www.davidhegg.org

Tekster 3 · 2016 · 1

51. En enkel logiske rekkefølge

Hva gjør denne metoden, som bruker påvirkninger med mental kontroll, med en selv? Jeg har spurt meg selv dette spørsmålet gjentatte ganger de siste ukene. Jeg har tenkt på at denne metoden gjør forskjellige ting med en selv. I dag tenkte jeg at jeg skulle finne ett svar til dette spørsmålet. Om jeg bare skal finne ett svar, hva vil det ene svaret bli? Det svaret, som da dukket opp i mitt sinn, var at denne metoden overvinner en selv.

Etter dette svaret, oppstod et nytt spørsmål i mine tanker, som en logisk utvikling i mine tanker. Hvordan overvinner denne metoden, (som bruker påvirkninger med mental kontroll,) en selv? Jeg tenkte at jeg bare skulle finne ett enkelt svar til dette spørsmålet også. Det svaret var; at det har å gjøre med hvordan hallusinasjoner overvinner mennesker.

Da ble enda et spørsmål aktuelt. Hva oppnår metoden, (som bruker påvirkninger med mental kontroll)? Hva vil svaret bli, om dette spørsmålet også bare skal ha ett svar? Det ene svaret jeg får; er at denne metoden gjør det mulig for disse forbryterne, å bruke en selv, uten ens kjennskap til det.

Hva bruker disse forbryteren en selv til? Generelt, har det spørsmålet mange svar. Angående meg selv, er det mer mulig å finne ett svar. Om jeg bare skal gi ett svar, tenker jeg at disse forbryterne bruker meg til å ødelegge for meg selv. Men det er ikke disse forbryternes eneste hensikt.

Det ser ut som, at hensikten med å påvirke meg til å ødelegge for meg slev, er at det på grunn av det, skal bli mulig å bruke meg til andre formål. Derfor har dette svaret, at jeg skal ødelegge for meg selv, en påfølgende hensikt.

Hva er denne påfølgende hensikten? Om det bare skal bli ett svar til dette siste spørsmålet også, må det svaret bli, at hensikten er, at jeg skal desinformere om hva dette er.

Når jeg forstår dette, ønsker jeg ikke å desinformere, jeg ønsker å informere om hva dette er. Det er det jeg vil forsøke å gjøre på dette nettstedet.

Om du lurer på hva disse forbryterne tenker om dette nettstedet? Er svaret mitt, at jeg ikke tror de vet om det. Jeg tror ikke de bryr seg om meg.

Det er ikke bare meg, som er påvirket med denne metoden. Det ser ut som, at forskjellige personer er påvirket omkring meg, og også omkring i resten av verden.

Dette er selvfølgelig bare noen få ord. Dette er noen få ord med logisk tenkning. Ved å forsøke å finne bare ett svar til hvert enkelt av disse spørsmålene, er det mulig å se en hovedstruktur. Men en annen problemstilling, som jeg også har tenkt på samtidig, som jeg har skrevet denne teksten, er at dette er vanskelig for meg, som det er vanskelig å forklare hundre forskjellige ting samtidig. Derfor, må denne forenklingen bli sett i forhold til det, at dette er om så mange ting samtidig. Jeg begynte å tenke på denne forenklingen, etter at jeg hadde tenkt på, at dette er, som om jeg må forklare hundre forskjellige ting samtidig. Det kan være enklere å skrive om sånne ting, enn å snakke om sånne ting. Det er ved å ta det ett og ett, at det blir mulig å gjøre noe med dette.

Nå har jeg begynt å få et grep om disse tingene i mine tanker.

27. juli, 2016, David H. Hegg

52. Sannheten druknet i løgner

Nå har jeg tenkt på hvordan det bare er disse påvirkningene med mental kontroll (som jeg kaller det), som har forårsaket situasjonen i 1986, som har ødelagt så mye for meg, min familie og venner. Da jeg tenkte på det, ble det vanskelig å skrive en kort tekst i løpet av noen få timer. Hver enkelt del av situasjonen, må bli sett i forhold til andre deler av den, og på den måten er det med alt av det. Å skrive og forklare om dette, tar tid, mye mer enn et par timer. Tidligere har jeg ikke hatt forståelsen om det hele, men nå har jeg det. Og når jeg tenker på å skrive om det, blir det umulig å gjøre det med en kort tekst.

Men det er en ting det er mulig å skrive om i en kort tekst; og det er, at ingen av personene som ble involvert i situasjonen, forstod hva hele situasjonen var. Ikke en eneste person som ble involvert, visste hva hele situasjonen var. Det ser ut som, at hver eneste en var påvirket, av disse påvirkningene med mental kontroll. Hver eneste person hadde en kunstig og feil opplevelse av situasjonen.

Denne situasjonen med mange involverte personer, skjulte en samlet hensikt, som ingen forstod.

Alle de forskjellige delene av situasjonen bestod av usannheter, som er det samme som løgner. Dette rotet ble så forferdelig mye. Det er mulig å si at sannheten druknet i løgner.

29. juli, 2016, David H. Hegg

53. Påvirkningene bruker tid

Nå tenker jeg på at ødeleggelsen av situasjonen min, har blitt forårsaket av disse forbryternes påvirkninger med mental kontroll, på en måte som begynte i 1976. Dette er at ødeleggelsen av denne menneskelige situasjonen, som inkluderer andre personer, nå har foregått i mer enn 40 år. Det er disse forbryterne som har skjult sine påvirkninger i forskjellige personer. De har påvirket meg, men denne situasjonen har utviklet seg på grunn av hvordan andre personer også har bitt påvirket.

Det er også ting som hendte i 1962, som også ser ut, som at disse forbryterne allerede på den tiden, har brukt sånne påvirkninger omkring meg.

Jeg har blitt påvirket til å huske noe om sånne påvirkninger, som bare er sånne påvirkninger. Disse hukommelsene har bare vært lurerier alt av det. Dette er noe disse forbryterne har gjort, for å desinformere om hva dette er. Det sånne påvirkninger virkelig er, er noe det er umulig å huske at er blitt gjort mot seg. Det er bare mulig å forstå at det er sånne påvirkninger, og det stopper dem å forstå riktig om dem. Noen ganger kan det være litt vanskelig, fordi disse påvirkningene er gjort på en måte, som skal lure den påvirkede personen til å ikke forstå hvordan det er.

Uventede forandringer på forskjellige måter, kan typisk være på grunn av sånne påvirkninger. Men disse forbryterne er slue, i min situasjon har disse påvirkningene nå brukt mer enn 40 år. Det kan også være mulig å forstå at det allerede i 1962, er sånne påvirkninger som har begynt å ødelegge. Forbryterne har brukt mange år, for å få disse påvirkningene til å virke på en måte, som vi ikke skulle ha forstått. Noe typisk er at disse påvirkningene ødelegger hele tiden. Allerede når noe begynner, kan sånne påvirkninger begynne samtidig. Disse forbryterne påvirker til å starte ting, som bare skal bli ødelagt.

