregår og hender. Når folket har makten, er de også ansvarlige for hvordan samfunnet er. I dag kan dette se komplisert ut; men jeg tenker at det er fordi ting har blitt rotet til. I virkeligheten tenker jeg at det ikke er så mye komplisert. Da, er det også problemet; å finne ut om hva det er som er den mye mer enkle forklaringen. Selvfølgelig er dette lille notatet bare litt for å aktualisere situasjonen.

Det er ikke tvil om, at jeg tenker at det er disse forbryterne som bruker mental kontroll, som har forårsaket denne uforståelige situasjonen i samfunnene og i hele verden. Det behøves god tenkning og forståelse, for å finne ut om disse tingene; disse forbryterne forårsaker bare at andre ødelegger for hverandre, de angriper oss ikke åpen ved seg selv.

Dette krever tenkning, forståelse og samarbeid, for å finne ut om hva det er som virkelig foregår. Jeg tenker de mest av alt er redde for en fredelig og intelligent motarbeidelse. Og det behøver en fredelig samfunnssituasjon, som jeg tenker, at er det, som disse forbryterne frykter aller mest. Fred er det de mest av alt er redde for. Og det er noe viktig, for alle menneskene i verden i dag å forstå.

David H. Hegg

Torsdag 23. april 2015

I forbindelse med de forrige beskjedene 19. april og 21. april; er det litt mer utfyllende informasjon i tillegg til det.

De to første pipene jeg hadde, var: Først en brun alminnelig rett pipe, med et lite rundt hode. Den neste var en alminnelig svart sandblåst krokpipe, med et standard hode. Den tredje som jeg hadde noen år etterpå, var en liten og alminnelig brun krokpipe.

Dette falske hukommelsesbildet om piper, er: Først en rett sandblåst dårlig filterpipe, med et hode som kunne bli skrudd av og på, et rund filter med et rundt hull i midten under hodet, og et annet filter i piperøret. Piperøret, også under pipehodet, var laget av plastisk. Deretter en brun langpipe, med et stort unormalt høyt hode, og et langt piperør mellom hodet og munnstykket. Den kunne bli brukt som en kort pipe også. Etter at jeg ble gift, skulle det ha vært en halvbuet lang svart sandblåst pipe, som jeg aldri klarte å få til å bli en god pipe.

Jeg tenker at det kan være noe, angående hvordan dette falske hukommelsesbildet; forandrer de pipene jeg virkelig hadde, når jeg tidligere husket dem ved dette falske hukommelsesbildet. I noe tid nå, frem til disse dagene; har alle disse pipene vært i min hukommelse, både de virkelige pipene, og de i de falske hukommelsesbildene.

Jeg husker også at jeg var interessert i disse pipene, med hoder som det var mulig å skru av og på. Jeg tenkte de var litt for dyre. Men jeg tenker at jeg hadde tanker om å kjøpe en sånn pipe en eller annen gang.

Angående at en av mine venner, hadde en sterkere brun langpipe, enn meg; tenker jeg også på, at det er, at da jeg besøkte ham igjen, noen år etterpå, hadde hans ekteskap holdt, men mitt hadde gått i stykker. Tilsvarende pipene i dette hukommelsesbildet. (Ingen av oss, hadde disse pipene.)

Hvordan den ødelagte brune langpipa i dette hukommelsesbildet, får betydning angående mitt ødelagte ekteskap; er det som gir meg denne opplevelsen av et nytt gjennombrudd. Det var det jeg forstod på mandag. Men alt angående dette hukommelsesbildet, har bare vært noe jeg har forstått i noen få dager nå. Å forstå dette, er å forstå noe jeg ikke skule ha forstått; og å gjøre det, er et gjennombrudd.

Det er som å bryte ut av en falsk tilstand, ut av en feil forståelse om hva jeg er, og hva ting omkring meg er.

Jeg får en sterk opplevelse av hvordan denne påvirkningen har grepet inn i alt angående mitt ekteskap, familie, venner, og arbeid; i 1976 og etterpå. Og jeg får en opplevelse av at jeg nå forstår noe om det hele. Det er hva det er, som er gjennombruddet for meg i disse dagene.

Akkurat nå, begynte jeg å tenke at dette er et eksempel på hvordan disse forbryterne kan forårsake en opplevelse og en tilstand, der man er brakt inn i en falsk opplevelse av hvem man er. Dette er at sånne hukommelsesbilder kan forandre ens inntrykk av hva ens situasjon er. Både hva situasjonen omkring en er; og på grunn av det, også hvem en selv er. Nøyaktig dette eksemplet har å gjøre med noe som det; og jeg tenker at den måten å gjøre disse tingene på, kan være noe disse forbryterne har lært om hvordan de kan gjøre forskjellige ting med. I tillegg til det, tenker jeg de kan gjøre mange forskjellige andre ting med hva de gjør. Hva jeg har skrevet om her, er noe jeg akkurat nå, begynte å forstå.

Dette lager også ubevisste falske assosiasjoner, som man ikke tenker over eller forstår.

Det kan også være av interesse å vite, at piperøykere kan røyke pipa uten å inhalere røyken inn i lungene. Ved å sitte å røyke pipa en stund, kommer virkningen av nikotinet gradvis etter noe tid, ikke øyeblikkelig som når røyken er inhalert. Piperøyking er noe det har blitt skrevet mange bøker om, og det er omgitt med mye mer kunnskap, tanker, og ideer; enn sigarettrøyking. Jeg tenker at disse forbryterne, har ønsket å gjøre røyking så farlig som de kan. Og det er noe viktig å forstå, fordi jeg tenker at det virkelig er veldig farlig. Det er ingen tvil om at røyking er forbundet med helseskader.

