www.davidhegg.org

Søndag 8. november 2015

Jeg tenker på hvordan det er bemerkelsesverdig, at jeg nå husker veldig tydelig, at jeg kjøpte plata Harvest med Neil Young. Jeg skrev om den plata i beskjeden 4. november.

Jeg kom inn i platebutikken, sammen med noen av vennene mine. Jeg hadde ingen ide om å kjøpe en spesiell plate. Noen ganger gikk vi bare til platebutikken for å se hva som var der. Plata Harvest var satt frem, derfor så jeg den med en gang. Plate ble utgitt 14. februar 1972, derfor tenker jeg at dette var tidlig i 1972. På den tiden, var jeg fortsatt 16 år gammel.

Jeg ble opptatt av de kunstferdige bokstavene på coveret, og jeg plukket ut plata og så på den mens jeg holdt den i hendene mine. Ekspeditøren sa at "det er en bra en". Jeg sa at "denne, vil jeg høre på". Jeg gikk til disken der det var mulig å høre på platene med hodetelefoner, og ekspeditøren satte på plate så jeg kunne høre på den. Jeg hadde ikke vært interessert i Neil Young tidligere. Det var coveret som hadde tiltrukket seg oppmerksomheten min.

Typisk flyttet ekspeditøren pickupen fra sang til sang, så jeg raskere kunne høre på alle av dem. Og jeg tenker det hendte denne gangen også. Jeg sa til vennen mine, at "dette er en bra en det, denne kjøper jeg". Jeg viste coveret til venene mine, og så på baksiden av coveret også, og sa mens jeg smilte, at "de spiller i en låve". Jeg hadde vært mye i kontakt med landbruket i helle livet mitt, og jeg likte det bildet også. Jeg kunne identifisere meg selv med det bildet.

Hjemme, la jeg plata på platetallerkenen, flyttet pickupen til ytterkanten av plata, og senket den ned på plata. Plata begynte å spille. Jeg tenkte at plata var særegen på en fin måte. Musikken låt med flott musikalsk dybde. Denne plata ble noe rolig og interessant for meg, som noe, som er mye på en dempet måte. Jeg ble aldri lei av å høre på den. Og av og til hørte jeg på den. Denne plata skilte seg ut fra de andre, på sin egen spesielle måte. Jeg tenkte at den gir fred og ro.

Jo mer jeg kommer i kontakt med platene jeg hadde før 1976, jo mer kommer jeg i kontakt med den personen jeg var på den tiden. Nå er det akkurat som om jeg nettopp har vært i den platebutikken og kjøpt denne plata.

David H. Hegg