Påvirkningene bruker tid. Påvirkningene kan forårsake nye situasjoner, til å bli nye stabile situasjoner over tid, bare fordi hensikten er, at disse situasjonene skal forårsake nye forandringer og ødelegge mer.

Det synes som om disse påvirkningene kan få personer til å gjøre nøyaktig hva de er påvirket til å gjøre, til nøyaktige tidspunkter, på bestemte steder. Det ser ut som, at grupper av mennesker, kan bli koordinert med påvirkninger som det. Hvorfor det ser sånn ut, er noe jeg spør meg selv om. Er det nøyaktige påvirkninger? Eller er det noe annet de kan gjøre? Jeg har tenkt på at de kan påvirke personer til å nå frem til nøyaktig fastsatte resultater. Det disse forbryterne skjuler, er at sånne påvirkninger, er noe det er umulig å huske at er blitt gjort mot seg. Personer som har blitt påvirket til å huske noe om sånne ting, er bare påvirket til å desinformere. Det er virkelig mistenkelig at sånne muligheter er avvist, fordi det er sånne muligheter som er sannsynlige.

Disse påvirkningene kan skape menneskelige roller, som du kan se det i en film. Bestemte typer med bestemte egenskaper kan bli formet i personer. Sympatier og antipatier mellom mennesker, god og dårlig mot hverandre, kan være bare på grunn av disse påvirkningene.

Det er også tydelig at disse forbryterne er opptatt av ting. Hva slags assosiasjoner som er knyttet til ting, forsvinner også sammen med ting som forsvinner. Nye assosiasjoner knytter seg til nye ting som erstatter andre ting. Disse påvirkningene kan også bli brukt til å gi ting assosiasjoner, forårsaket av disse påvirkningene.

Det er viktig å bry seg om dette. Det er viktig å bry seg om hvordan en selv oppfører seg, hvordan en selv tenker og føler. Det er viktig å bruke tid på det. Det er viktig å forsøke å forstå om årsaker for hvordan en selv reagerer. Det er viktig å bevisstgjøre seg selv. Det er viktig å forstå om hva en selv gjør. Dette har pågått i lang tid nå, derfor er vi midt inni det. Vi mennesker er alltid midt inni utviklingen av menneskeheten, og typisk er det problemer å finne ut om. Det vil alltid være viktig for menneskene å bevisstgjøre seg selv.

I mitt tilfelle, er det å finne ut om disse påvirkningene, og stoppe dem fra å fortsette å ødelegge situasjonen, som er saken.

Så mange år med utvikling av denne destruktive situasjonen, er dårlig. Men det er noe positivt å finne ut og forstå om dette. Jeg tenker også mye på hvor mye lidelser disse forbryterne forårsaker omkring i verden, med hvordan de bruker disse påvirkningene. Det er også noe det er positivt å finne ut om, så alle disse lidelsene kan bli stoppet.

Jeg tenker at det viktigste jeg kan gjøre, er å finne ut om min situasjon, så andre kan forstå noe på grunn av det.

1. august, 2016, David H. Hegg

54. Riktig retning

Etter at jeg fan ut hvordan disse påvirkningene med mental kontroll var gjort, har opptattheten min med hva dette er, begynt å utvikle seg i den riktige retningen. Det var i 2013 at jeg fant ut om hvordan dette er blitt gjort. Det var i 1976 dette ble gjort mot meg. Det var i 1986 at jeg for første gang ble oppmerksom på at sånne ting foregår. Men det var disse forbryternes påvirkninger som forårsaket det. Hensikten var at jeg skulle begynne å finne ut feil om dette. Hele tiden fra 1986 til 2013, fant jeg bare ut noe disse forbryterne hadde påvirket meg til å finne ut. Og det utviklet seg i en feil retning. Jeg fant bare ut mer og mer feil.

Fra 2013 har jeg begynt å finne ut riktig om hva dette er. Det er, at jeg hovedsakelig forstår riktig. Men disse påvirkningene er gjort på en så slu måte, for å hindre den påvirkede personen i å forstå hva det er, og på grunn av det, kan noen ting være vanskelelig for meg å finne ut riktig. Men fordi jeg hovedsakelig forstår riktig, blir hele situasjonen noe jeg har begynt å finne ut riktig om.

For meg, er det inni meg at jeg finner ut om dette. Det har vært et slu lureri inni meg, som jeg aldri skulle ha funnet ut riktig om. Dette lureriet er mye forårsaket av hvordan disse hukommelses‐hallusinasjonene virker. Fordi jeg fant ut om hvordan disse hukommelses‐hallusinasjonene er brukt på slue måter, begynte jeg å finne ut riktig. Så for meg, er dette en slags etterforskning jeg gjør inni meg selv. I disse dagene har denne etterforskningen inne meg selv, virkelig brutt ut av disse påvirkningenes overvinnende virkning, på en måte som fullstendig overvinner påvirkningene.

Det ser også ut som, at situasjonen, som utviklet seg omkring meg i 1986, også skulle ha hindret meg i å bli i stand til å gjøre noe med dette. Det ser ut som, at disse forbryterne har påvirket andre personer omkring meg, til å motarbeide meg, så det skulle bli umulig for meg å klare situasjonen.

Jeg tenker også nå at det har blitt mulig for meg å forklare hva dette er, på en måte som er forståelig. Så når jeg forstår riktig, om hva som har hendt inni meg, blir det også mulig for andre å forstå om dette.

Situasjonen i 1986 er mye om datteren min, moren hennes og meg. De andre personene som ble involvert i situasjonen i 1986, visste ikke noe om oss. Det hadde utviklet seg mer og mer på den måten, siden 1976. Vi tre hadde mye kontakt med hverandre; som personer omkring oss ikke hadde noe å gjør med. Det ser ut som, at det har vært disse forbryternes plan.

Noen få dager før den ødeleggende situasjonen begynte å utvikle seg i 1986, spurte min datters mor meg om å komme til hennes leilighet, for å være mer sammen med datteren vår der. Kort tid etter det, sa datteren min til meg, da hun var hos meg, at hun ønsket å være mer sammen med meg. En dag etter det, begynte den ødeleggende situasjonen å utvikle seg, på en måte jeg ikke forstod noe om hva kunne være.

En kort tid etter at vi hadde snakket om å være mer sammen med hverandre. Kom politiet plutselig og uventet og tok meg i fra datteren min. Jeg hadde ikke gjort en eneste ting lite granne galt. Jeg visste ikke hvorfor, eller hvem det var som stod bak det. Ingen fortalte meg hvem det var som hadde gjort det, og ingen fortalte meg hvorfor de hadde gjort det. Dette hendte igjen og igjen, og jeg forstod mindre og mindre, og til slutt hadde jeg blitt fullstendig mentalt ødelagt, og jeg forstod ikke noe i det hele tatt.