Noe viktig angående at folk blir avhengige av nikotin; tenker jeg at er, at folk ikke forstår hva som skjer med dem selv, når de røyker for første gang. Jeg tenker dette mye er problemet. Og på grunn av det, er også dette det som er farlig. Folk blir dratt inn i å bli avhengige av nikotin, uten å forstå hva som hender med dem selv. Det har å gjøre med hva vi mennesker tenker at er vår egen vilje. Avhengighet til nikotin er veldig mye at det påvirker folks vilje. Hva er ens vilje i en sånn situasjon? Jeg har tenkt mye på det. Og jeg tenker at der er viktig å forstå om det, og forstå at nikotinet aldri kan tillates å bestemme at en selv skal røyke.

Et menneske forstår ikke så lett, at det er nikotinet selv, som har fått en selv til å ønske seg en røyk. Men det er det som det er veldig viktig å alltid forstå på en veldig sterk måte. Dette er noe snikende, og det er nødvendig å forstå det øyeblikkelig; ikke la det begynne å bestemme at en selv skal røyke, det blir mer og mer, og oftere og oftere, Nikotin kan forårsake avhengighet for nikotin, men angående nikotin, tenker jeg at den avhengigheten er hvordan det påvirker ens vilje. Det er nødvendig å forstå at ens vilje, ikke skal bli kontrollert av nikotinet. Dette er bare noen få ord om dette temaet.

David H. Hegg

Mandag 27. april 2015

I beskjedene 21. april og 23. april; skriver jeg om hukommelsesbildet angående en billig filterpipe, med et pipehode som kunne bli skrudd av og på. I dette hukommelsesbildet, var det også at denne pipa ble kjøpt i en skinnende svart billig eske, med et plastikkvindu som om det var et leketøy for barn. Det var også to pipehoder, til ett rett piperør; et svart sandblåst, og et mørkt brunt. Men når jeg begynner å konsentrere meg om det, forandrer og forandrer det seg. Jeg skal ikke bli i stand til å finne ut noe riktig, fordi det er et falskt hukommelsesbilde de har påvirket meg til å få.

Jeg har forkortet alt av dette, derfor utelot jeg disse tingene jeg skriver om her. Men jeg kan ikke få nøyaktig denne pipa ut av tankene. Det fortsetter å være noe, som det er noe mer med, i forbindelse med denne påvirkningen som jeg har blitt utsatt for.

Jeg kan også innskyte; at den lange pipa, med et rør i mellom hodet og munnstykket; den pipa hadde blitt eldre i mitt sinn. Røret hadde bleknet litt, på litt ulike måter; i endene av mellomrøret, etc. Men jeg kan ikke huske at den var helt ny. Dette er noe som gjør et sånt hukommelsesbilde troverdig. Og sånne ting er noe typisk på mange forskjellige måter, angående disse hukommelsesbildene. Mange ganger er sånne hukommelsesbilder laget til, med forskjellige ting, som skal virke, som bekreftelser for hverandre.

Hva er denne uroen i mitt sinn? Jeg spør meg selv det spørsmålet akkurat nå. Jeg tenker; er det en følelse, som det kan bli mulig å stole på, så det er mulig å finne ut mer? Men etter det, tenker jeg; disse forbryterne kan forårsake følelser, så det blir feil følelser som villeder en selv. Er det tanker; som det er mulig å stole på? Men disse forbryterne kan forårsake tanker også; som blir noe villedende. Hva kan det være; som kan forårsake disse mulighetene til å finne ut om disse påvirkningene. Og etter at jeg har skrevet om dette til hit, begynner jeg å tenke; at det er fordi jeg har vært så detaljert og nøyaktig, angående å finne ut om hva det var som er riktig. Fordi jeg har funnet ut detaljert og nøyaktig om mange ting, passer ikke disse falske hukommelsesbildene inn mer.

Den neste problemstillingen til problemet, er; jeg kunne også ha vært så detaljert og nøyaktig med å tro på disse falske hukommelsesbildene. Hva er det, som har forårsaket at jeg har blitt i stand til å finne ut riktig om disse tingene? Det spørsmålet er stilt; og jeg forsøker å finne et svar. Det første jeg tenker på, er at jeg alltid har tenkt på disse tingene på en måte, der jeg tenker på at de ønsker å lure meg. Jeg tenker på det hele tiden. Det neste er; at jeg hele tiden har gjennomgått alt mulig ned til hver minste detalj. Jeg har ikke trodd på hva jeg tenker, føler, og husker.

Hele tiden har jeg forstått at jeg må komme bak hvordan disse påvirkningene lurer meg. Og jeg har på mange måter tenkt at jeg må arbeide med dette som en maskin, som ikke gjør menneskelige feil. Det har vært å avsløre og avsløre og avsløre, alltid gjøre mer og mer og mer. Alltid være rolig og balansert, aldri tro på mitt eget raseri, disse forbryterne har ønsket at jeg skal bli sint på den måten de ønsker. Jeg har også alltid forstått at de har påvirket meg til å få alle slags feil følelser, som bare motiverer meg på en forferdelig feil måte, etc. Jeg har alltid hatt fokuset mitt på disse forbryterne; dem, dem, dem; slutt aldri å ha det fokuset, det er dem, dem, dem.

Å kjempe mot dem, er mye å kjempe i mot hvordan de har påvirket meg, hvordan disse påvirkningene gir meg alle slags feil følelser og tanker. Jeg har aldri sluttet å se på det på den måten. Men dette er ikke det samme som et kamp; det handler mye mer om å mestre sine egne følelser, spesielt farlige følelser, og å forstå og finne ut, etc. Disse forbryterne kjemper ikke selv, de får alle av oss til å kjempe mot hverandre, derfor er vår kamp mot dem, mye inni alle av oss. Vi må forstå om hvordan dette virker inne oss selv.

Jeg har gått bakover; istedenfor forover. Jeg har tenkt på at jeg skal finne ut hva de har gjort mot meg; istedenfor å bli det de har ønsket at jeg skal bli.

Jeg har beveget meg mot begynnelsen; istedenfor mot slutten. Derfor er jeg i dag så langt vekk fra slutten, som det er mulig å være. Dette er også noe jeg tydelig har tenkt på, at er noe jeg må gjøre, som en nødvendig taktisk manøver. Fordi, når jeg gjør det; kan jeg være sikker på at jeg aldri vill bli det de har ønsket. Men det har vært tilløp til påvirkninger, for å forsøke å lure meg vekk fra denne taktikken også; uriktige ting, som plutselig synes å være noe riktig.

