Informasjon
I mars 2013, nådde jeg et gjennombrudd, ved å forstå at jeg hadde blitt påvirket til å gjøre et notat i 1976, om noe som aldri hadde hendt. Det var en nøkkel til bedre å forstå hva disse mentale påvirkningene er, og hvordan de kan bli gjort. Dette startet en utvikling i meg, som jeg har skrevet om i “Beskjeder” delen på dette nettstedet. Disse tekstene var ikke i det hele tatt planlagt. De har gitt noe innsyn i hva som har hendt med meg, i løpet av tiden inntil i dag.
27. oktober 2015, hendte det et annet gjennombrudd. En mental påvirkning i min underbevissthet hadde langsomt blitt mer og mer redusert. Til slutt, ble den også forståelig. Jeg har skrevet om dette i “Beskjeder 12”.
I “Beskjeder 12, Mandag 16. november 2015”; forstod jeg hvordan jeg hadde blitt påvirket til å være varm på overkroppen, og ikke tenke på at jeg var for kald på beina mine. Dette er årsaken til det reumatiske helseproblemet, som ble noe uforståelig for meg. Da jeg hadde forstått dette, fikk jeg en tydelig opplevelse av at nå hadde disse beskjedene nådd sin avslutning. Dette ble den siste oppdagelsen for meg. Etter det, er det naturlig for meg å avslutte disse beskjedene.
I teksten “Hallusinasjon” under linken “Viktig” på toppen av dette nettstedet, har jeg skrevet om hvordan hallusinasjoner er noe avgjørende angående hvordan disse påvirkningene virker. Jeg forstod det, etter at jeg hadde forstått om den påvirkningen jeg fant ut om 27. oktober 2015. Denne teksten er derfor også om et gjennombrudd i denne sammenheng.
Nå er jeg ved et vendepunkt i mitt arbeid med disse tingene. I 2013 hadde jeg begynt å pusse opp den lille leiligheten min. Da jeg skrev disse beskjedene, ble denne oppussingen utsatt. Nå tenker jeg at jeg kan bruke tid på det igjen. I løpet av en måneds tid skulle jeg ha gjort mye av det, tenker jeg. Jeg hadde planlagt å gjøre leiligheten min til et bedre sted, for å arbeide med disse tingene.
I informasjons‐teksten ovenfor, skrev jeg at jeg var ved et vendepunkt, og jeg skulle begynne å pusse opp leiligheten min. Etter det, har jeg ikke gjort noe med oppussingen. Men i går gjorde jeg noe med oppussingen, så nå har jeg begynt med det. Nå er det virkelig, jeg holder på med det akkurat nå.
I dag tenker jeg på disse årene etter mars 2013, som to faser. Den første fasen var da jeg skrev Beskjeder‐tekstene, frem til 19. november 2015. I denne fasen fant jeg ut om ting som hadde vært skjult for meg. Den andre fasen var da jeg skrev Viktig‐tekstene og Forskjellig – Tekster 2‐tekstene. I denne fasen begynte jeg å få ting lite grann i orden, jeg ser på denne fasen som en innledning til å arbeide i en mer sammenhengende helhetlig måte, der det hele mer kan bli sett i forhold til hverandre.
Jeg har også nå tenkt på hvordan min situasjon er utviklet av påvirkninger av denne metoden med mental kontroll. Det er på den måten en kunstig situasjon. Det har ikke hendt på grunn av naturlige menneskelige reaksjoner. Det har hendt på grunn av påvirkninger av mental kontroll.
I dag har jeg bestemt meg for å ta vekk det provisoriske skrivebordet jeg lagde i mars 2013. Etter 2013 har jeg bare hatt et provisorisk skrivebord. Det er blant maling og annet utstyr som jeg brukte til oppussingen, som jeg var i gang med i 2013. I 2013 tenkte jeg at jeg skulle bli i stand til å gjøre noe raskt arbeid, for å forstå riktig om hva jeg hadde strevd med i 27 år. Men det ble noe, som jeg i dag forstår, at ble en ny menneskelig tilstand for meg. Jeg begynte å utvikle meg ut av den påvirkede tilstanden, som jeg hadde utviklet meg inn i tidligere. Disse påvirkningene forårsaker en utvikling av en selv. Å forstå om det, forårsaker også en utvikling av en selv. Alt av dette har vært noe, der jeg fra dag til dag har funnet ut nye ting.