Senere, når ting hadde blitt virkelig ille, forstod andre personer at de hadde gjort så my galt, at de ikke ønsket, at situasjonen skulle bli oppklart. Istedenfor, fortsatte sånne personer å gjøre situasjonen verre og verre. Dette har fortsatt etterpå. Jeg tenker at dette også er disse forbryternes plan. Dette er også noe som beskytter forbryterne, som bruker mental kontroll, som er den virkelige årsaken til den destruktive situasjonen. Disse forbryterne er også de virkelig skyldige. Deres makt over andre personer er overvinnende, og de har brukt det til å forårsake situasjonen. Uretten skal vinne, det er disse forbryternes mål.

Dette er en kompleks situasjon for meg å forholde meg til. Men nå forstår jeg om hva det hele er. I 1986, forstod jeg at det måtte være noe mistenkelig, som hadde begynt å hende. Og det var riktig. Det var disse forbryternes påvirkninger med mental kontroll, som hadde begynt å virke i forskjellige personer omkring oss, på en måte jeg ikke forstod noe om. Planen må være at jeg skulle forstå dette, og begynne å finne ut mer og mer feil om det.

Denne metoden med mental kontroll er mulig fordi påvirkede personer ikke vet om at det har blitt gjort mot dem.

8. august, 2016, David H. Hegg

55. Økonomi

Hva er forskjellen mellom økonomi, og økonomisk politikk? Økonomi er et navn for det området. Økonomisk politikk er en aktiv utøvelse av en økonomisk teori. Det kan være mange forskjellige økonomiske teorier, og det kan være mange forskjellige aktive politikker. Dette har å gjøre med kultur og makt.

Jeg skriver dette fordi jeg tenker at forbryterne, som bruker mental kontroll, har påvirket til en opplevelse av at økonomi bare er ett system. Økonomi kan være mye forskjellig. Målene for forskjellig økonomisk politikk, kan også være mye forskjellig.

Det er mulig å spørre: Hva er alternativet til den økonomiske politikken, som disse forbryterne har påvirket til? Svaret er at disse forbryterne har påvirket alt mulig, så det er ikke noe aktivt alternativ.

Ved å tenke på disse temaene, blir det aktuelt å tenke på hvordan det kan være et problem, hvordan økonomien blir for mye dominerende. Det er typisk; at for mye av noe, kan være destruktivt.

Noe typisk disse forbryterne gjør, er å påvirke til å få det gode til å se dårlig ut, og det dårlige til å se bra ut. Hva det er, som er godt eller dårlig; kan blant annet, være forskjellige sider av alt mulig.

Jeg tenker at det kan være mange måter, å gjøre det som er bra, på. Og de samme måtene, kan også bli brukt til å gjøre det som er dårlig. Det er viktig å arbeide for gode målsettinger.

En god fellesskapsfølelse, er grunnlaget for hvert enkelt menneskes muligheter. Derfor er det til alles beste, å alltid ha fellesskapets beste i tankene. Et godt fellesskap er som et godt hjem.

Et relevant problem angående økonomien; er hvordan økonomien har å gjøre med utvikling av makt.

Det er også relevant å påpeke, at veldedighet ikke er en permanent og ferdig løsning, for problemer forårsaket av urettferdighet.

At gamle folk skal bli isolert og passivisert; er et eksempel på hvordan for mye dominerende økonomi, forårsaker et menneskefiendtlig samfunnssystem. Dette viser hvordan det ikke er de gamle som er viktige i det økonomiske systemet. Dette kan være på grunn av en slu tenkemåte, av forbryterne som bruker mental kontroll. Disse forbryterne kan ha mange slue tenkemåter, bak forskjellige måter for hvordan de har påvirket, til hvordan vi nå har begynt å leve. Å splitte og passiviser folket, synes å være en av de målsettingene disse forbryterne ønsker å oppnå.

Den måten vi kan forandre disse påvirkningene i våre samfunn på, er ikke at vi må slutte å arbeide. Det er at vi må forandre hvordan vi arbeider. Det er det vi må gjøre. Vi må forandre oss. Sannsynligvis vil det bli mer å gjøre, når vi gjør det. Disse forbryterne har vært så hemmende og destruktive. Typisk har de påvirket oss til å streve oss inn i problemer. Påvirkningene kommer fra forskjellige innfallsvinkler, på en slu og uventet måte.

15. august, 2016, David H. Hegg

56. Eksplosive påvirkninger

Akkurat nå, begynte jeg å se på disse påvirkningene med mental kontroll, som noen slags små eksplosiver, som på en billedlig måte, er plassert i strategiske posisjoner. I mine tanker, lagde jeg et visualisert bilde som symboliserer sånne påvirkninger. Det bildet jeg lagde i mine tanker, er tilsvarende til det bildet til venstre. Jeg tenkte på at sånne påvirkninger, har blitt plassert i strategiske posisjoner, i meg og i andre mennesker omkring meg, for å begynne å virke i forskjellige situasjoner og til forskjellige tider. Jeg ser det samme bildet for alle slags forskjellige påvirkninger, når jeg ser på hvordan disse påvirkningene har blitt plassert, for å utvikle situasjonen angående mitt eget liv. Når jeg ser disse bildene av disse påvirkningene, ser jeg det samme bilde for alle slags forskjellige påvirkninger. En av dem virker på en måte, en annen av dem virker på en annen måte, osv.

Hensikten med disse bildene av disse påvirkningene, er at jeg begynte å se dem, som noen slags “små bomber”. Ikke fysiske materielle bomber selvfølgelig, men påvirkninger som virker på forskjellige måter. Den lille svarte tingen på bildet, er et symbol for en utløser som får påvirkningen til å begynne å virke.

Nå begynte jeg også å tenke på at det hadde vært mulig å lage forskjellige symboler for forskjellige kategorier av påvirkninger. Men å gjøre det nå, vil bli for mye å gjøre innenfor den tiden jeg har planlagt å bruke på denne teksten.

Det ble tydelig for meg at forskjellige påvirkninger, har blitt plassert i forskjellige posisjoner, i meg og i personer omkring meg, for å forårsake utviklingen av situasjonen jeg forsøker å finne ut om. Og jeg så påvirkningene som visualiserte bilder, som bildet i begynnelsen av denne teksten.

Hele bildet av situasjonen jeg forsøker å finne ut om, er så mye at det krever mye mer, enn en liten tekst som denne, å skrive om det. Jeg har begynt å tenke, at nå har jeg skrevet mange små tekster, som gjør det mulig for meg å skrive lengere tekster, og det er en utviklingsmåte som er typisk for meg.

Jeg kan ta en liten bit av det, for å beskrive en liten bit av situasjonen. Faktisk, så var det den delen av situasjonen, som jeg tenkte på, da jeg begynte å se disse “påvirkningsbombene” for mitt indre øye.