Å være så alene; har to sider i mitt tilfelle. Det skulle ha beskyttet disse påvirkningene fra å bli stoppet. Men i mitt tilfelle; har det gjort det mulig for meg å finne ut riktig. Ingen andre hadde vært i stand til å hjelpe meg med det; fordi dette er noe ukjent. Om noen tror at det har vært lett; så tror de mer feil enn de kan forstå. Det har ikke vært lett. Men det har heller ikke vært umulig.

Dette viser også at det kan være mulig å skrive om noe, så skrivingen blir en måt å finne ut om mer på. Ens tanker blir systematisert, på en måte, som gjør det mulig å komme videre.

Det er noe mer, med nøyaktig denne pipa. Hvorfor to hoder? Jeg kan ikke få det ut av mine tanker. Esken med plastikkvinduet, er enkelt å forstå; det skal se ut som et leketøy. Men hvorfor to pipehoder? Det første jeg tenker; er at det er fordi det skal bli som to piper, som om jeg hadde mer enn en pipe. Det var utenkelig for meg, å ha mer enn en pipe. Det neste jeg tenker, er; at det skal påvirke meg, til en dag, å ønske å finne en sånn pipe igjen, enda jeg i mellomtiden ikke likte denne plastikkpipa.

Jeg skal ønske å finne en sånn pipe igjen; i forbindelse med at jeg skal ønske å finne forskjellige ting tilbake igjen. Og alle disse tingene skulle da ha blitt feil, basert på disse falske hukommelsesbildene om alle sånne ting. Det skulle ha vært angående LP‐platene mine, pipene mine, og om andre ting. Jeg skulle ha funnet ut om en fortid, som disse forbryterne hadde forandret i min hukommelse. Angående piper, tenker jeg at jeg skulle ha blitt mye mer interessert i piper, enn det jeg opprinnelig var på syttitalet. Ved å kjøpe en sånn pipe igjen, skulle det først ha vært ett piperør til to pipehoder; men etter det, et piperør mer til den andre pipa også. Denne interessen for piper, skulle ha påvirket meg til å kjøpe mange piper, og fått meg til å røyke mye mer enn jeg opprinelig hadde ønsket å gjøre.

Jeg tenker at dette er fordi de ønsker å ødelegge min personlighet; og etter det, er hensikten å bygge opp igjen en totalt annerledes personlighet. Det kan også se ut som, at jeg er påvirket til enten å røyke for mye, eller ikke noe i det hele tatt; men jeg kan ikke bli helt sikker på sånne ting. Når jeg prøver å finne en grunn til det, tenker jeg at det er fordi de ønsker å ødelegge min personlighet, som opprinnelig var at jeg hadde noen tanker om å røyke lite grann. Jeg ønsket ikke å ha mer enn en pipe, å ha mer enn en pipe, var aldri i mine tanker. Så å forandre det, synes også som noe, som skal ødelegge min personlighet.

Og det er ikke bare ting. Alt mulig i meg skulle ha forandret seg; min forståelse om hva slags person jeg er, skulle ha forandret seg fullstendig. Min barndom, ungdomstid, og tidlige liv; skulle ha blitt noe totalt annerledes. Jeg skulle ha blitt noe omvendt, i forhold til hvem jeg var i 1976.

Jeg skulle også ha funnet ut feil om disse forbryterne, og jeg tenker at det også skulle ha blitt på en omvendt måte.

Men nå er jeg sikker på at jeg har funnet ut riktig om alt mulig angående meg selv; og også om disse forbryterne, men det er bare til en viss grad, det er umulig for meg å huske nøyaktig hva de har gjort mot meg.

Den ene eller den andre ytterlighet, synes å være noe typisk med hvordan disse forbryterne gjør deres påvirkninger. Det ser ut som, at de forårsaker motsetninger; og ødelegger at forskjellige måter å tenke på, kan finne en felles enighet. Forskjellige grupper skal ødelegge hverandre på en negativ måte, istedenfor å inspirere hverandre på en positiv måte. Dette kan også være angående forskjellige måter å forstå og tenke på, om forskjellige ting.

Jeg lurer på om dette, kan være på grunn av at deres mål, er noe som er ytterliggående.

Hva kan et liv være, når det er som dette? Et liv som dette, handler om å finne ut. En selv er blitt som en mulighet, til å finne ut om hva dette kan være. De har gjort dette mot meg, og på grunn av det, er det mulig for meg å finne ut noe om dem. Jeg ser på det som noe viktig å gjøre, og det gir mening til det. Fordi de har gjort dette mot meg; har det å finne ut om det, blitt meningen med livet mitt. Jeg kan vinne mot dem inni meg selv. De har ikke fått meg til å gjøre, det de til slutt, har ønsket at jeg skulle gjøre. Det er også noe viktig, det er viktig at jeg er blitt i stand til å forhindre det.

Selv om piperøyk ikke er inhalert; er det fortsatt mulig å finne ut om alvorlige helsefarer angående dette, på internett; for alle deler av munnen. Det er også informasjon tilgjengelig om andre alvorlige helsefarer angående piperøyking, på Internett. Piperøyk kan også ha en tilbøyelighet til å bli for varm.

Å bli avhengig av tobakksrøyking, er noe jeg har funnet ut at utvikler seg gradvis, i seks ulike trinn. Disse trinnene gjelder bare for tobakk, ikke andre ting:

1. Tar en røyk for første gang. Opplever ikke å måtte ha en røyk til. Men røyker allikevel lite grann dag etter dag. Men ikke nødvendigvis hver dag.

2. Begynner å like å røyke. En røyk er blitt noe godt. Det er ikke noe behov for en røyk. Men en røyk er blitt noe godt.

3. Å røyke, er noe som blir mer og mer godt. Liker bedre og bedre å røyke. Men har ingen tanker om å begynne å røyke regelmessig, Det bare er på den måten.