I informasjons‐teksten ovenfor, skrev jeg om årene etter mars 2013, som to faser. I dag tenker jeg at jeg begynner med en tredje fase. Jeg har nådd frem til en oversikt over hele livet mitt fra jeg var barn. Dette har forandret meg selv, og det har tatt tid. Nå er det som om hele livet mitt tidligere var skjult av tåke. Jeg så hverken detaljer eller sammenhenger i min egen livshistorie. Når jeg nå begynner på en tredje fase, har alt blitt klart og tydelig for meg på en ny måte.
Fordi jeg er midt oppi oppussingen av min lille leilighet, må jeg nå gjøre ferdig oppussingen; det er bare et lite sted. Jeg har begynt å gjøre dette grundig, men jeg tenker at jeg vil gjøre ferdig det viktigste i løpet av noen få uker. Når jeg er ferdig med veggene og taket, vil alt sammen bli bedre igjen. Etter det, kan jeg ha et nytt skrivebord i orden igjen, og resten av oppussingen vil ikke være så store ting å gjøre.
I dag tenker jeg på hvordan denne situasjonen, som har blitt forårsaket av påvirkningene av forbryterne, er noe vi er oppi uten å ha ønsket det selv. Når det nå er mulig å begynne å forstå og finne ut om dette, har vi mye viktig å bry oss om og gjøre.
Jeg vil skrive en liten tekst av og til som vanlig.
I mars 2013, begynte jeg gradvis å finne ut mer og mer riktig om hva som hadde hendt med meg. Da jeg nådde frem til dette gjennombruddet for min forståelse om dette i mars 2013, tenkte jeg først at jeg raskt skulle bli i stand til å skrive noe viktig om dette. Men da jeg hadde kommet gjennom dette gjennombruddet, forstod jeg at jeg ikke husket noe om mitt liv mer. Jeg visste hva jeg husket, men jeg visste fortsatt ikke hva jeg ikke husket. Etter det; begynte en gradvis utvikling å gjøre fremskritt, der jeg litt etter litt fant ut mer og mer. Igjen og igjen har jeg tenkt at jeg hadde nådd frem til en mulighet til å gjøre ferdig arbeidet mitt om dette, men alltid begynte jeg å finne ut mer.
Nå, mer enn fire år etter mars 2013, har jeg funnet ut det viktigste jeg kan gjøre. Det er litt om hva, hvor, når, hvordan og hvem; om dette. Det er det viktigste jeg kan gjøre, og nå har jeg nådd frem til det. Dette var vanskelig å finne ut om, fordi jeg var påvirket til å ikke huske det. Derfor måtte jeg finne andre ledetråder enn hukommelsen min om dette. Etter at jeg hadde funnet sånne ledetråder, da begynte hukommelsen min langsomt å våkne opp.
De siste ukene har jeg tenkt på det hele, etter at jeg nå har fått et overblikk over det hele. I dag har jeg tenkt mye på den dagen da disse påvirkningene ble gjort mot meg; mandag 29. desember 1975. Jeg har tenkt på hvordan jeg kom til jobben min den dagen, og hvordan jeg gikk fra skifterommet til det stedet der jeg arbeidet. Fra minutt til minutt, nærmet jeg meg den situasjonen da disse påvirkningene ble gjort mot meg den morgenen.
Fra nå, tenker jeg at jeg må forandre arbeidet mitt med dette, og begynne å arbeide i lengere sammenhengende perioder, med lengere sammenhengende tekster om dette. Men aller først, må jeg gjøre ferdig oppussingen av leiligheten min, som jeg begynte med for mer enn fire år siden. Alt mulig har vært et fullstendig rot omkring meg i løpet av disse fire årene, på grunn av den uferdige oppussingen. Jeg tenker på at jeg nå har skrevet om det som andre behøver å vite om dette.
Som vanlig, vil jeg skrive litt på nettstedet av og til.
