www.davidhegg.org

Torsdag 29. oktober 2015

Etter beskjeder 27. og 28. oktober, har jeg nå også noen flere tanker. Dette er noe, som er på en måte, som jeg ikke skulle ha funnet ut noe om eller forstått noe av.

Når jeg deler ut aviser, bruker jeg en ganske stor tralle. Den er lagd av plastikk på en jernramme, med et regntrekk på toppen. Den har to hjul, støtteben, og et håndtak til å trekke eller dytte den med. Jeg lar ofte tralla stå stille, og teller opp aviser for en runde med for eksempel fem bygninger. Det er forskjellige aviser og magasiner, og forskjellige av dem hver dag. Den elektroniske lista, som viser hva jeg skal levere, og hvor; gjør det mulig for meg å arrangere sånne mindre runder på en måte, som summerer opp alle de forskjellige avisene på hver runde. Kodene og antallet for alle avisene, er vist på den same måten som de enkelte avisene, som på bildet under. Når jeg teller opp disse avisene, har det hendt at jeg har tatt feil aviser. Når jeg ute på runden, finner ut det, har jeg alltid sagt til meg selv, at jeg så det var de riktige avisene. Nå tenker jeg at dette har vært, at I det øyeblikket, da jeg tar den uriktige avisen, har jeg et feil bilde av aviskoden I mitt sinn. Øyeblikkelig etterpå, er det tatt bort, og jeg tenker at jeg har gjort det riktig. Dette har hendt igjen og igjen og igjen. Jeg har sett noe annet, enn hva som er i lista. Det er typisk bare en av de forskjellige avisene, som har blitt feil.

En annen situasjon, er at jeg finner ut at jeg har feil aviser igjen til slutt på en runde. Da vet jeg, at jeg har gjort noe feil. Men jeg er sikker på at jeg har gjort alt riktig. Når jeg finner stedet der jeg har levert en feil avis, har jeg alltid sagt til meg selv, jeg er sikker på at jeg leverte den riktige avisen her. Dette har hendt igjen og igjen og igjen. Jeg har ikke oppdaget at jeg leverte en feil avis; jeg har hele tiden tenkt at jeg leverte den riktige avisen til den abonnenten.

Hvordan situasjonen 27. oktober, oppsluker meg, er noe jeg tenker at virker på en måte, som skulle ha fjernet det hele fra min bevisste tilstand. Dette gjorde det umulig for meg tidligere, å finne ut noe om dette. Denne metoden gjør det umulig for den bevisste tilstanden i et kort øyeblikk, å forholde seg til hva som hender, og etterpå er det hele borte.

Dette er hvordan disse situasjonene ofte har artet seg. I mange år, har jeg forstått at dette er på grunn av disse påvirkningene, men det har vært umulig å finne ut noe om det.

Dette har ikke hendt ofte, det kan ha vært uker og måneder uten noen sånne situasjoner. Om det hender, hender det typisk bare en gang på en dag. Men jeg har tenkt at dette er noe som skulle ha blitt mer og mer, men istedenfor har det blitt mindre og mindre. Av og til, noen få ganger i året, kan det ha hendt mange ganger på en dag, fire og fem ganger. Jeg har alltid blitt rolig angående sånne ting, og blitt mer avslappet og nøyaktig i detaljer, istedenfor å bli oppskaket. Jeg har aldri blitt oppskaket på grunn av sånne ting.

Det har også av og til, vært mulig for meg å tenke gjennom hele ruta, med hundrevis av aviser, etter at jeg er ferdig; og da også funnet hvor jeg har gjort noe feil, fordi jeg har feil aviser igjen når jeg er ferdig. Men det har vært andre typer av feil, som å gå forbi et sted fordi jeg gjorde noe annet enn vanlig etc.

Jeg tenker det er tusenvis av forskjellige andre muligheter med denne metoden, enn det jeg har skrevet litt om her.

David H. Hegg