4. Det begynner å bli litt vanskelig å la det være. Ikke så mye, men lite grann. Det har også blitt litt behov for en røyk, etter at det er gått noe tid etter den forrige røyken. Ikke så mye, men det fører til røyk etter røyk, uten å tenke på det. Tenker ikke på, at dette kan bli et sterkere behov.

5. Det blir mer og mer vanskelig å la det være. I begynnelsen av dette trinnet, er ikke dette opplevd som et problem. Men etter noe tid, er det blitt vanskelig å la det være. Det som er vanskelig, er at behovet for en røyk er ganske sterkt. Og det oppleves som, at en røyk er noe veldig godt. Dette er også et innledende trinn, denne vanen er ikke ennå blitt en del av identiteten. Dette kan ta kortere eller lengre tid, uker eller måneder, også år.

6. Røyking er blitt en inngrodd vane, og en del av identiteten. Identiteten er å være en røyker. Denne vanen kan være å røyke veldig lite, lite, medium, mye, eller veldig mye. Problemet i denne fasen av denne utviklingen; er hvordan synsmåten har forandret seg. Skadelige virkninger er bagatellisert, og skjøvet til side; det er noe det er blitt ubehagelig å tenke på, lese om, høre om, og snakke om. Måten å oppleve og tenke på om røyking, har forandret seg.

David H. Hegg

Mandag 4. mai 2015

I dag gjorde jeg enda en oppdagelse angående de tre tobakkspipene jeg først hadde. Den tredje av disse pipene, er den, det er mulig å se, på et bilde fra sommeren 1975, (bilde 27, under linken "Bilder", "Fotoalbum"). Jeg har ikke husket hvordan jeg kjøpte den pipa; eller hvordan den forsvant. I dag husker jeg; at etter, at jeg flyttet fra loftshybelen, hvor jeg bodde i 1979; og hadde flyttet til en liten leilighet i 1980, kastet jeg vekk den pipa. Først skrapet jeg vekk alt belegget som hadde festet seg på innsiden av pipehodet. Dette er noe som kommer etter noe tid, og er noe som skal være på innsiden av pipehodet. Men av og til er det nødvendig å skrape vekk litt av det, men ikke alt. Jeg tok vekk alt av det, og etterpå var jeg ikke i stand til å få pipa i orden igjen; og jeg kasta den vekk. Dette var noe jeg tidligere hadde lært hvordan jeg skulle gjøre, men denne gangen mislyktes det.

Nå tenker jeg på, at dette er noe, som hendte, da hele livet mitt forandret seg. Jeg mistet kontakten med mine gamle venner. Nye venner og interesser utviklet seg. Jeg hadde mye kontakt med barnet mitt. Moren hennes og jeg hadde også mye kontakt. Men hele vår felles situasjon som vi hadde tidligere, var borte. Så i dag tenker jeg, at det ser ut som, at disse pipene har hatt en slags betydning, angående disse påvirkningene med mental kontroll mot meg.

I dag er dette noe som får meg til å oppleve denne oppdagelsen, som noe som bringer meg tilbake til min opprinnelige personlighet. Som om det var å kaste vekk mitt tidligere liv, å kaste vekk den pipa.

For noen få dager siden; fikk jeg også en forståelse om, at jeg på samme tid, var påvirket til fullstendig å forandre min interesse for musikk. Og veldig kort; er det som dette:

Et hukommelsesbilde; om at jeg leste om Melanie Safka i et musikkblad, da jeg var barn. På grunn av det, husket jeg etterpå henne som en musiker jeg skulle være oppmerksom på. Jeg har datert det til 1967, men det er for tidlig, hennes første plate er fra 1968, "Born to Be". For noen få dager siden, fikk jeg tanker om, at Melanie Safka er gjemt inni meg, sammen med denne episoden der jeg leser om henne, og det etablerer seg som noe jeg alltid skal huske. Jeg hadde lest om musikk, og begynt å være interessert i musikk jeg hadde lest om, istedenfor å høre på.

Det neste er; at på den tiden i 1980, begynte jeg å lese om musikk før jeg kjøpte plater. Og jeg leste om all slags pop og rock musikk, også ukjent musikk som en liten gruppe mennesker var veldig interessert i. Dette brakte meg til å kjøpe all slags forskjellig musikk, som jeg først bare hadde lest om. Tidligere hadde jeg alltid hørt på musikk, som jeg etterpå hadde kjøpt plater av.

En dag, leste jeg om Kevin Coyne, hans første plate var "Case History" fra 1972. Jeg ble interessert i hans tanker om mennesker og menneskers mentale situasjon. Og jeg bestemte meg for å etablere ham, som en musiker jeg skulle være oppmerksom på fremover. Men jeg hadde ikke hørt på noe av hans musikk. Jeg begynte å kjøpe alle platene jeg fant av ham i Oslo. Det var bare noen av dem. Men år etter år ble det fler og fler av dem, og jeg hadde ganske mange av dem etter noe tid. Utover det, kjøpte jeg normalt ikke mer enn en plate av hver enkelt musiker. Men jeg kjøpte alle jeg kunne finne av Kevin Coyne.

Dette ble; at Melanie Safka skal være gjemt inne meg, og Kevin Coyne skal komme sigende inn i meg, gjennom stadige innkjøp av hans plater. Jeg tenker at dette er fordi jeg fullstendig skal forandre min interesse for musikk.

Både Melanie Safka og Kevin Coyne er enestående talentfulle musikere; som igjen og igjen overrasker en på en veldig positiv måte, hver gang man hører noe nytt fra dem. Det som er spesielt angående dette med meg; er at jeg begynte å lese om musikk, før jeg kjøpte plater. Og mitt tidligere liv var borte. Dette begynte i 1980, og ble et mellomtrinn inntil 1986. I 1986, forandret livet mitt seg totalt igjen.

David H. Hegg

Tirsdag 5. mai 2015

I dag har jeg funnet ut om disse tre pipene jeg hadde på syttitallet. Dette er nå så tydelig for meg, at jeg tenker det er riktig.