I 1985 gikk jeg til en doktor, fordi jeg ønsket å hindre at jeg ble sykmeldt. Jeg hadde bare begynt å gjenkjenne noen svake symptomer, for det jeg senere vet er reumatisme. Jeg hadde en viktig rolle på arbeidet mitt. Arbeidsgiveren min stolte på meg, og jeg ønsket å finne ut om hva disse symptomene var, så jeg ikke ble sykmeldt, som jeg hadde blitt tidligere på grunn av hvordan disse symptomene ble verre.

Da jeg ringte legekontoret, sa jeg at jeg ikke ønsket noen behandling. Jeg ønsket bare å finne ut om hva dette var. Jeg snakket med en legesekretær eller kontorist. Da jeg kom til doktoren, tok doktoren kontroll over hele situasjonen, og sa at jeg måtte bli sykmeldt, og så skulle doktoren gjøre meg frisk. Jeg ble glad på grunn av det, og det var en av “påvirkningsbombene”. Det var noe jeg senere fant ut at bare var nonsens. Første dagen på jobben min igjen, etter en lang periode med sykmelding, var jeg ikke noe bedre. Alt sammen var det samme som før jeg gikk til doktoren, og jeg forstod fortsatt ikke hva det var.

I denne lille biten av situasjonen, ser jeg forskjellige sånne mulige “påvirkningsbomber”; i legesekretæren, doktoren, og meg.

Disse “påvirkningsbombene” virker med en bestemt effekt. Ikke mer eller mindre enn det den effekten er. Når disse “påvirkningsbombene” er plassert strategisk nok, da virker de sterkt nok. Sånne “påvirkningsbomber” har forårsaket situasjonen jeg forsøker å finne ut om. “Påvirkningsbombene” har forårsaket forskjellige vanvittige ting til å hende.

22. august, 2016, David H. Hegg

57. En kort tekst

Denne gangen skriver jeg en kort tekst. Noen ganger betyr noen få ord mye. Disse få ordene er avgjørende for den situasjonen, som ødela for meg og mine nærmeste i 1986.

Personer som arbeider med andre mennesker på forskjellige måter, som leger, psykiatere, politifolk, psykologer, etc.; ønsker ikke å oppklare sine egne feil.

Prioritet nummer en, som sånne personer har, er sine egne yrkeskarrierer, og suksess i sitt eget arbeid. Det er det de ønsker å oppnå, med hva de gjør mot andre personer i sitt arbeid.

Men om å oppklare har blitt noe, som bare vil bringe frem i lyset sine egne feil, da har det blitt noe, som motarbeider sånne personer nummer en prioritet. Når det er saken, har det blitt bedre for sånne personer, at ofrene deres blir mer ødelagt istedenfor. Da er sånne personers nummer en prioritet, oppnådd ved å ødelegge sine ofre mer, istedenfor å hjelpe dem med hvordan det har vært dem selv som har ødelagt dem.

I 1986, hadde dette blitt situasjonen for alle sånne personer omkring meg. Alle relevante samfunnsinstitusjoner omkring oss, hadde blitt som dette. De alle sammen hjalp hverandre til å beskytte sine egne personlige karrierer, med å ødelegge oss fullstendig. Og dette er noe sånne personer ikke ønsker å slutte med, fordi det viktigste for dem alle, er deres egne karrierer. Ingen av dem, ønsker å ødelegge for sin egen karriere.

Å oppklare hvordan andre enn en selv, har gjort noe galt, kan være en fjær i hatten. Men om de personene som har gjort galt er mange, og noen av dem også er viktige personer i samfunnet, da kan andre personer begynne å tenke, at det er bedre å hjelpe dem som har gjort galt, istedenfor ofrene deres.

Da er det ikke så lett lenger, å være oss, som ble alle disse menneskenes ofre.

Forbryterne som bruker mental kontroll, har forårsaket den situasjonen, med det særpreget, så den aldri skulle bli oppklart.

Det ser ut som, at forbryterne, som bruker mental kontroll; er vant til å skape situasjoner, der flere personer er involvert.

29. august, 2016, David H. Hegg

58. Et trinn i trappa

Hvordan kan noe så galt hende; som det som har hendt mot datteren min, moren hennes og meg; i 1986? Svaret er; at det er en skjult forbrytelse, som har blitt forhindret i å bli oppklart.

Denne forbrytelsen har to ledd; et ledd planlegger og påvirker til å gjøre forbrytelsen, det neste leddet utfører planen på grunn av påvirkninger.

Dette er en sammensatt og komplisert situasjon, som er planlagt på en måte, det skulle ha vært umulig for meg å forstå. Jeg skulle til og med ikke ha visst hva forbrytelsen er. Dette er noe som viser seg, som noe umulig for meg å begynne å forholde meg til. Derfor tenker jeg, at jeg i denne teksten skal ta “et trinn i trappa”. Det er at jeg bare skriver noen få ord om denne komplekse forbrytelsen. Ved å gjøre det, har jeg begynt; og litt etter litt, kan det bli mulig for meg å gå gjennom alt.

Et lite steg, ett om gangen, har blitt en suksessfull fremgangsmåte for meg. Dette kan se umulig ut. Men det er mulig å bli i stand til å gjøre lite grann. Det er bevegelse, og det er viktig. For å si det på en billedlig måte; en meter om dagen, er 100 meter på 100 dager. Noen ganger er 100 meter en viktig distanse.

Denne teksten kan være litt vanskelig å forstå hva handler om. Det er om noe det er vanskelig for meg å begynne å forklare. I denne teksten, skriver jeg bare litt, fordi da har jeg begynt med å forstå denne vanskelige forbrytelsen.

I 1986 kom politiet og tok meg fra datteren min, som den gangen var ti år. Moren hennes og jeg var skilt. Dette hendte i begynnelsen av en helg, da datteren min skulle ha vært sammen med meg. Dette var fullstendig uforståelig for meg, og ingen fortalte meg hvem det var som stod bak dette, eller hvorfor det hendet.

Personen som stod bak dette, var en psykiater jeg aldri hadde sett eller snakket med. Jeg visste ikke en gang hvor hun var. Denne psykiateren hadde bare snakket med min doktor i kantina, i løpet av deres matpause. Doktoren ønsket veldig mye å snakke med denne psykiateren, som hun kunne se, at satt ved et annet bord i kantina i hennes matpause. Jeg tenkte at doktoren kanskje trengte en psykiater. Jeg hadde kontaktet doktoren på grunn av muskelsmerter, men kanskje doktoren trengte en psykiater. Psykiateren fikk politiet til å tvinge meg til å komme til psykiaterens poliklinikk, med en gang etter helgen. Det ser ut som, at det var fordi psykiateren ønsket å se hvem jeg er. Hun var nysgjerrig på hvordan jeg så ut. Men det var en annen person på poliklinikken som snakket med meg. Psykiateren bare så på meg da jeg kom, men jeg visste ikke hvem den personen var, jeg tenkte at det var en farlig sinnssyk person.

