www.davidhegg.org

237. Den samme årsaken

Fattigdom og luksus er to forhold som står i kontrast til hverandre. Dette er relative begreper. For å forsterke denne kontrasten, er det mulig å si ekstrem nød og stor luksus. Et ord angående begge disse forholdene; er at begge er feil. Min begrunnelse for å fremsette denne problemstillingen, er at jeg tenker på at forbryterne har “påvirket” til begge forholdene, på en måte som er ment å være dårlig for begge. Forbryterne bruker mennesker som de “påvirker” på forskjellige måter, for å oppnå noe disse menneskene ikke vet noe om. Det er alt av det som er dårlig, alt forbryterne har “påvirket” det til å bli. Og fattigdom og luksus er to deler av det hele, og på den måten er det to forhold som er inkludert i alt av det. Denne kontrasten er en del av forbryternes plan.

Det er sant at ekte menneskelige verdier danner grunnlaget for ekte menneskelig glede og lykke. Tenk på hvor mye glede det kan være mulig å få på grunn av noe lite; og hvor lite glede det kan være mulig å få på grunn av noe mye. Forbryterne forstår dette, og ødelegger hva ekte menneskelige verdier er.

Mennesker har ikke valgt hva de er “påvirket” til, og de hadde ikke ønsket å bli brukt på sånne måter. Mennesker hadde ønsket noe annet, og det er noe forbryterne har tatt vekk fra dem alle, ved å bruke “påvirkningene”. Fattigdom er unødvendig. Og mennesker kan ha mange ting som ikke betyr noe for dem, det er også unødvendig.

Det jeg har i tankene da jeg begynner å skrive denne teksten, er at fattigdom i fattige land er noe kunstig, og luksusen i rike land er også noe kunstig. Forbryterne har “påvirket” til kunstige tilstander for å gjøre mennesker lykkelige, forbryterne bruker mennesker på ondskapsfulle måter, som mennesker ikke har forstått selv. Forbryterne skaper kunstig nød og lidelse, kunstig ødeleggelse og vanskeligheter, kunstige ønsker og behov, kunstig glede og lykke, etc. Alle disse forskjellige “påvirkede” tilstandene dekker over hva mennesker virkelig hadde ønsket å gjøre, og hvordan de virkelig hadde ønsket å leve. Det alle mennesker hadde ønsket; er noe annet, noe annet på alle måter. Dette har å gjøre med det hele. Dette indikerer hvordan forbryterne kan ha bygd opp en slags total kunstig kontroll.

Tenk på hvordan barn kan ha mer glede med å skape noe; ved å leke med enkle ting som små pinner og små steiner, enn ved å leke med store og kostbare leker. De voksne er voksne barn. Forbryterne forstår sånne ting.

Både fattigdom og luksus har den samme årsaken, og årsaken er forbryterne, og hva de gjør. Derfor er det en sammenheng mellom fattigdom og rikdom. Ved å tenke på denne måten, er det også mulig å bringe inn et aspekt til; det er krig. Derfor er det sammenhenger mellom, krig, fattigdom og rikdom. Dette er en teoretisering om hva dette er; som tenker på dette på en teoretisk måte. Menneskenes personlige situasjoner er subjektive forhold. Disse har subjektive aspekter. Men i denne teksten tenker jeg på en objektiv teoretisering om dette, som er den problemstillingen.

Subjektive og objektive forhold har å gjøre med hverandre, fordi vi eksisterer som sosiale skapninger. I vår historie har det typisk blitt laget mange løgner angående dette, som har resultert i kunstige og falske levemåter.

En teoretisering fremsetter en teoretisk måte å se på dette på. Forbryterne gjør også det, de bryr seg ikke om folks personlige situasjoner i det hele tatt. Forbryterne ønsker å ødelegge for oss med hva de gjør, og de ønsker ikke at vi skal forstå sånne ting på en riktig teoretisk måte. Forbryterne ønsker å ha denne teoretiske måten å se på dette på, som sin makt over oss. Når vi ikke forstår dette, da kommer vi under makt av deres teoretiske forståelse om hvordan de lurer oss, som de skjuler for oss. Dette er om forskjellige ting; sånn som hvordan å ha et meningsfullt liv, hvordan å være mennesker som lever sammen på en riktig måte, forskjellen mellom en naturlig og en kunstig levemåte, hvordan å være gode mennesker, etc. Jeg tenker på at de rikeste, hvorav mange typisk er “påvirket” som andre, kan bry seg om dette sammen med alle de andre, vi er alle “påvirket” av forbryterne.

Da jeg tenkte på å skrive denne teksten, tenkte jeg på fattige og rike deler av verden. Jeg tenkte på at forbryterne har “påvirket” det til å bli på denne måten i verden. De fattige lever i en “påvirket” situasjon, der de ikke har det de trenger. De rike lever også i en “påvirket” situasjon, der de kjøper ting de ikke trenger. Jeg tenkte på at dette er noe feil i forbindelse med hverandre, med begge disse situasjonene. Og det er noe feil med hele denne situasjonen, med fattige og rike deler av verden. Jeg tenkte på at forbryterne har “påvirket” til kunstige behov i rike deler av verden. Forbryterne ønsker at de fattige ikke kan kjøpe det de trenger, og de ønsker at de rike skal kjøpe ting de ikke trenger. For de fattige, er dette en kunstig fattigdom. For de rike, er dette en kunstig luksus.

Jeg tenker at forbryterne ønsker å gjøre folkemassene passive, og gjøre individene aktive. Derfor har det å gjøre med hva som har forandret seg i dag. Bare noen få mennesker er viktige. Den store majoriteten av mennesker er som ikke noe. Begynnelsen av vår moderne politiske utvikling omkrig 1900, var karakterisert av en fredelig politisk aktivering av folkemassene. Denne aktiviseringen var ikke bare politisk, men på mange andre måter også, det var på alle menneskelige måter. Den store majoriteten av mennesker var av betydning.

De gamle samfunnene var formet av subjektive hensikter. Den nye moderne tenkemåten omkring 1900 var formet av objektive hensikter. Forbryterne ønsker å få tilbake sine egne subjektive hensikter, og de ødelegger for en objektiv politisk utvikling.

Forbryterne gjør både historieforfalskning og samtidsforfalskning.

Jeg har også tenkt på at noe typisk med litteraturen etter at boktrykkeriene begynte å lage bøker, er at mennesker som oppførte seg godt gjorde riktig, og mennesker som oppførte seg ondskapsfullt gjorde feil. Dette er bare en av mange andre aspekter ved hva forskjellige slags bøker har betydd. Men forbryterne har også sine egne bøker fra samme tidsperiode, som ikke er skrevet for alle mennesker; og det er farlige bøker, som vi i dag ikke vet om.

Forbryternes makt er å svike. Det de ser på som sin rettighet, er å gjøre urett og urettferdig imot andre.

Etter at jeg har gjort denne teksten ferdig, begynte jeg å tenke på hva en “påvirkning” er. Og jeg begynte å tenke at “påvirkninger” er at du skal gjøre ditt og datt, du skal like ditt og datt, du skal ikke like ditt og datt, du skal ønske ditt og datt, du skal bli glad, du skal bli trist, du skal bli vennlig, du skal bli sint, du skal elske, du skal hate, du skal ditt og datt, etc.

7. mars 2019, David H. Hegg