Først hadde jeg en billig rett brun pipe. Den var kjøpt i en kiosk, som var sentralt plassert sammen med forskjellige andre butikker i nabolaget der jeg bodde på den tiden. Den ble kastet i en søppelkasse, da jeg hadde kjøpt den neste pipa.

Den andre pipa, var en god pipe; som verken var en billig pipe, eller en veldig dyr en. Den var en svart sandblåst krokpipe. Den ble kjøpt i en tobakksbutikk, midt i Oslo sentrum. Den falt i sjøen ved en stor brygge i 1972.

Den tredje pipa, har nå også blitt plassert i min hukommelse. Det var en brun krokpipe. Som jeg kjøpte i en liten butikk som var et par minutter fra der vi bodde i 1975. Det var en butikk, der vi kunne kjøpe de viktigste dagligvarene. Den butikken hadde også litt av hvert annet. Jeg hadde sett pipa i butikken for en stund. Og snakket med min kone, om at jeg kunne kjøpe den pipa, og røyke litt pipe. Den butikken hadde også Richmond pipetobakken, som kan bli sett på et fotografi fra den tiden. Jeg husker at butikkeieren bak disken, snakket godt om den pipa og den tobakken. Tidelig på åttitallet, trolig i 1980; skrapet jeg vekk belegget inni pipehodet, og fikk ikke pipa til å bli som den skulle være igjen. Og så kastet jeg den i søppelkassa.

Det er som om disse tre pipene, har å gjøre med hvor vanskelig det har vært for meg, å huske riktig om den tiden av mitt liv igjen. Så i dag; ser jeg på hvordan jeg husker disse tre pipene igjen, som noe, som kommer til syne i min hukommelse, da jeg husker veldig mye riktig fra den tiden igjen.

Hvordan er det med disse hukommelsesbildene; som jeg har funnet ut om? Jeg har ikke husket hva som er blitt gjort mot meg, for å lage disse hukommelsesbildene. Jeg har forstått at det må være noe på den måten, med disse hukommelsesbildene.

Da jeg fant ut om Melanie Safka, som jeg skrev om i beskjeden i går; hadde jeg først, for en lang tid siden, hatt tanker om at jeg ikke hadde plater med kvinnelige artister. I 1975 kjøpte jeg en plate med Janis Joplin som bursdagspresang til min kone. Da jeg tenkte på kvinnelige artister jeg likte å høre på, fra før den tiden på syttitallet; er Melanie Safka en av dem.

Så har jeg også for en lang tid, hatt tanker om at jeg leste om henne, da jeg var barn. Men for noen dager siden; begynte jeg å tenke mer på dette. Og jeg fant ut, at det må være et hukommelsesbilde. Jeg husker ikke at disse forbryterne har gjort det mot meg, jeg bare forstår at det må være på den måten.

Det var mens jeg også tenkte på pipene og Kevin Coyne, som jeg skrev om i går. Og det er det samme med ham. Jeg kan ikke huske at de har gjort noe, som dette mot meg. Jeg bare forstår at det må være noe på den måten.

Disse to synes å være noe ganske bestemt. Men jeg har også tenkt på; at disse forbryterne kan påvirke med å gjøre ting uten sånne bestemte personer. Sånne påvirkninger kan også være noe, som begynner å virke sammen med ting jeg bryr meg om, og ting jeg tenker på. Sånne påvirkninger kan begynne å virke sammen med noe, som ikke er bestemt i disse påvirkningene. Så jeg vet ikke om disse påvirkningene helt sikkert. Det kan godt være på den måten med disse påvirkningene også. Men jeg har funnet ut om dem på den måten jeg har skrevet om.

Mennesker er ikke enkle ting.

Det er umulig for meg å huske hvordan disse påvirkningene er blitt gjort mot meg. Så dette er; at jeg finner ut om noe det er umulig for meg å huske. Alt av det til sammen, er noe det uten tvil, må være noe som dette angående.

David H. Hegg

Mandag 11. mai 2015

Etter at disse tre tobakkspipene fra syttitallet, har kommet riktig tilbake i min bevisste hukommelse; er det som, at jeg aldri hadde glemt dem. Det er som om, jeg alltid har husket dem klart og tydelig.

Dette er også det samme; angående andre ting det har vært vanskelig for meg å huske igjen. Når jeg husker disse tingene igjen, er det som om jeg aldri hadde glemt dem.

Dette er noe påfallende. Det er så tydelig for meg, at jeg har tenkt på det flere ganger tidligere angående andre sånne ting, og jeg tenker også på det denne gangen.

Dette får meg til å tenke, at disse hukommelsene har vært inni meg hele tiden. Men min bevisste hukommelse har både vært uten kontakt med dem, og også hatt feil og forandret hukommelser angående dem.

Dette er så bemerkelsesverdig; at det får meg til å tenke, at min virkelige person har vært gjemt inni meg hele tiden. Det som har hendt; må derfor være, at disse manipuleringene fikk meg til å være en manipulert versjon av meg selv. Nå tenker jeg på, at disse manipuleringene ikke lager en annen person; disse manipuleringene lager en manipulert person.

Når jeg nå føler, at jeg har blitt den personen jeg var tidligere; føler jeg at jeg har vært den personen hele tiden. Det er som om, at problemet har vært å forstå, hva som skjer med meg selv.

Denne påvirkede tilstanden; er som, at den virkelige meg selv, bare har blitt gjemt inni meg selv. Derfor har denne påvirkede tilstanden, vært som å bli lurt av disse påvirkningene, som har blitt puttet inn i min underbevissthet.

Etter at jeg husket riktig om den tredje pipa jeg hadde i 1975; føler jeg nå sterkt at jeg har nådd slutten av denne utviklingen bakover. Det var det siste. Jeg tenker at denne følelsen, er fordi den pipa hadde en slags nøkkelrolle. Nå tenker jeg, at det var den siste tingen jeg måtte finne ut om, for å komme fri fra deres innflytelse over meg.