Nå må jeg virkelig pusse opp leiligheten min, som jeg hadde begynt å gjøre i begynnelsen av 2013. I årene etter det, har jeg brukt alle mine tanker og all tiden på det jeg har skrevet om. I disse årene, har jeg hele tiden levd meg inn i det jeg har skrevet om på dette nettstedet. Nå må jeg gjøre ferdig oppussingen. Derfor lar jeg være å skrive noe på nettstedet i noe tid. Jeg vil skrive noe igjen om en måneds tid.
Nå har jeg arbeidet med oppussingen siden den forrige infoen, for en måned siden. Jeg har brukt mye tid på små detaljer, som var vanskelig for meg å finne ut om hvordan å gjøre. Jeg vil nå fortsette med å gjøre ferdig oppussingen, og jeg vil skrive noe på nettstedet igjen, om en måneds tid.
At jeg flyttet til det stedet der jeg nå bor, har blitt at jeg har flyttet ut av påvirkningene, istedenfor å flytte mer inn i påvirkningene. Forbryterne har påvirket meg til å flytte til de forskjellige stedene, som jeg har gjort etter 1975. Når jeg er her, har påvirkningene blitt forstått, istedenfor å bli verre. Det er noe positivt, som har hendt i denne lille leiligheten.
Nå har jeg arbeidet med oppussingen i tre måneder. Det har tatt mer tid enn jeg tenkt på i januar. Mye av tiden har blitt brukt til å finne ut om ting, og til å finne forskjellige ting jeg har måttet kjøpe. Jeg har også funnet ut om hvordan jeg skal gjøre ting. Det ser ut som, at jeg nå kan gjøre ferdig det hele på en effektiv måte. Fordi jeg gjør mange ting fra bunne av, tar det noe tid. Jeg vil skrive noe igjen om en måneds tid.
Oppussingen er fortsatt ikke ferdig. Men jeg er godt i gang. Jeg er fornøyd med resultatet så langt. Jeg har blitt avbrutt av andre ting jeg har hatt å gjøre, og jeg har ikke all tiden til å bruke på oppussingen. Jeg håper at jeg kan bli ferdig i løpet av en måneds tid. Jeg skriver noe igjen om en måneds tid.
Oppussingen er fortsatt uferdig. Mye har blitt gjort, så det er ikke så mye igjen. Men for noen uker siden, malte jeg en lengde av en forbehandlet list, og etterpå kunne jeg fjerne den tørkede malingen med neglene mine. Jeg kunne lett skrelle av malingen igjen med sandpapir. Jeg begynte å tenke på at jeg kunne gjøre alt mulig feil. Jeg tenkte også på at jeg var “påvirket” til å gjøre alt sammen feil. Derfor stoppet jeg, og begynte å tenke på hvordan jeg skulle gjøre ting mer grundig. Nå vil jeg bruke sandpapir først, og grunning etterpå, før jeg maler sånne ting. Jeg hadde også kjøpt en boks med oljemaling, som hadde den samme hvitfargen som noe annet ved siden av. Men så fant jeg ut at oljemaling gulner, og derfor ikke fortsetter å ha den samme fargen som fargen ved siden av. På grunn av disse feilene, har jeg tenkt mye på at jeg må forhindre å gjøre sånne feil. Nå har jeg ikke gjort noe på feil måter, og jeg kan fortsette å gjøre alt sammen på riktige måter.
Nå er jeg i full siving med å pusse opp den lille leiligheten min. Det synes mer og mer tydelig at jeg er blitt “påvirket” til å ende opp med denne situasjonen, der å gjøre ferdig denne oppussingen til slutt skulle bli umulig for meg å klare. Jeg skriver mer om en ukes tid.
Jeg maler veggene akkurat nå, taket er ferdig, og gulvet skal fortsette å være som det er. Jeg har forandret alle fargene som jeg først tenkte på å bruke, andre ting har også blitt forandret, og det har vært mange små ting å gjøre. Langsomt har det også blitt for mange ting inni den lille leiligheten, så det er vanskelig å gjøre noe, og jeg har endt opp med å gjøre mye mer enn jeg tenkte i begynnelsen.
