www.davidhegg.org

57. En kort tekst

Denne gangen skriver jeg en kort tekst. Noen ganger betyr noen få ord mye. Disse få ordene er avgjørende for den situasjonen, som ødela for meg og mine nærmeste i 1986.

Personer som arbeider med andre mennesker på forskjellige måter, som leger, psykiatere, politifolk, psykologer, etc.; ønsker ikke å oppklare sine egne feil.

Prioritet nummer en, som sånne personer har, er sine egne yrkeskarrierer, og suksess i sitt eget arbeid. Det er det de ønsker å oppnå, med hva de gjør mot andre personer i sitt arbeid.

Men om å oppklare har blitt noe, som bare vil bringe frem i lyset sine egne feil, da har det blitt noe, som motarbeider sånne personer nummer en prioritet. Når det er saken, har det blitt bedre for sånne personer, at ofrene deres blir mer ødelagt istedenfor. Da er sånne personers nummer en prioritet, oppnådd ved å ødelegge sine ofre mer, istedenfor å hjelpe dem med hvordan det har vært dem selv som har ødelagt dem.

I 1986, hadde dette blitt situasjonen for alle sånne personer omkring meg. Alle relevante samfunnsinstitusjoner omkring oss, hadde blitt som dette. De alle sammen hjalp hverandre til å beskytte sine egne personlige karrierer, med å ødelegge oss fullstendig. Og dette er noe sånne personer ikke ønsker å slutte med, fordi det viktigste for dem alle, er deres egne karrierer. Ingen av dem, ønsker å ødelegge for sin egen karriere.

Å oppklare hvordan andre enn en selv, har gjort noe galt, kan være en fjær i hatten. Men om de personene som har gjort galt er mange, og noen av dem også er viktige personer i samfunnet, da kan andre personer begynne å tenke, at det er bedre å hjelpe dem som har gjort galt, istedenfor ofrene deres.

Da er det ikke så lett lenger, å være oss, som ble alle disse menneskenes ofre.

Forbryterne som bruker mental kontroll, har forårsaket den situasjonen, med det særpreget, så den aldri skulle bli oppklart.

Det ser ut som, at forbryterne, som bruker mental kontroll; er vant til å skape situasjoner, der flere personer er involvert.

29. august, 2016, David H. Hegg