Beskjeder 7
Søndag 1. juni 2014
I Beskjeder 4, under lørdag 23. november 2013; laget jeg en link til platene jeg hadde i 1975. Musikk og plater hadde vært en av mine interesser, som jeg hadde brydd meg om. Denne påvirkningen med mental kontroll, ser ut til å ha en av sine hensikter å ødelegge hva det var for meg. Derfor motvirker det denne påvirkningen, at jeg finner tilbake hvilke plater jeg hadde. Når jeg husker om disse tingene igjen, blir jeg også den personen igjen, som jeg var, da jeg brydde meg om disse tingene.
Nå har jeg også husket de fem platene min kone hadde. Jeg er ikke helt sikker på plata med Mozart, men den plata jeg har funnet, kan være den riktige. Jeg husker at min kone den gangen, snakket om coveret. Det var før vi ble gift. Det er et eksempel på hvordan mange ting kommer tilbake på plass i mitt sinn, når jeg husker sånne ting.
► Her er en link til informasjon om disse fem platene.
For 14 måneder siden, var det utenkelig for meg at jeg kunne bli i stand til å huske disse platene. Så de siste 14 månedene har bygd opp mitt opprinnelige sinn igjen, mye mer enn jeg tidligere trodde kunne bli mulig.
I Beskjeder 4, under mandag 9. desember 2013; har jeg også fire linker til de klassiske platene jeg hadde i 1975. Nå har jeg kjøpt to av to av disse platene, og da fant jeg ut at de samme platene med de samme coverne, kan ha forskjellige merker på vinylplatene. Her har jeg to linker til disse to platene, som viser disse forskjellige merkene.
Denne beskjeden er om, at de siste 14 månedene har ført til en mye bedre utvikling for meg, enn jeg tidligere hadde trodd det kunne bli. Nå er jeg mye bedre i stand til å skrive om hva som har hendt med meg, enn for et år siden.
Det jeg kan skrive om, er hva som har hendt med meg selv. Det er nødvendig å finne ut andre ting om denne forbrytelsen med bruk av mental kontroll. I dag ser det tydelig ut som for meg, at jeg aldri vil bli i stand å huske hva disse forbryterne har gjort med meg. Jeg kan bare til slutt, forstå noe på grunn av hva som har hendt.
Det er fordi disse forbryterne har påvirket meg til å finne ut noe galt og villedende, at jeg nå til slutt begynner å forstå noe. Jeg får mer og mer tilbake min opprinnelige mentale tilstand. Istedenfor å miste den mer og mer, som jeg tenker, at har vært hensikten med denne påvirkningen mot meg.
▬
Tirsdag 3. juni 2014
I den forrige beskjeden, søndag 1 juni; hadde jeg en link til seks av min datters plater i 1986. Det var også en plate til som ble hennes plate, etter at jeg hadde kjøpt den. Den plata var Vazelina Bilopphøggers / Fem Fyrer Med Ved fra 1984. Så det var også en av hennes plater. Derfor lager jeg denne linken igjen, med den plata også. Så blir det riktig. Dette norske rockebandet hadde produsert denne plata i Nashville, USA, i 1983; den ble veldig populær i Norge. Tekstene og fremførelsene deres er morsomme og har høy standard.
► Her er en link til informasjon om de syv platene vi kjøpte. Separat vindu.
Vi kjøpte disse platene fra 1980. Men vi gjorde mange andre ting, og datteren min likte mer at jeg leste for henne. Vi kjøpte noen bøker, og vi gikk på biblioteket og fant bøker der også. Typisk leste jeg en bok sammenhengende for henne på en dag, noen pauser kanskje, men det kunne bli gjort i løpet av noen få timer.
Hun likte å høre på disse platene, og vi spilte dem av og til.
▬
Torsdag 5. juni 2014
Diktet
Hva er et dikt?
En liten tekst, noen ord.
Et stort skriv, på rim.
En liten tanke.
Mange store ord.