Psykiateren vet at det er forbudt å gjøre sånne ting. Litt etter litt gjorde psykiateren mer og mer ulovlige ting, for å skjule sin forbrytelse. Dette er noe disse forbryterne som bruker mental kontroll, har planlagt. Psykiateren har bare utført deres plan, og det har hendt det ene etter det andre. Psykiateren hadde ikke planlagt å gjøre den serien av mer og mer alvorlige forbrytelser.

Mange måneder etter dette begynte, ringte min datters lærer til min doktor for å fortelle henne at dette hadde blitt så forferdelig for datteren min. Det doktoren gjorde med det, var å gå til psykiateren og fortelle det til henne.

Det doktoren sa til meg, var at noen er glad i meg. Hun sa ikke noe om at hun snakket om datteren min. Jeg hadde ikke kontaktet doktoren angående datteren min. Jeg tenkte at doktoren snakket om Gud. På grunn av det, smilte jeg når hun sa det. Jeg tenkte at doktoren var religiøs. Det var på grunn av muskelsmerter jeg hadde kontaktet doktoren, ikke noe annet. Jeg hadde ikke kontaktet doktoren angående datteren min. Doktoren snakket aldri til meg om hva hun hadde begynt å gjøre.

Da arrangerte psykiateren et opplegg, der datteren min skulle komme til et sted i nærheten av der hun bodde, og der de skulle hjelpe henne til å møte meg igjen. Disse personene snakket aldri med meg, eller noen andre i min familie, som var forskjellige personer datteren min kjente godt. For å gjøre en lang historie kort, resulterte dette i at en dag, ringte moren til datteren min til meg, og spurte om jeg visste når datteren vår har bursdag. Dette hadde å gjøre med dette opplegget, arrangert av psykiateren. Jeg bare svarte om igjen og om igjen at hun hadde blitt gæren. Jeg var i min datters fødselsdagsselskap mindre enn et år tidligere, og hun visste det. Hun sa også at jeg aldri skulle få vite hvem disse personene var, som gjorde dette mot datteren vår. På den tiden, hadde jeg også gjort mye på en genser jeg strikket til min datters bursdag. Jeg strikket den genseren, så datteren min skulle forstå at jeg er glad i henne.

Nå tenker jeg at det var psykiateren, som hadde sagt, at de skulle gjøre det. Og da psykiateren fikk vite om, at jeg ikke sa når datteren min har bursdag, da begynte hun å tenke, at jeg ikke husket mer. Og hun tenkte at jeg aldri kunne finne ut om hva hun hadde gjort. Da gjorde hun denne forbrytelsen enda større enn før, for å skjule hva hun hadde gjort, en ting etter en annen hadde blitt veldig mye på den tiden. Hun har ønsket å hindre oss i å være sammen igjen, så vi ikke i sammen skal finne ut hva som har hendt.

Dette har ødelagt våre liv; for datteren vår, moren hennes, meg, våre familier på begge sider, og våre venner.

Det er en ting mer. Senere det året, forandrer moren til datteren min familienavnet til datteren vår fra mitt, til hennes. Dette kan også ha noe å gjøre med psykiateren.

I begynnelsen av dette, sa jeg en dag til moren til datteren min i telefonen, at familien til denne psykiateren kunne komme til å bli skamfulle over sitt familienavn. Det var noe jeg sa fordi doktoren brukte denne psykiateren og hennes familienavn mot meg, når hun snakket med meg. Dette var da jeg hadde planlagt å reise til familien min et annet sted i landet, for å snakke om dette med dem for første gang. Jeg var påvirket av disse forbryterne til å si det om psykiaterens familienavn. Psykiateren var i stand til å hindre meg i å reise hjem til familien min, og etter det, var jeg ikke i stand til å huske hva som hadde hendt. Jeg kunne ikke fortelle noen om hva som hadde hendet, fordi jeg ikke husket hva det var. Psykiateren er veldig stolt av sitt familienavn.

Det er en veldig stor forbrytelse å hindre et barn i å være sammen med sin far. Det er hva dette er, en veldig stor forbrytelse, planlagt av forbryterne som bruker mental kontroll, og utført av personer de har påvirket.

De siste ukene, har jeg fått mer og mer kontakt inni meg, med de fem første årene av mitt liv, 1955 til 1960. Når jeg gjør det, har jeg også begynt å forstå det jeg skriver om i denne teksten. Denne teksten er en begynnelse på noe det er vanskelig for meg å tenke på; derfor, kan det også være vanskelig å forså. Dette er en begynnelse; formuleringene er uferdige.

Det er tydelig at jeg er blitt påvirket til å ikke være i stand til å finne ut om dette. Men det er det samme med alt jeg har funnet ut om sånne påvirkninger.

2. september, 2016, David H. Hegg

59. Forverring

De siste dagene har jeg strevd med tankene mine, for å fremheve hvordan en viktig detalj er viktig for utviklingen av situasjonen, som ødela for meg i 1986. Men hele tiden ender jeg opp med, at det er sammensatte forbindelser, som ikke kan bli sett isolert og tatt ut av et helt bildet av situasjonen. Det begynner å tvinge meg til å arbeide med dette på en måte, der jeg skriver mye lengere tekster.

Etter å ha vært opptatt med dette i tankene mine for noen dager, fikk jeg en tydelig forståelse av en systematisk struktur, som jeg kan skrive om. Det er, at i begynnelsen, var det ingen problemer. Det var forskjellige andre utenforstående personer, som blandet seg inn i vår situasjon og ødela. Etter det, laget de samme personene det verre og verre.

Innledningsvis var det ingen problemer. Noe få timer før andre personer begynte å lage problemer, satt datteren min, moren hennes og jeg, i mitt kjøkken og snakket vennskapelig med hverandre på en måte som hadde vært normalt for oss i mange år. Og datteren vår var opptatt av, at vi hadde snakket om, at hun skulle være mer sammen med meg enn før.

I begynnelsen, lagde andre personer problemer. Og gradvis forverret andre personer situasjonen mer og mer.

Det tydeligste eksempelet, er da politiet kom og tok meg vekk fra min mor, som hadde besøkt meg i min leilighet. Min mor begynte øyeblikkelig å gråte voldsomt foran øynene på politiet. Det var i min leilighet. Dette var fordi noen offentlig ansatte ønsket å ødelegge oss, for å skjule hva de hadde gjort galt. Og de ødela flere personer enn de vet hvem er. De fortsatte til alt var totalt ødelagt for oss, da gjorde de ikke mer.

Så, å fremprovosere problemer, og forverre situasjonen gradvis mer og mer, er en systematisk struktur.

Vi hadde ikke noen problemer av det slaget. Andre lagde dem alle, og forverret det mer og mer. Disse problemene var ikke våre, de ble lagd av andre. Dette var umulig å forstå for meg.

