Hukommelsen Kommentar Hukommelsen er skrevet 14. januar 2016. Den er om at disse påvirkningene med mental kontroll ikke er noe man husker, det er noe annet. Disse påvirkningene virker ikke fordi de er noe man husker; de virker fordi noe annet enn hukommelsen, er blitt påvirket. 14. januar 2016. Hukommelsen Hele tiden siden 1990‐tallet, da jeg begynte å forsøke å finne ut om denne forbrytelsen med metal kontroll; har jeg tenkt på hvordan hukommelsen i mitt sinn virker, angående disse påvirkningene med mental kontroll. I begynnelsen, tenkte jeg at det var mulig å huske hvordan disse påvirkningene hadde blitt gjort. Nå tenker jeg at det var fordi jeg var påvirket til å tenke akkurat det, fordi jeg var påvirket til å finne ut feil. Da jeg forsøkte å huske hvordan jeg hadde blitt påvirket, fant jeg bare ut noe jeg hadde blitt påvirket til å finne ut. Det synes som om hele påvirkningen mot meg på den tiden, var at jeg skulle finne ut det jeg hadde blitt påvirket til å finne ut. Jeg var påvirket til å finne ut feil om alt angående dette. Jeg tenker at disse forbryterne har gjort det de har gjort mot meg, fordi de er sikre på at det er umulig å huske hvordan disse påvirkningene har blitt gjort. Allikevel, allerede på 1990‐tallet kom jeg bitte lite grann innpå hva dette virkelig er; men jeg var påvirket på en måte som villedet meg. Nå forstår jeg det på denne måten; at jeg siden 1990‐tallet, lite grann mer og mer, har funnet ut riktig om dette. Det var da jeg forstod om disse hukommelsesbildene i 2013, at jeg virkelig forstod hva dette er. Det er fordi jeg har forstått om det, at jeg har funnet ut om dette. Jeg tenker hukommelsen i mitt sinn er utenfor, og ikke i kontakt med, disse påvirkningene. Jeg tenker jeg var påvirket til å finne ut om dette, på en måte jeg hadde blitt påvirket til å gjøre, fordi det er umulig å huske hvordan disse påvirkningene er blitt gjort mot en selv. Nå tenker jeg at disse påvirkningene av mental kontroll, er utenfor hukommelsen. Det synes for meg at disse påvirkningene har blitt gjort på en måte, som hukommelsen ikke har kontakt med. Dette er at hukommelsen var ute av funksjon, da disse påvirkningene ble gjort, og etterpå kan ikke hukommelsen finne ut noe om det. Fordi hukommelsen ikke virket da disse påvirkningene ble gjort; har ikke hukommelsen lagret noen informasjoner om det. Nå tenker jeg, at fordi hukommelsen var ute av funksjon, da disse påvirkningene ble gjort, er ikke disse påvirkningene lagret i hukommelsen. Noe annet har hendt; disse påvirkningene må ha påvirket noe annet enn hukommelsen. Når dette er skrevet, er det mulig å skrive; at disse påvirkningene kan påvirke hukommelsen. Det er sånn det ser ut som, at det er, for meg. I dag tenker jeg at disse påvirkningene påvirker noe annet enn hukommelsen. Og at det er noe, som ikke mister effekt i løpet av tiden. Disse påvirkningene kan forårsake forskjellige ting. Angående hukommelsen, kan disse påvirkningene påvirke hukommelsen. Det jeg har gjort for å finne ut om dette; er å forstå om det. Jeg har vært i stand til å forstå hva det er. Men jeg har ikke varet i stand til å huske hva det er. Jeg tenker det er mulig å forstå mer og mer om disse påvirkningene mot en selv, det avhenger bare av å finne ut hva disse påvirkningene gjør med en selv. For meg, har det vært av avgjørende betydning å forstå om disse hukommelsesbildene, som er, at man husker noe, som ikke har hendt. Disse påvirkningene påvirker ikke hukommelsen. De påvirker noe annet enn hukommelsen. Etterpå, kan disse påvirkningen påvirke en selv på forskjellige måter, blant annet påvirke hukommelsen til å huske noe som ikke har hendt. Disse påvirkningene er ikke noe man husker, de er noe annet. Disse påvirkningene er ikke noe som virker fordi man husker det, det er noe annet. Torsdag 14. januar 2016, David H. Hegg |