Jeg tenker også på, at angående den pipa, har disse forbryterne påvirket meg angående den butikken der jeg kjøpte den pipa og tobakken til den. Dette er bare litt av det, men kanskje det er noe blant de første tingene.

David H. Hegg

Mandag 18. mai 2015

De siste dagene har jeg vært opptatt med å klargjøre en ny datamaskin, en bærbar. Den forrige bærbare ble nærmest ubrukelig. Jeg er akkurat nå ferdig med dette.

Jeg har også hatt noen tanker om noe å skrive de siste dagene.

Det er, at disse påvirkningene over meg, har mye blitt gjort på en måte, der noe inni meg skal drive meg til å finne ut om dem, uten noen gang å bli i stand til å nå det målet. Denne drivkraften skulle ha blitt under kontroll av disse påvirkningene hele tiden. I den anledning, er et relevant å nevne, at det kan være vanskelig å forstå hvor mye jeg har gjort for å nå den forståelsen jeg har i dag. Noen ganger har jeg vært opptatt med dette, 24 timer dag etter dag, fordi jeg var redd for å miste ledetrådene i mitt sinn. Det var mye av sånn aktivitet på nittitallet.

På nittitallet, var jeg opptatt med ting, som ikke ble riktig. Men allikevel, kom jeg mye lenger enn disse påvirkningene hadde til hensikt å la meg gjøre. Så jeg tenker at jeg hele tiden har kommet lenger. I dag forstår jeg det veldig bra.

Den lange tiden dette har tatt, tenker jeg at kan være fordi disse påvirkningene har hatt noen slags tidsangivelser.

Hvordan disse tingene er gjort mot meg, viser hvor mye disse forbryterne stoler på sine metoder.

David H. Hegg

Mandag 25, mai 2015

Denne gangen har jeg tenk på å skrive noen ord om hva som hendte i 1986. Det var noe vanvittig. Denne veldig korte fremstillingen vil bare nevne noe om dette med noen få stikkord.

Den situasjonen i 1986, hendte som et resultat av en utvikling som hadde pågått siden 1976. På grunn av denne omfattende bakgrunnen, ble innblandingen i vår situasjon fra fremmede, katastrofal. Faktisk, begynte denne forhistorien i 1974.

I 1974, utviklet det seg en innviklet problematisk situasjon, som var vanskelig å forstå, i familien til min kone. Ved å snakke til et lite barn, fant jeg ut at det som pågikk, var noe fullstendig vanvittig. Jeg fikk dette bekreftet fra andre. Dette barnet hadde blitt et offer for denne situasjonen. Han så ikke faren sin mer; enda han hadde et godt forhold til ham, og faren hans var en snill og hyggelig mann. Alle folk hadde begynt å lyve om faren hans. De visste ikke noe i det hele tatt, men snakket og snakket bare nonsens og dårlige løgner om ham.

Jeg snakket med barnets mor og søstre, og fikk dem til å hjelpe barnet til kontakt med faren hans igjen. Men min kones far, (hun var ikke min kone enda, på den tiden,) som også var bror til dette barnets mor, oppførte seg fullstendig uforståelig. Han ville ikke slutte med å hindre barnet i å få kontakt med faren sin; enda det var opplagt at det var feil å hindre det. Det så ut som det var umulig for ham å forstå, at han gjorde noe feil. Det var han som drev fram denne situasjonen.

I 1986 hadde disse problemene utviklet seg uten mitt kjennskap til det; og det var en av de utslagsgivende faktorene som begynte å virke imot meg i 1986. Nye involverte personer, visste ikke noe om dette. Men dette er bare en av mange flere faktorer. Alle de faktorene er for mange, til å være tilfeldigheter. Dette er noe jeg må skrive om på en mye mer utarbeidet måte, enn i denne teksten. Situasjonen har blitt igangsatt av disse forbryterne som bruker mental kontroll, i 1976.

I 1985, ringte jeg et legekontor, og snakket med en kontordame. Det var på grunn av et veldig ødeleggende helseproblem forbundet med uforståelige plager i kroppen min (reumatisme). Jeg ringte kontordamen og sa at jeg ønsket å komme fordi jeg ville finne ut om hva dette er. Etterpå kan jeg gå til en god doktor som er flink med dette problemet, sa jeg.

Da jeg kom til doktoren, var det en vikar. Hun sa til meg at det var et notat i min journal, som hun forstod. Hun sa at jeg måtte bli sykemeldt og komme tilbake til henne. Hun skulle gjøre meg frisk igjen, sa hun.

Nå tenker jeg at kontordamen har sagt til denne vikaren, at hun må lese det notatet i min journal og ikke la meg gå til en annen doktor. Kontordamen har begynt å bry seg om at de må få pengene, at jeg ikke skal gå til en annen god og flink doktor med pengene, men komme med pengene til dem.

Etterpå sa en fysioterapeut til meg at den doktoren er totalt dum. Men jeg hadde blitt avhengig av den doktoren på grunn av sykepengene. Nå husker jeg også at notatet i journalen min, bare var noe den andre doktoren hadde skrevet ned i forbifarten uten å finne ut noe. Jeg hadde kontaktet ham på grunn av noe annet. Han skrev ned det notatet bare som noe han tenkte på, det var ikke noe han hadde funnet ut. Det var feil.

I 1986 kom jeg tilbake til den samme doktoren som jeg var hos i 1985. Jeg ville fortelle henne at behandlingen ikke hadde virket. Jeg ble litt syk igjen den første dagen på jobben igjen. Istedenfor å bli glad fordi jeg kom for å fortelle henne om dette, ble hun sur og begynte å si at jeg var deprimert. Hun sykemeldte meg på grunn av det. Jeg ble overrasket.

Familien til min datters mor, hadde begynt å hindre datteren min og meg å være sammen. Det var på grunn av hva som hadde hendt i 1974. Og det var fordi jeg hadde snakket til min datters mor om at faren hennes hadde en spesiell oppførsel i den anledning. Jeg sa at det var, som om han hadde noen slags tvangstanker. Jeg snakket om at han burde ha fått noe hjelp med disse tingene. Familien til min datters mor ble avsindige på grunn av det.