Oppussingen er nå godt I gang, Taket og veggene er ferdige. Når jeg er ferdig med å male taklistene og gulvlistene, som er det neste jeg skal gjøre, da har alt sammen blitt mer i orden. Jeg skriver noe igjen om en måneds tid.
Oppussingen av den ett‐roms leiligheten er nå for det meste ferdig. Dørkarmer og vinduskarm er ikke ferdig, og det er noen små ting mer å gjøre. I de siste ukene har det blitt en utfordring å bli konfrontert med å rydde opp i og ordne alt mulig som jeg har samlet på og lagt til side i alle disse årene. Nå sitter jeg ved skrivebordet igjen, og ting er mer i orden. Det er mer å gjøre før jeg er helt ferdig, men det mest vanskelige er gjort. Jeg skriver mer om en måneds tid.
Nå er jeg ferdig med oppussingen av leiligheten. Det har vært en mye større anstrengelse enn det jeg tenkte på forhånd. Mer og mer syntes det som om jeg har blitt “påvirket” til å begynne med dette, uten å være i stand til å få det ferdig. Det skulle ha blitt for vanskelig og for mye. Når jeg er ferdig, føles det som jeg er ferdig med en stor anstrengelse; og det er “påvirkningene” som har vært vanskelige for meg. Jeg vet ikke om det er nøyaktige “påvirkninger”, eller om det er generelle “påvirkningene” som kan virke på alle ting jeg ønsker å gjøre. Nå ser det ut for meg som om dette er noe forbryterne har “påvirket” meg til å gjøre, på en måte som skulle ha endt i et fullstendig rot. Og jeg skulle aldri blitt i stand til å få ferdig, det jeg nå har gjort ferdig. Jeg har også en tilsvarende opplevelse angående hele utviklingen siden jeg ble “påvirket” i 1975; jeg skulle aldri blitt i stand til å finne ut, det jeg nå har funnet ut. “Påvirkningene” skulle også ha virket mer og mer på meg; istedenfor er det motsatte tilfelle. “Påvirkningene” har virket mindre og mindre på meg.
Jeg må rydde opp i alle tingene som jeg har stuet vekk alle disse årene, mens jeg har vært opptatt med dette. Det er mye. Men det er ikke noe vanskelig på samme måten, som det var å pusse opp den ettroms leiligheten. Hele tiden var alt mulig inni den lille leiligheten, og hver dag bodde jeg der. Jeg ble nesten innestengt inni alt rotet. Men når jeg skriver denne teksten, sitter jeg ved skrivebordet. Nå må jeg bare rydde opp.
Jeg skriver mer om en måneds tid.
Tilordningen av leiligheten er fortsatt uferdig. Jeg har konsentrert meg om å ordne til skrivebordet, og hvordan alt er der. Det er ferdig nå. Jeg håper at jeg kan bli i stand til å få resten i orden i løpet av en måneds tid. Alt om leiligheten har vært et mentalt strev, på grunn av “påvirkningene”. Jeg skriver mer om en måneds tid.
Denne gangen tenkte jeg at det er ikke noe viktig å skrive om hvordan det går med leiligheten min. Om jeg har ryddet opp eller ikke, er ikke noe viktig å skrive om. Men… siden jeg har skrevet om det for noe tid nå, tenkte jeg at jeg kunne skrive litt denne gangen også. Det er ikke at jeg ikke har gjort noe. Jeg har gjort noe, men det er andre ting enn å rydde opp i leiligheten. Jeg har vært opptatt med å omgi meg med ting som vil bringe mitt indre liv tilbake til hva det var før disse “påvirkningene”begynte å forandre alt mulig i mitt indre liv. Noe som har virket sterkt, er at jeg har kjøpt to digitale fotorammer, og tilpasset mer enn 500 fotografier fra tidligere, så de passer inn i rammene. Både da jeg gjorde forberedelser for dette, og etterpå når jeg kan se på dem, bringer dette virkelig mitt indre liv tilbake i meg på en sterk måte. Derfor jeg jeg nå fornøyd med hvor bra dette virker. Jeg har plassert dem der jeg mest ser dem. Jeg har også en ganske bra platespiller for vinyl plater, som jeg hadde tidligere. Det bringer også mitt indre liv tilbake i meg. Jeg skriver mer igjen om en måneds tid.