Et dikt, kan være mangt,
langt, eller kort.
Hvorfor dette spørsmål?
Et dikt; er vel et dikt,
ikke noe å skriv om; det.
Er det sånn med dikt?
Ord for å tenke.
Ord for å le, bli alvorlig av,
noe å tenke på?
Mange dikt, og mange tanker,
er skrevet på vår jord.
Lest og forstått,
på mange måter.
Ikke mange tekster, er skrevet om dikt.
Dette ble til,
fordi spørsmålet er til.
Hva er det blitt diktet om?
Tanker, som er forstått.
Ord, som har noe å si.
Skrevet et sted, en gang.
Lest og fått mening, i et annet sinn.
Opplest på en scene.
Hørt på av mange.
Hvor er de store diktere?
Hvor er de fine tankene?
Hva er det som har hendt?
Hvor kom dette åndelige vakuumet fra?
Hvor ble det av forstanden?
Når forsvant vettet?
Det er på tide å tenke, og forstå.
Hvorfor er vi mennesker her?
Ut av et intet, kom vi ikke.
Denne verden er ikke på den måten.
Er det en mening, som er årsaken?
Dette vites ikke, men det tenkes om det.
I seg selv har livet mening, det vet vi.
Men hva befinner seg bak alt dette? Det vet vi ikke.
Torsdag 5. juni 2014
David H. Hegg
▬
Torsdag 12. juni 2014
Nå har jeg fått en liten men viktig detalj opp i tankene mine, angående hva som har hendt med meg. Det er hvordan en venn av min kone og meg, i løpet av vinteren 1977 og 1978, eller først i 1978; sa at vi burde gå til familieterapi, på en bestemt offentlig psykiatrisk poliklinikk i Oslo sentrum. Hverken min kone eller jeg, hadde tenkt på eller snakket om at vi hadde ekteskapsproblemer. Sånne ting er psykiske, sa vår venn; og snakket om det som egentlig var at jeg hadde reumatisme, som på den tiden var noe jeg ikke forstod.
Enda vi ikke hadde planer om å bli skilt, da vi først gikk til dette stedet, som ingen av oss hadde visst om før; resulterte dette i at vi ble skilt. Men ikke bare det; det resulterte også i at jeg mistet arbeidet mitt som elektriker.
Ikke noe av dette var snakket om eller planlagt før vi gikk til dette stedet.
Etter noen få ganger da vi gikk til dette stedet i sammen, fortsatte jeg å komme dit alene. Etter noe tid, sa de til meg at de kunne overta sykepengene mine, fra doktoren som jeg også hadde; og det ble sånn. Mandag 25. september 1978; sa de til meg at de tenkte, at jeg kunne klare meg selv, og at jeg ikke kunne komme dit mer. Dette var fullstendig uventet for meg. Og etter at jeg gikk ut av den bygningen, gikk jeg til arbeidsstedet mitt og sa at jeg måtte slutte i jobben min. Torsdag 28. september 1978 begynte jeg å arbeide som avisbud. En kort tid etter det, ble vi separert og skilt.
▬
Lørdag 14. juni 2014
I den forrige beskjeden, torsdag 12. juni; skrev jeg om den psykiatriske poliklinikken jeg gikk til i 1978. Angående det; er det også av betydning, at det var en sosionom jeg hadde kontakt med der, ikke en doktor, psykiater, psykolog, eller noe lignende. Denne sosionomen, arbeidet vanligvis på et sosialkontor, og hadde en slags utplassering, fortsatt en ansatt på dette sosialkontoret, som var på denne psykiatriske poliklinikken for å lære av det. Da denne personen snakket med meg; var det en psykolog som gav opplæring og fulgte opp denne personen angående å snakke med meg. På dette stedet, arbeidet denne sosionomen i et team med doktorer, psykiatere, psykologer, og kanskje andre ting.