En dag spurte jeg en venn om han kunne gå å snakke med min datters mor. Han gjorde det. Men han møtte faren hennes der, og snakket med ham istedenfor. Faren hennes fortalte ham at jeg ikke skulle være der. Denne vennen visste ikke noe om disse folkene. Jeg sa til ham at han ikke skulle gjøre noe mer med dette. Han forstod ikke noe om det.

Et par ganger hadde jeg sagt til denne vennen at han var en CIA agent. Jeg tenkte ikke det. Så det var noe jeg sa på tull. Han ble oppskaket på grunn av dette, og ønsket å snakke med min doktor. Jeg tenkte det kunne være bra for ham å snakke med en doktor, fordi han hadde så mange helseproblemer. Han snakket med min doktor. Jeg tenkte det var bra, fordi da kunne han bli bra igjen. Hun sa til meg at hun hadde snakket med ham. Men hun sa ikke hva hun hadde snakket med ham om. Jeg tenkte det var om alle hans helseproblemer. Hun var ikke sur mer, og smilte som en sol istedenfor.

Doktoren så en psykiater da hun hadde matpauser. Hun sa til meg, at hun kunne snakke med henne. Jeg tenkte det kunne være bra for doktoren å gå til en psykiater med problemene sine.

Denne psykiateren ringte senere politiet for å ta meg fra datteren min. Men jeg var ikke pasient hos denne psykiateren. Hun hadde ikke tillatelse til å gjør noe som det. Etterpå ødela denne psykiateren alle forsøk på å oppklare situasjonen. Og på grunn av det, har situasjonen blitt mer og mer ødeleggende i alle årene etterpå.

Senere fikk også denne psykiateren noen andre personer til å hypnotisere datteren min så hun ikke skulle forstå situasjonen mer. Før det, hadde hun også fått meg påvirket av stoffer og observert, så jeg etter det ikke kunne huske noe mer.

Da sommeren hadde kommet, husket jeg ikke noe om hva som hadde hendt det siste halve året mer. På grunn av det, var det umulig for meg å gjøre noe med det; jeg visste ikke hva det var.

Det er mye mer. Det er nødvendig å skrive mye mer for å forklare dette. Dette er bare noen få stikkord, som gjør det mulig å forstå at det har hendt noe veldig galt.

David H. Hegg

Mandag 1. juni 2015

De siste ukene har jeg vært opptatt med å få den nye datamaskinen til å virke som den skal. I dag har jeg lykkes. Jeg måtte gjøre noen forandringer inni operativsystemet, før datamaskinen ble brukbar. Jeg fant ut hva jeg skulle gjøre på operativsystemets nettsted, så det er blitt gjort riktig, og alt fungerer fint nå. Men jeg har hatt en del trøbbel før jeg besluttet å gå til det skrittet å gjøre dette.

Noe bemerkelsesverdig, er at det har vært noen dager da jeg klart og tydelig har opplevd at tobakkspipene fra mitt tidligere liv, som jeg har vært opptatt med, har fremstått for meg som noe, som har makt. Jeg har tenkt at denne makten har å gjøre med; hvordan disse pipene har å gjøre med hvordan jeg utviklet meg fra min barndom da folk røkte piper rundt meg, frem til mine ungdomsår og voksen liv da jeg røkte litt piper selv. Denne makten har vært opplevd så klart og tydelig; og på grunn av det, har jeg tenkt på det i noen dager.

Som jeg skrev i den forrige beskjeden mandag 25. mai; begynte situasjonen i 1986, i 1974. Den siste uka, har jeg også husket mer om hvordan jeg forsøkte å snakke med forskjellige personer, for å rette på hvordan jeg hadde funnet ut at en situasjon på den tiden i 1974 hadde utviklet seg til noe feil. Jeg fikk noen personer til å begynne å snake om hvordan situasjonen var noe uforståelig for dem. Men allikevel, fortsatte hele situasjonen å utvikle seg veldig feil.

Jeg vil ikke skrive mer om det nå, fordi jeg må gjøre det mer grundig. Jeg har tenkt på at påvirkninger av disse forbryterne som bruker mental kontroll, kan ha blitt gjort mot noen angående den situasjonen. Hvordan det utviklet seg, kan ha å gjøre med hvordan disse påvirkningene vinner.

En tendens jeg tenker at kan ha vært utslagsgivende; er noe jeg kjenner igjen fra hva som har hendt med meg senere. Det er at de kan påvirke folk til å tro helt sikkert, at ting er det de bare tror det er. Det er at ting virkelig blir i ditt sinn; det du bare tror det er.

Alt av dette er forskjellige ting, som virker sammen. Derfor, må jeg bruke mye tid og arbeide grundig for å se på alle disse tingene samtidig. Jeg har gjort store fremskritt den siste tiden, så det kommer nærmere og nærmere.

David H. Hegg

Søndag 7. Juni 2015

I den forrige beskjeden hadde jeg fått den nye datamaskinen til å virke som den skulle. Men det varte bare den dagen. Den neste dagen var problemet fortsatt som før. Denne gangen er den virkelige årsaken oppdaget. Det var det mobile bredbånd‐modemet, som var koblet til datamaskinen med en USB‐kabel. Det var modemets hardware, selve den fysiske komponenten. Om denne komponenten var koblet til datamaskinen, forårsaket den at datamaskinen fikk endeløse beskjeder om at datamaskinen forberedte automatisk reparasjon, når den startet opp. For å forbigå dette problemet, fant jeg forskjellige meny‐sider det var mulig å åpne ved oppstart. Når jeg lukket disse sidene, startet datamaskinen. Typisk ble problemet mer og mer vanskelig. Etter at jeg fjernet bredbånd‐modemet, var problemet borte. Dette forårsaket veldig mye trøbbel, og jeg har brukt all tiden min på dette i noen uker nå.