9. september, 2016, David H. Hegg

60. Sjakktrekk

De essensielle hendelsene I situasjonen som ødela for meg I 1986, er som “sjakktrekk” som var satt frem omkring meg, på en måte jeg ikke kunne forstå. Dette skapte en situasjon som bare var utviklet av sludder og vås. Jeg visste ikke om det, og forstod det ikke. Når jeg ønsket å reise til familien min og snakke om denne situasjonen, ble jeg hindret. Senere det året, var hukommelsen min helt ødelagt, og jeg husket ikke hva som hadde hendt mer. På denne tiden, forstod andre hva som hadde hendt, men da hadde de gjort så mye feil, så de ønsket ikke å oppklare hva som hadde hendt. I denne teksten skal jeg lage en veldig forkortet skisse, med noen få hovedtrekk om hva som hendte. Når dette hendte, var alt sammen av det skjult for meg.

Først ringte jeg en doktor, og fortalte doktoren at doktoren hadde gjort noe galt med mitt reumatiske helseproblem, året før. Doktoren ble sur og gretten. Doktoren så i min tidligere legejournal, der problemet hadde vært, at mitt reumatiske helseproblem hadde blitt behandlet feil. Det hadde blitt behandlet som depresjon. Da jeg kom tilbake til doktoren, sykemeldte doktoren meg på grunn av depresjon, fordi doktoren hadde lest om det i min helsejournal fra mange år tidligere, men doktoren sa ikke det til meg. Så på det tidspunktet, da forstod ikke jeg det.

Jeg sa til en person som jeg hadde kontakt med, at han var en CIA offiser. Dette var en jeg hadde hatt kontakt med i tre og et halvt år. Jeg trodde ikke at han var en CIA offiser, jeg bare sa det. Dette var noe jeg var påvirket til å si, av disse forbryterne som bruker mental kontroll. Hensikten skulle være at jeg ønsket å se hvordan han reagerte. Etterpå fortsatte han gjentagende å si at han ikke var en CIA offiser, og jeg fortsatte å si at han var det. Dette var noe jeg ikke brydde meg om, og jeg lo av det. Når denne personen ønsket å snakke med doktoren min, sa jeg at han kunne snakke med doktoren. Jeg tenkte at doktoren ville hjelpe ham. Han kom fra et annet land, og hadde regelmessig kommet til meg med sine forskjellige små problemer hele tiden. På denne tiden, hadde denne personen blitt svært forvirret. Situasjonen bestod av noen slags sjakkbrikker på et sjakkbrett, som vi ikke forstod, at dette hadde blitt.

Den andre gangen jeg besøkte doktoren, var hun glad og sa at hun hadde sakket med denne personen. Jeg tenkte det var noe mellom denne personen og doktoren, som jeg ikke hadde noe å gjøre med. Doktoren har aldri snakket med meg om hva hun begynte å gjøre.

En dag etter at datteren min, moren hennes og jeg, hadde snakket om at jeg skulle være mer sammen med datteren min; la moren til datteren min på telefonen når jeg ringte til henne. Familien hennes hadde vært der og forårsaket det, jeg visste ikke det. Jeg spurte denne personen jeg hadde kontakt med, om å gå å snakke med moren til datteren min, og si at hun ikke behøvde å være redd for meg. Da han kom tilbake, sa han at faren hennes var der, og faren hennes likte ham, sa han og smilte lykkelig. Han sa at jeg ikke kulle være der. Jeg sa til ham at han ikke forstod noe om det, og at han ikke skulle ha noe med det å gjøre mer.

Den neste gangen jeg snakket med doktoren, sa hun at moren til datteren min også hadde telefonert til henne. Og doktoren begynte å snakke med en psykiater som hadde matpause, på det samme stedet som henne.

Senere snakket også faren til moren til datteren min med doktoren. Og det ble som, at mange personer snakket om meg. Men alt av det kom fra denne ene personen. Og alt av det var bare sludder og vås.

Det var faren til moren til datteren min, som hadde fått moren til datteren min til å ringe til doktoren, fordi han var redd og hadde snakket med denne personen jeg hadde kontakt med.

Faren til moren til datteren min, hadde gjort noe lignende tolv år tidligere, som utviklet seg mer og mer tragisk, med store piner og sorg for forskjellige personer. Dette var noe han ikke forstod hvordan ble på den måten selv. Han hadde behøvd hjelp, fordi det var ikke noe han ønsket å gjøre. I 1986, hadde denne tolv år gamle tragedien, blitt involvert i vår situasjon.

Hele situasjonen var bare på grunn av uvitenhet og en people sludder og vås. Ikke ett enste ord av det var sant. Det virkelige problemet ble mye verre, på grunn av disse utenforstående personenes innblanding. Jeg var påvirket til å forstå feil om hva som hendte.

Det er mange flere “sjakktrekk” i den situasjonen i 1986. Denne teksten viser bare at det var en person, som startet alt, ikke mange personer. Og det var en gammel tragedie som ekspanderte, og utviklet seg inn i vår situasjon. Situasjonen har ikke blitt oppklart.

At disse forbryterne påvirker meg om CIA, viser at det ikke er CIA, som står bak dette. Det er typisk at disse forbryterne desinformerer om hvem de er, denne desinformasjonen er typisk gjort omhyggelig, og er typisk ekstremt villedende. Så når forbryterne har brakt inn CIA, da er det et signal, om at det ikke er CIA, som gjør disse tingene. Jo mer vi vet om hva forbryterne gjør, jo mer blir det også usannsynlig at det er CIA.

CIA og alle slags andre samfunnsinstitusjoner omkring i verden, kan ha blitt påvirket av disse forbryterne. Det er at vi alle er ofre for disse slue forbryternes skjulte forbrytelse. De spiller den ene ut mot den andre. Påvirkningene er som overvinnende hallusinasjoner, som de påvirkede personene, ikke forstår at har hendt med dem selv. De kan få folk til å bli fiender, enda de har de samme målene, derfor er disse forbryterne farlige på en spesiell måte. Det kan til og med være, at det vi alle brydde oss mest om, er blitt noe vi ikke husker hva er mer.

Kombinasjoner av påvirkninger i forskjellige personer, systematisert til en plan, gjør påvirkningene ekstremt mye sterkere og mer virksomme. Om dette også aktiviserer massebevegelser, da er virkningen veldig farlig.

Når vi forstår om dette, da blir det nødvendig å forstå, at det er viktig å skape fredelige situasjoner, som gjør det mulig å finne ut om disse tingene. Det kan bli sammenlignet med at vi i sammen må bygge en redningsflåte; ellers vil vi alle drukne i disse forbryterens dritt. Disse tingene er som skjulte trusler, som påvirker oss, som det er nødvendig å finne ut om hva er.

Om vi bare er fokusert på hverandre, da ser vi ikke den virkelige situasjonen, som består av hva disse forbryterne har gjort med oss, for å få oss til å ødelegge for hverandre og oss selv. Typisk ødelegger de alle de forskjellige personene og miljøene de bruker. Dette er noe som forhindrer påvirkede personer, fra en overvinnende utvikling mot disse forbryterne, og mot hva de har gjort med en selv, som er noe veldig dårlig.

