www.davidhegg.org

281. Klarhet

Etter den forrige teksten; 280. Følelser, 18. oktober, 2020; opplevde jeg at tankene mine klarnet opp. Jeg tenker på at dette kan ha noe å gjøre med hva slags samfunn “forbryterne” vil ha. Jeg tenker også på at dette er noe, som kan ha å gjøre med hva det er “forbryterne” vil, at vi skal si, at er frihet og demokrati. På den måten gir “forbryterne” positive ord en negativ hensikt:

▪

Overklassen har menneskeverd, men ikke nytteverdi.

Underklassen har nytteverdi, men ikke menneskeverd.

Den uverdige underklassen skal være til nytte for den verdige overklassen.

▪

Jeg var ute på avisruta da jeg tenkte dette. Jeg tenkte at jeg skulle skrive det ned, når jeg var hjemme igjen, og gjorde ikke noe notat. Da jeg var hjemme igjen, måtte jeg skrive det fem gager, før det ble nesten riktig igjen. Helt riktig igjen ble det først den sjette gangen jeg skrev det igjen, etterat jeg hadde sovet. Dette opplever jeg som at tankene ble uklare igjen, etter at jeg først hadde opplevd, at tankene ble klare og tydelige. Ute på avisruta tenkt jeg på at det var, som om en tåkelegging av tankene hadde klarnet opp. På den måten ble det jo som om tåkeleggingen av tankene hadde kommet tilbake igjen, før tåkeleggingen klarnet opp igjen for annen gang.

På grunn av dette har jeg nå tenkt på at “forbryterne” “påvirker” til at tankene skal bli uklare. For eksempel kan de kanskje “påvirke” til at; “du skal ikke klare å forstå riktig hva dette er”, etc.

Til slutt i denne teksten, tenker jeg at det kan ta tid å komme frem til klarhet i tankene. Først kan tankene være uferdige, men etter hvert kan de bli mer ferdige, og ferdige.

21. oktober, 2020, David H. Hegg