Etter forrige gang da jeg skrev noe på nettstedet, for nesten tre uker siden, har jeg vært rolig og latt forskjellige tanker komme og gå i hodet mitt. Akkurat nå tenkte jeg at jeg kunne gi livstegn fra meg. De siste dagene har jeg sunket ned i de første fem årene av livet mitt, på en måte der jeg får mer kontakt med denne delen av livet mitt igjen. Denne perioden hadde tidligere forsvunnet i mitt sinn, men nå er den tilbake igjen. Når familier flytter vekk fra steder, tar de voksne barna med seg sammen men møblene sine. Små barns liv blir revet opp i all stillhet. Det var det jeg tenkte på akkurat nå. Jeg tenker også at jeg i løpet av disse nesten tre ukene, har nådd en indre orden overfor hva som har hendt med meg.
Siden 14. mai tidligere i år, har jeg ønsket å tilpasse meg selv til det som har hendt med meg. Det går bra, det går faktisk veldig bra. I dag føler jeg at jeg er ferdig med dette. De fem første årene av livet mitt har vært sentralt for meg å ha i tankene mine. Det ser ut for meg som om forbryterne har ønsket å ta utgangspunkt i disse fem første årene, som et utgangspunkt for noen av “påvirkningene” deres imot meg, på en måte jeg ikke skulle ha forstått. Jeg har latt tankene bevege seg fritt, og vært opptatt av å prøve å forstå om dette. Jeg kan forstå hvordan noen ting hadde blitt feil i min hukommelse.
Situasjonen min er fortsatt den same som den har vært de siste månedene. Alt mulig normaliseres for meg. Tankene mine er for det meste opptatt med hva som har hendt med meg, og jeg tenker på hvordan jeg skal skrive om det. For eksempel tenker jeg på at jeg kanskje skal skrive forskjellige mindre tekster, istedenfor en stor tekst; og jeg tenker på forskjellige måter å gjøre det på. På denne måten, tenker jeg på planer for hva jeg skal begynne å gjøre. Dette har vært 54 år av livet mitt, som jeg akkurat nå har begynt å forstå hva har vært. Alvoret i hva det har dreid seg om får tankene mine til å bli rolige og pragmatiske, og jeg føler meg balansert og rolig.
Nå har jeg gjort mer med oppryddingen av leiligheten, det har blitt bedre her nå. Det er ikke så mye igjen før jeg er ferdig med det.
Fra 2003 til 2019 har jeg skrevet noe hele tiden. I noe tid nå er det positivt for meg å ikke gjøre det. Men jeg tenker på hva jeg skal fortsette å skrive om, litt fra nå av.
Nå om dagene, får det å redde planeten oppmerksomhet, i den forbindelse fikk jeg akkurat nå noen tanker som jeg kort skriver her. Om en million år vill denne planeten være sunn og frisk; havene og lufta vill være rene, plantene og dyrelivet vill være i orden, og menneskene vil høre sammen med naturen. Dette vil fortsette på den måten. Menneskene er ikke dyr. Mennesker er ansvarlige for å være mennesker. Det er mulig å tenke at menneskene fortsatt eksisterer når denne delen av universet har forandret seg. Det eksisterer vann, luft, jord, planter, dyr, mennesker, en årsak og en mening.
Situasjonen min er den samme, alt er bra med meg. Noen tanker jeg har denne gangen, er disse:
Vi er lurt til å være mennesker på mer og mer kontrollerte og kunstige måter. Et gammelt problem er lureri, og hvordan noen mennesker lurer andre mennesker.
Situasjonen min er den same som den har vært de siste månedene. Jeg tenker på hva som har hendt i livet mitt, og mange tanker går gjennom hodet mitt.
De nærmeste dagene har jeg tenkt på mange ting å skrive om, men alt jeg tenker på blir mer enn korte tekster. Jeg har begynt å se tankene mine som sammensatte av forskjellige aspekter, og ikke som korte impulser mer. Situasjonen min er ikke stagnert, tvert imot.