Det kan se ut som, at en viktig hensikt disse forbryterne har, er å ødelegge folks evne til å fungere som aktive demokratiske fornuftige samordnede fellesskap.

14. september, 2016, David H. Hegg

61. En stor forbrytelse

Min kone og jeg ble gift i 1975. I 1979 ble vi separert, og i 1980 ble vi skilt. Det var på grunn av et hukommelsesbilde, eller hukommelseshallusinasjon som det også kan kalles. Hukommelsesbildet var at min kone sa til meg, at hun ønsket å bli skilt. Det har aldri hendt, så skilsmissen var ikke ønsket fra noen av oss. (Dette er en forkortet beskrivelse.)

Etter skilsmissen hadde vi regelmessig kontakt med hverandre, og datteren vår fortsatte å ha god kontakt med begge foreldrene sine. Dette var noe datteren vår brydde seg mye om etter skilsmissen. Hun snakket om det og var opptatt av det. Hun snakket om at foreldrene hennes var gode venner.

I denne teksten ønsker jeg å beskrive noen få “sjakktrekk” som hendte før, og innledet den ødeleggende situasjonen i 1986. Dette er ikke en komplett beskrivelse. Det er bare noen få eksempler på at det er mulig å finne sånne “sjakktrekk”. Det er som om de forskjellige personene er sjakkbrikker på et sjakkbrett.

Jeg tenker at det var på den tiden i nærheten av sommeren 1984. Jeg snakket med min datters mor og min far, og arrangerte at min far besøkte min datter og moren hennes i deres hjem. Jeg var ikke sammen med min far. Dette var noe jeg gjorde, fordi jeg ønsket at faren min skulle forstå at datteren min hadde et godt hjem sammen med moren sin. Etterpå var faren min glad fordi datteren min bodde på et så godt sted, sammen med moren sin. Nå tenker jeg at dette kan være et “sjakktrekk”, påvirket av disse forbryterne som bruker mental kontroll, for å forberede for at faren min skal komme til det stedet igjen istedenfor meg i 1986. Ingen kan ta min plass i den situasjonen i 1986. Ikke faren min, og ikke noen andre heller, så det måtte gå galt. Bare jeg kunne ha blitt der og ordnet opp i det. Så når jeg har blitt tatt ut av situasjonen, vil det bare gå mer og mer galt.

I nærheten av sommeren 1985, sa min datters mor til meg, at faren hennes ønsket å ta meg med seg for å besøke hans mor på et gamlehjem. Moren hans ønsket å snakke med meg. Jeg sa at jeg kunne besøke bestemoren hennes sammen med henne. Men jeg tenkte det var rart å besøke bestemoren hennes sammen med faren hennes. Min datters mor var ikke i stor grad, interessert i å besøke bestemoren sin sammen med meg. Hun var ikke involvert i denne spesielle situasjonen, der bestemoren hennes ønsket å snakke med meg. Jeg sa til henne at hun kunne be faren sin om å komme for å se hvordan datteren vår hadde et godt sted sammen med meg, der datteren vår var sammen med meg. Etter det, kunne han ta datteren vår med seg til sin mor, sa jeg. Hun svarte at faren hennes og jeg var i stand til å finne ot om det, som om hun så på oss som gode venner.

Når faren til min datters mor kom til meg, en dag datteren min var sammen med meg. Ble han i dårlig humør, fordi jeg ikke ønsket å reise med ham til hans mor. Han brydde seg ikke om hvordan datteren min hadde et fint sted sammen med meg. Det så mer ut som, at han ikke likte det. Jeg lånte ham to LP‐plater. Dette er noe rart. Det er ikke noe naturlig at hender. Datteren min hadde ikke ønsket å reise med ham til hans mor heller, men hun gjorde det fordi jeg sa at hun skulle gjøre det. Dette ble en negativ hendelse.

Nå skal jeg skrive noen stikkord om noen viktige detaljer, som hendte rett før problemene i 1986. Det er snakk om en periode på noen få uker før problemene begynte. Alt av dette er påvirkninger av disse forbryterne.

Jeg sa til min datters mor, at faren hennes hadde ødelagt for søsteren sin, tidligere i 1974. Men det var ikke noe han ønsket å gjøre, sa jeg. Derfor, ville det være riktig å hjelpe ham. Han er ikke slem. Det er mulig å si at han oppfører seg som en idiot, ikke en som en ond person, sa jeg. Jeg sa dette fordi jeg ønsket å si at han ikke var ond, han bare gjorde ting han ikke forstod hva er.

Jeg sa til min datters mor at hun skulle si dette til faren sin. Hun svarte at det var noe hun ikke kunne være i stand til å klare. Jeg sa at det ikke vår så vanskelig. Jeg sa at hun kunne skrive det til faren sin.

Jeg sa til moren til datteren min, at faren hennes hadde tvangstanker. At han måtte gjøre ting enda det var feil å gjøre det.

Jeg sa at om hun spurte ham om når datteren vår hadde bursdag, så visste han det ikke. Men det er ganske normalt sa jeg, det er ikke noe å ta så alvorlig.

Jeg sa at hun skulle be familien sin om å komme og besøke datteren vår og henne i hennes hjem.

Når familien hennes kom, var det motvillig av dem. Hun spurte faren sin om vår datters bursdag. Når han ikke visste når datteren vår hadde bursdag, begynte hun å gråte. Da begynte hele familien hennes å si at jeg var slem mot henne, og de begynte å klandre meg.

Faren hennes begynte å være der og holdt meg vekk fra datteren vår.

Senere sa også faren hennes til meg, at jeg kunne skrive til datteren min.

Disse uttalelsene ble sagt mot meg til alle forskjellige personer omkring meg. At jeg hadde tvangstanker. Og at jeg ikke visste når datteren vår hadde bursdag.

En annen person, som også løp rundt og snakket om meg, sa at jeg var homoseksuell. Jeg hadde aldri sagt et eneste ord om det til ham. Det var bare hans egen fantasi.

Jeg hadde også en tollekniv liggende på bordet hjemme. Det hadde vært normalt for meg å alltid ha en tollekniv liggende fremme, jeg tenker jeg hadde min første tollekniv lagd for barn, veldig tidlig, kanskje siden jeg var fem år gammel. Jeg brukte den daglig til forskjellig bruk. Denne tollekniven var uvanlig. Den var flat på baksiden av skaftet, så det var mulig å sette den på bordet med knivbladet rett opp. Noen ganger gjorde jeg det for moro, som jeg også kunne gjøre det med en blyant. Jeg hadde blitt påvirket til å kjøpe denne kniven, og til å sette den på bordet på den måten. Denne personen ble opptatt av denne kniven også. Jeg tenkte ikke på det i det hele tatt. Dette var også noe han løp omkring og snakket om, sammen med sine egne homoseksuelle fantasier. Dette må være noe disse forbryterne har påvirket det til å bli.