Mitt problem var at jeg ikke kunne sove. Og da jeg arbeidet som elektriker, på en byggeplass på den tiden; ble jeg mer og mer utslitt. Den første ganen jeg gikk til doktoren, hadde dette blitt verre og verre i mange måneder. I månedsvis hadde jeg sovet omkring en time hver dag, og til slutt hadde jeg blitt for mye utmattet. Hver gang jeg begynte å arbeide igjen, begynte dette å bli sånn igjen.
Da jeg var sykmeldt, ble det bedre, fordi jeg typisk begynte å sove om morgenen, etter å ha ligget i senga hele natta. Før jeg sovnet hadde jeg vært urolig og snudd meg rundt og rundt uten å ligge stille. Dette var på den tiden noe jeg ikke forstod hva kunne være. Først gikk jeg til doktoren for å få sovepiller, men doktoren forsøkte å finne en annen løsning på problemet. Når jeg senere av og til fikk sovepiller, virket de ikke, det kunne til og med bli mye verre. Så dette hadde blitt vanskelig for meg.
Da jeg begynte å arbeide som avisbud, 28. september 1978; ble dette problemet forferdelig. Men fordi den arbeidstiden bare var kort, omtrent tre timer, var jeg i stand til å klare det. En kort tid etter dette, ble vi separert og skilt. Jeg hadde vikariater som skolevaktmester der jeg hadde mange forskjellige ting å gjøre; se etter bygningen og skolemateriellet, jo mer jeg ville gjøre, jo mer hadde jeg å gjøre; og jeg ble langsomt bedre igjen. Men på den tiden; var jeg ensom og fylt av sterk psykisk pine fordi vi var blitt skilt.
▬
Søndag 15. juni 2014
Nå har det gått tre måneder over den tidsfristen, som jeg i fjor satte opp for å holde dette året. Da jeg skulle begynne å arbeide mer sammenhengende og systematisk. Men denne overtiden har vært nyttig. Hele tiden mens jeg har arbeidet med dette, har jeg forsøkt å tvinge meg selv til å klare det. Det har fått meg til å arbeide år etter år. I alle disse årene, har disse tidsfristene osv. vært noe jeg har anstrengt meg selv for å klare. På en illustrerende måte, kan det bli sammenlignet med å sette opp daglige etapper på lengre distanser enn jeg kan klare. Dette har ført til fremgang. Da jeg begynt med å forsøke å finne ut om dette i 1989 ‐ 1990; stod jeg overfor en ugjennomtrengelig mur av ingenting. De første etappene var viktige for å komme videre, enda de ikke i det hele tatt kunne vise hva jeg senere fant ut om. Derfor er jeg i dag virkelig ved et vendepunkt dette året, det er ikke noe tvil om det.
▪
I dag husker jeg en annen enkel detalj, som får meg enda mer til å føle at jeg får føttene på bakken, angående å huske riktig om hva som har hendt.
Tidlig da min kone og jeg var sammen, jeg tenker det var før vi ble gift; snakket vi om at vi kunne kjøpe en hund. Og vi tenkte at en cocker spaniel ville være den hunden vi ønsket å ha. En sånn hund er ikke så veldig stor, men den er allikevel stor nok til å være med på teltturer til skogs og fjells som vi likte å gjøre. Disse hundene er også lærenemme og liker å bli dressert. Det er også en typisk jakthund for småjakt, som kan bli opplært til mange andre ting også.
Min kone hadde en samojed hund, men vi tenkte at den hunden ville like best å være der den alltid hadde levd, hos hennes foreldre.
Mine besteforeldre hadde en skotsk fårehund som jeg kjente godt. Så vi var begge vant til hunder.
Dette kan se ut som noe uvesentlig; men det har en bemerkelsesverdig sterk betydning, angående hvordan jeg finner tilbake til utgangspunktet, før denne forbrytelsen med mental kontroll ble gjort mot meg.
Jeg ser på dette på to måter: Det er noe viktig å huske. Og det er viktig at jeg kan huske det; det viser en åpen forbindelse til den delen av livet mitt.