Da jeg var ungdom, gav moren min meg fire Staffordshire Potteries krus, som jeg brukte på rommet mitt. Jeg har husket at jeg hadde fire sånne krus, men jeg tenkte at jeg aldri skulle finne dem igjen. Men nå har jeg også funnet tilbake disse krusene. De fire krusene på bildet nedenfor er tilsvarende. På bilde 11 i "Fotoalbum " under "Bilder " linken på toppen av siden, er det mulig å se den blå koppen. Vi hadde også disse koppene da vi var gift.

Det har vært vanskelig å huske disse krusene. Det er som å bryte gjennom en barriere, å finne tilbake disse krusene. Det synes tydelig at sånne ting er viktige i disse påvirkningene. Det er som om sånne ting er noe viktig, angående hvordan disse påvirkningene er blitt gjort. Det kan vært på forskjellige måter. En måte, er at sånne ting skal forsvinne sammen med andre deler av hukommelsen i ens sinn. At sånne ting skal forandre seg i ens hukommelse, skal også forandre andre deler av hukommelsen. Dette er som å finne veien tilbake til hvem jeg var. Jeg tenker på dette som varder, som er plassert for å guide folk, for å vise dem veien.

David H. Hegg

Søndag 14. Juni 2015

I dag tenkte jeg at jeg skulle ta et bilde av meg. Ved soloppgang tok jeg kameraet med meg, og gikk en tur. Det er bedre lys ute. I nabolaget fant jeg en lav steinmur, og jeg plasserte kameraet på muren og tok dette bildet med selvutløseren. Det har vært en kald forsommer i Oslo, men nå ser det ut som det vil bli noen solskinnsdager.

De siste dagene har jeg tenkt mer på hvordan disse forbryterne kan bruke ting angående sine påvirkninger. Det synes for meg, at det er noe typisk, at de ofte er fokusert på ting. Ting og identitet virker sammen.

Jeg tenker jeg kan avslutte denne utviklingen bakover nå. Jeg har skrevet det mange ganger. Tiden vil vise, om det vill bli sånn denne gangen. Hver dag har hatt nye ting angående dette for meg; derfor har jeg ikke vært i stand til å vite hva den neste dagen vill bringe.

David H. Hegg

Søndag 21. Juni 2015

I beskjeden 25. mai, den tredje delen, skrev jeg om hvordan jeg kontaktet et legekontor i 1985. De siste dagene har jeg fått en spesiell faktor i mine tanker, om det. Det er "lange sykemeldinger".

Da jeg ringte dette legekontoret, var det fordi jeg hadde merket, at jeg hadde fått merkbare reaksjoner i kroppen min, som jeg tidligere hadde blitt mer og mer nedbrutt på grunn av. Disse tingene hadde tidligere ødelagt hele livet mitt. Ingen legebehandling hadde virket.

Fordi jeg hadde blitt bra igjen; og på den tiden hadde begynt å få disse reaksjonene igjen. Hadde jeg denne gangen bestemt meg for, å finne ut hva det var som gjorde meg frisk, og hva det var som gjorde meg syk. Jeg tenkte på at jeg ikke ville bli sykmeldt, det bare ødela forholdet mitt til jobben min, og det hjalp ikke noe i det hele tatt.

Da jeg ringte dette legekontoret, sa jeg til kontordamen, at jeg ikke ønsket noen legebehandling. Jeg sa at jeg bare ville snakke med en doktor om dette, for å finne ut hva det er. Når jeg hadde funnet ut hva det er, da hadde jeg tenkt å gjøre forskjellige ting selv, for å finne ut hva jeg kunne gjøre mot det, sa jeg. Å bli sykemeldt, var det siste jeg ønsket å bli; det hadde bare ødelagt for meg, og aldri hjulpet noe i det hele tatt. Om jeg ikke kunne bli bra igjen, måtte jeg finne en annen jobb, tenkte jeg.

Da jeg kom til legekontoret, hadde kontordamen et fornøyd og lurt uttrykk i sitt smilende ansikt. Og nå har jeg fått noen tanker om hva det kan være.

To år tidligere, var jeg hos den doktoren som hadde vikar denne gangen. Det var på grunn av en lokal muskelbetennelse i en av musklene i ett av beina mine. På den tiden, fortalte jeg doktoren om, at jeg tidligere hadde fått arbeidet mitt ødelagt for meg på grunn av helseproblemer, som ikke hadde blitt helbredet. Doktoren sa at han ville gjøre et kort notat om det, fordi det kunne være noe som hadde å gjøre med muskelbetennelsen. Men denne muskelbetennelsen var en uavhengig ting.

Nå tenker jeg på, at jeg sa, at det hadde vært lange sykemeldinger. Doktoren spurte om jeg ble bra igjen på grunn av disse lange sykemeldingene. Jeg sa ja. Nå tenker jeg at doktoren kan ha skrevet det i dette korte notatet. Det var ikke tid til å snakke mer om det. Situasjonen hadde vært, at jeg alltid hadde blitt syk igjen da jeg begynte å arbeide igjen, derfor hadde alle disse sykmeldingene vært fullstendig bortkastet.

Jeg tenker at denne kontordamen så på dette notatet, og sa til vikaren at hun måtte sykmelde meg øyeblikkelig, så de kan begynne å tjene penger på meg, og ikke la meg begynne å finne ut om disse tingene selv.

Doktoren sa nemlig til meg, at det stod noe i journalen min, som hun forstod. Jeg behøvde lange sykmeldinger, sa hun. Jeg måtte komme tilbake til henne, og hun skulle gjøre meg frisk, sa hun. Jeg ble overrasket, og opplevde at doktoren visste selvsikkert akkurat hva hun skulle gjøre.

Men da jeg begynte å arbeide igjen, ble jeg litt syk igjen den første dagen på jobben, nøyaktig som mange år tidligere.

I dag er det mulig for meg å forstå hvordan disse tingene er. Og jeg kan ta meg av det veldig bra, så jeg ikke blir syk. Ingen doktor har noe i det hele tatt med det å gjøre.

De tjente mye penger på å ødelegge livet mitt den gangen. Og senere har mange mennesker tjent mye mer penger på å ødelegge det enda mer. Det er det eneste de har gjort.

David H. Hegg