Jeg hadde også sagt til denne personen at han var en CIA offiser, men jeg tenkte ikke at han var det. Jeg var påvirket til å si det. Mine tanker var at jeg skulle se hvordan han reagerte. Jeg brydde meg ikke om det heller.

Jeg tenkte ikke på disse tingene. Dette ble interessant og morsomt for nysgjerrige leger, psykiatere, psykologer, og politiet. Denne personen som var opphavet for sånt snakk, hadde blant annet, hatt stemmer i ørene sine en kort tid før dette.

Av sånne påvirkninger, kunne jeg ha sagt ting jeg glemte med en gang etterpå.

Alt dette sludderet ble overveldende mot meg, og ødela for datteren vår, moren hennes og meg; som også ble overveldet av dette sludderet.

Etter noe tid, begynte jeg å ha en konstant opplevelse av at jeg alltid ble tatt av politiet, når noen sa at de skulle hjelpe meg. Jeg opplevde at folk sa sånt bare for å lure meg, og ødelegge mer. Når det hadde blitt som det, da husket jeg ikke, hva som hadde hendt mer.

At datteren min ikke har vært sammen med faren sin i alle disse årene, er på grunn av en stor forbrytelse. Denne forbrytelsen har ødelagt for henne, og hennes foreldre, familiene og vennene på begge sider.

Å skrive denne teksten, er å komme over en terskel for meg. Det er derfor jeg har skrevet det. Jeg tenkte at jeg må gjøre dette nå. Å komme over terskelen, er litt vanskelig. Det er som om det er påvirkninger, som skal hindre meg i å bli i stand til å gjøre det. Det er som om, at påvirkningen er, at jeg skal ble et offer for en forbrytelse jeg aldri skal bli i stand til å finne ut hva er.

Denne teksten har blitt skrevet med motstand mot å skrive den. Det er som, at det er, at dette er en påvirkning. En komplett fremstilling vil være mye lenger, og være om mye mer.

17. september, 2016, David H. Hegg

62. Et spesielt forhold

Noe avgjørende for situasjonen i 1986, er den tilstanden jeg endte opp med etterpå. Etter et halvt år, endte jeg opp med en tilstand der jeg ikke husket noe om hva som hadde hendt, ikke en eneste liten ting. Da dette begynte å utvikle seg i begynnelsen av året, visste og forstod jeg en god del om hva det var som foregikk, men ikke absolutt alt av det.

Etterpå husket jeg veldig godt hva som hadde vært før. I leiligheten min, hadde datteren min forskjellige ting, som hadde formet hele leiligheten. Jeg hadde flyttet inn i den leiligheten, fra en mindre hybel, akkurat fordi det skulle bli mer innredning for datteren min der. Derfor, fikk leiligheten meg til å huske hvordan datteren min og jeg tidligere hadde vært regelmessig sammen.

Jeg husket ikke en eneste liten ting om hva som hadde hendt, som hadde ødelagt kontakten mellom datteren min og meg. Jeg visste ikke hva det var, og jeg forstod ikke hva som hadde hendt. Jeg visste bare at politiet kommer og tar meg fra datteren min hver gang jeg forsøker å komme i kontakt med henne igjen. Og jeg visste at hver gang noen sier, at de skal hjelpe oss, da lyver de bare, og gjør det verre istedenfor.

Noen personer visste hva som hadde hendt; det var doktoren, psykiateren og psykologen. Disse personene forstod ingenting i begynnelsen, som jeg gjorde på det tidspunktet. Etterpå forstod disse personene noe, som jeg ikke gjorde på det tidspunktet. Disse personen forstod at de totalt hadde ødelagt meg, datteren min, moren hennes, familiene våre og vennene våre. Disse personene ønsket ikke å få ting i orden igjen, fordi det vil avsløre hva de har gjort galt. Om de gjorde noe mer, gjorde de det enda verre, ikke bedre. Vi hadde blitt ofre for denne situasjonen, som en ond sirkel.

Påvirkningene av forbryterne, som bruker mental kontroll, er hva alt dette er forårsaket av. Hele situasjonen har blitt forberedt i ti år, før 1986, av disse forbryterne; for å gjøre det mulig å få denne situasjonen til å begynne å utvikle seg. Det er ingen grunn til å være i tvil om, at doktoren, psykiateren, psykologen, og politiet; også var en del av planen til disse forbryterne.

Andre personer, uavhengig av hverandre, ble også vedvarende destruktive; så situasjonen hele tien var ødeleggende og ødeleggende og ødeleggende, osv.

Påvirkningene av disse forbryterne er overvinnende. Sånne påvirkninger kan påvirke deg til å gå bakover istedenfor forover, påvirke deg til å le istedenfor å gråte, fortsette istedenfor å stoppe, etc. Sånne påvirkninger er avgjørende. Når du ikke vet noe om at noen bruker sånne påvirkninger, da er det normalt umulig å motsette seg disse påvirkningene; fordi disse påvirkningene er overvinnende og også typisk gjort på en veldig slu måte, som lurer deg.

Den tilstanden som jeg endte opp med etter situasjonen i 1986, ble ødeleggende forhold til datteren min og moren hennes. Jeg begynte å ha kontakt med datteren min ved å skrive to brev til henne hver uke. Jeg arbeidet med disse brevene hele uka. Om jeg var ute, fortet jeg meg hjem for å fortsette med et brev jeg arbeidet med. Jeg leste også fra bøker og tok det opp på kassettbånd. Jeg hadde lest bøker for datteren min da vi var sammen. Jeg forsøkte å være den faren jeg ønsket å være for datteren min, ved å skrive disse brevene. Jeg må ha blitt påvirket av forbryterne til å gjøre det.

Dette skapte et spesielt forhold mellom datteren min og meg. Det skapte også et spesielt forhold mellom moren til datteren min og meg. Vi tre hadde hatt mye kontakt med hverandre før denne situasjonen i 1986. Min datter var vant til å ha en opplevelse av at begge foreldrene hennes var foreldrene hennes, som en opplevelse.

Forholdet mellom datteren min og meg, som ble basert på disse brevene, ble noe spesielt. Vi hadde hatt et veldig godt forhold, og det fortsatte ved disse brevene. Det har gjort noe spesielt med både datteren min og moren hennes, og med meg.

Når dette begynte tidlig i 1986, hadde ingen tillatelse til å bryte seg inn i vårt privatliv. De visste ikke og forstod ikke noe om det i det hele tatt, og de ødela forferdelig. Det er en stor forbrytelse. Vi tre var gode venner, og det var ikke noe dårlig mellom oss. Andre gjorde alt av det. Dette var på grunn av påvirkninger av forbryterne, som bruker mental kontroll. De er de virkelige forbryterne, og dette er ikke deres eneste forbrytelse.

24. september, 2016, David H. Hegg