▪
Ved dette vendepunktet, før jeg begynner å arbeide mer systematisk og sammenhengende, tenker jeg at jeg skal skrive noen få ord om hva jeg har funnet ut.
Først noen få ord om disse hukommelsesbildene. Dette kan være noe som plutselig trer frem og kommer opp i ens sinn. Angående en situasjon som blir til i ens sinn; kan en person for eksempel, komme ut av ingenting. Forskjellige sånne hukommelseshallusinasjoner kan bli satt i system; for å få den påvirkede personen til å begynne å tenke, og på den måten forsterke inntrykket av at det er om noe riktig. Hvordan den påvirkede personen begynner å tenke og forsøker å finne ut om det, kan få personen til å bli sterkere påvirket og mer overbevist om at det er noe riktig.
Jeg tenker at disse påvirkningene i utgangspunktet er svake. Men angående det, tenker jeg også at disse svake påvirkningene har egenskapen; til å bli i stand til å ta kontroll over styrken og makten i mennesker, og på den måten bli veldig sterke. På denne måten, er ikke disse påvirkningene sterke i seg selv, men de kan bli i stand til å ta kontroll over menneskenes styrke og makt; og på en måte omdanne seg til en sterk del i menneskets sinn. Denne egenskapen ved denne mental kontroll teknikken, der et slags stoff eller stoffer også må være en del av det; kan kanskje være noe veldig typisk. Om denne forsterkningen ikke lykkes; da er kanskje en sånn påvirkning ikke så mye.
Om man begynner å tro på disse tingen, blir det sterkere og sterkere. Om man ikke begynner å tro på det, er det nærmest ikke noe, bare noen dumme hallusinasjoner.
På midten av nittitallet, fikk jeg noen reaksjoner som jeg på den tiden trodde var noen slags dødsstyringer, som hadde til hensikt å drepe meg. Dette var sterkt merkbare fysiske reaksjoner; som må være at det kan være mulig å oppnå det med denne metoden. En typisk reaksjon, var opplevelsen av å bli dratt sterkt ned mot bakken. Og jeg opplevde at jeg nesten mistet bevisstheten samtidig. Nå er jeg ikke sikker på hva det var, men jeg er sikker på at det var gjort av disse forbryterne, som bruker mental kontroll. Om dette var hallusinasjoner som de hadde forårsaket; da var disse hallusinasjonene veldig sterke. Jeg har også tenkt at det kan være på grunn av underbevisst angst, som jeg er blitt påvirket til. Dette var også noe som kanskje ble forsterket av hvordan jeg begynte å forholde meg angående det. Typisk tenker jeg at de har forsøkt å utmanøvrere mine egne måter å håndtere sånne ting på. Det var noe, som for noe tid ble sterkere og sterkere. Og jeg tenkte at det ikke var noe å spøke med. Jeg forsøkte å finne ut om hva det kunne være. Men i dag tenker jeg at dette kanskje var noe, som skulle få meg til å begynne å tenke feil, om hva som er blitt gjort med meg. Men allikevel; vil jeg advare folk mot å provosere dette for mye, om det skulle hende noe som dette. Det er bedre å bruke tiden, noen år. Men også noen minutter og timer kan svekke dette. Å gjøre noe annet og bruke alle ens tanker på det, var noe som hjalp. For meg ble det på et punkt veldig vanskelig å klare disse tingene.
Kanskje bare ved å bruke ord som "denne funksjonen står alltid over dine egne tanker", kan de forandre alt et menneske begynner å tenke. Men min situasjon viser, at det kan være mulig å bryte ned alt de har gjort. Og jo mer vi vet og forstår om dette, jo mer kan vi klare det.
Det å tvinge seg selv til å klare å gjøre ting, er også noe jeg tenker at disse forbryterne påvirker folk til å gjøre, når de påvirker mennesker med denne metoden.
