Villedet Kommentar Villedet er skrevet 20. januar 2016. Den er om hvordan en av påvirkningene mot meg, har til hensikt å skjerme disse forbryterne. Den er også om hvordan andre påvirkninger har til hensikt å villede. 20. januar 2016. Villedet Jeg er blitt påvirket til å finne ut feil om dette. Det har virket på en måte, der jeg har strevd veldig mye med det. Det har pågått i årevis, med forskjellige hukommelsesbilder, som det har vært veldig vanskelig for meg å finne ut om. Det har vært enormt vanskelig for meg, og jeg har strevd ekstremt hardt, med å bli mer og mer villedet. Jeg fant bare ut om hukommelsesbilder, som aldri hadde hendt. I denne korte teksten, vil jeg bare koret nevne disse hukommelsesbildene. Grunnen til å skrive denne teksten, er at jeg akkurat nå har forstått noe viktig, om ett av disse hukommelsesbildene. Det hukommelsesbildet har sin hensikt i å fjerne mistanken fra dem som gjorde dette mot meg. Disse forbryterne har ikke passivt trukket seg tilbake for å skjerme seg; de har på en måte gjort et aktivt trekk fremover, for aktivt å skjerme seg selv. Det aktive trekket, er et hukommelsesbilde om en av personene i sikkerhetsavdelingen, i den banken der denne forbrytelsen hendte. Dette hukommelsesbildet er satt sammen av forskjellige sekvenser, som er noe typisk med disse hukommelsesbildene. I denne teksten, vil jeg bare fokusere på, at dette er en av de tingene, de har gjort. De har gjort et aktivt trekk fremover, for å aktivt skjerme seg selv. Et passivt trekk bakover, hadde vært å ikke ha et hukommelsesbilde fra den banken. Hukommelsesbildet om denne personen fra sikkerhetsavdelingen i banken; er at han lurte meg til å komme i kontakt med ham, ved å snakke med kontaktpersonen i elektrikerfirmaet der jeg arbeidet, om at det var noe arbeid, som jeg måtte hjelpe ham å gjøre. Denne personen skulle da ha gjort disse påvirkningene mot meg, nede i kjelleren, i bunnen av bygningen. Det er feil. En etterforskning ville bare mer og mer funnet ut, at noe, som det, ikke hendte. Det hadde blitt en aktiv skjerming. Et hukommelsesbilde som det, er enda en indikasjon, om at denne forbrytelsen ble gjort i den banken. Men det viser også hvordan disse forbryterne tenker. De har aktivt gjort noe for å forsvinne ut av mistanke. Det jeg utydelig kan huske, er at dette hendte i toppen av bygningen, der eierne eller noe lignende, oppholdt seg. Hvordan de hadde fått meg opp dit, er enda mer utydelig for meg, men det var ikke vanskelig å arrangere noe, så jeg måtte komme å gjøre en liten jobb der. Dette er så langt jeg kan komme, angående å finne ut hvor dette hendte. Dette var tidlig i 1976. Andre sånne villedende hukommelsesbilder, er om hvordan jeg skulle ha blitt påvirket igjen og igjen mange ganger, på forskjellige steder, av forskjellige personer, til forskjellige tider. 1.) Først av en mann som snakket til meg, på vei til eller fra skolen, da jeg var barn i 1960‐årene. (Eksisterer ikke.) 2.) Deretter av den ansvarlige for militærsesjonen, 6. juni 1974. (Eksisterer.) 3.) En person som samlet flasker der jeg arbeidet som en elektrikerlærling, kort tid etter 6. juni 1974. (Eksisterer ikke.) 4.) Personen fra sikkerhetsavdelingen i banken i 1976. (Eksisterer.) 5.) En underlig figur på et hotell, på et kurs ved firmaet jeg arbeidet i, september 1976 eller januar 1977. (Eksisterer ikke.) 6.) En ingeniør i det andre firmaet der jeg arbeidet, 1984 eller 1985. Denne personen var ikke tilknyttet disse forbryterne; men tilhørte en liten, bortgjemt og glemt gruppe i militæret. Noen slags forvirrede personer som var gamle etterlevninger etter den annen verdenskrig, som fomlet med sånne kjemikalier uten å forstå så mye. Personer som levde tilbaketrukket i sin egen fantasiverden. (Denne personen eksisterer.) 7.) En psykiater i 1986. (Eksisterer.) 8.) En person jeg snakket med i telefonen, på alarmsentralen 9. mai 2011; (som jeg ikke har ringt til i det hele tatt). Det var at jeg brukte en annen people mobiltelefon. En truende og farlig situasjon. (Eksisterer ikke.) Ingen av disse åtte hukommelsesbildene har hendt. Alle sammen er villedende. Jeg lurer på om disse forbryterne har gjort påvirkninger, for å kontrollere den tekniske utviklingen inn i fremtiden? Eller, kan det være at påvirkningene tilpasser seg selv til forholdene, uten noen nøyaktige spesifikasjoner? Kanskje det kan være begge deler. Jeg har tenkt på at disse påvirkningene er lagd med noen få ord, som får en fundamental kontroll over hvordan påvirkningene utvikler seg til mye større påvirkninger, som kan tilpasse seg til forskjellige situasjoner. Jeg kan ikke huske noe om hvordan disse påvirkningene har blitt gjort; jeg kan bare forstå at de har blitt gjort. Alle disse hendelsene er hukommelsesbilder som bare har fremkommet i mitt sinn, en kortere eller lengere tid etterpå. Noen ganger mer enn ti år. Ikke noe av det har hendt. Når sånne ting skulle ha hendt, hendte ingenting, og ingen av disse situasjonene har foregått. Det er alltid etterpå, at sånne hukommelsesbilder begynner å utvikle seg. Jo mer man begynner å bry seg om det, jo mer blir det. Dette er noe disse forbryterne kan gjøre, fordi det er veldig vanskelig å finne ut om det. Onsdag 20. januar 2016, David H. Hegg |