I tillegg til disse tingene; har jeg også en tydelig forståelse om at de har påvirket meg til å like eller mislike forskjellige personer, ideer, og andre ting. Men også angående dette, kan det være at det er nødvendig å forsterke sånne påvirkninger også, men i dag har jeg ikke noen ide om hvordan det kan bli gjort.
Jeg har også tenkt på at disse svake påvirkningene, også kan bli satt i system hos mange individer, som sammen forsterker hele situasjonen ved dem alle. De kan forsterke hverandre, og bli som om et jerngrep har tatt kontroll over dem alle, enda disse påvirkningene i utgangspunktet var svake i hver av dem.
Jeg har også grunn til å tro at denne påvirkningen kan få folk til å tenke på spesielle ting, si ting, gjøre ting, osv., uten å ha noen ide om at noe, som dette er gjort i mot en selv.
Min situasjon er også at jeg i begynnelsen ble mer og mer ødelagt av å forsøke å finne ut om dette. Og jeg tenker det har vært planen mot meg.
Dette var noen får ord om hva jeg vet om disse tingene. Det er ingen tvil om at noe som dette er bitt gjort mot meg.
▬
Mandag 16. juni 2014
I den forrige beskjeden, 15. juni, den tredje delen, det femte avsnittet; skrev jeg om noe jeg trodde var noen slags dødsstyringer. Reaksjonene angående dette var sammensatte; som om forskjellige ting skulle ta meg samtidig. Det kunne synes som jeg kunne dø, miste forstanden, ikke bli i stand til å tenke mer, bli bevisstløs, osv. Det hendte om igjen og om igjen, og ble verre og verre, alltid mest problematisk ute på jobben min som avisbud. Hjemme forsøkte jeg å fremprovosere det, for å finne ut om det, det ble aldri så problematisk som på jobben min. Men hver gang gjorde jeg jobben min som vanlig. Jeg sa ikke noe om dette til et eneste menneske, i den perioden. Jeg tenkte at ingen kunne forstå om dette, andre enn disse forbryterne som bruker mental kontroll. Jeg vil advare andre om dette, om noe som dette skulle hende. Det kan hende, at det var en slags felle, at jeg ønsket å finne ut om dette, det ble verre og verre, og var ikke lett å takle i det hele tatt til slutt. Bruk tiden, om noe som dette skulle hende, etter noen minutter, timer, og år; har jeg aldri hatt noen problemer med dette igjen. Konsentrer om noe annet, hele tiden, for en lang tidsperiode.
I det niende avsnittet i den samme tredje delen; skrev jeg også om at disse svake påvirkningene, også kan bli satt i system ved mange personer. Her har jeg laget et skjematisk bilde av en fastlåst situasjon, med åtte stridende parter, fanget i den onde sirkel. Et slags matematisk problem, som forårsaker farlige følelser. Nøyaktighet som matematisk presisjon, behøves for å forstå en sånn situasjon; ingen løgner.
Dette skjematiske bildet er bare noe jeg har laget for å gi dette problemet en mer synlig beskrivelse. Dette bildet er ikke et bilde av en sånn situasjon; det er bare et billedlig bilde å ta utgangspunkt i, for å bli i stand til å tenke på denne måten.
Jeg tenker at disse forbryterne lager til situasjoner, der vi ikke forstår hele greia. Om vi kan bli i stand til å begynne å forstå hele greia, da kan det bli lettere for oss å løse mange problemer. Folks dårlige følelser mot hverandre for eksempel, kan være et farlig problem for dem alle, som til slutt vil ødelegge for dem alle. Det vil ikke bli noen vinnere, bare tapere i konfliktene.
Min situasjon, som den var i 1986, var mest av alt et problem skapt av løgner. Kanskje det også kan være noe viktig i andre situasjoner. Uten løgnene, hadde det bare vært små problemer angående min situasjon i 1986, ikke store problemer.
▬
Tirsdag 17. juni 2014
I den forrige beskjeden i går, skrev jeg om noe jeg tenkte at var noen slags dødsstyringer. Angående sånne ting; kan jeg opplyse om at absolutt alle ting som er som dette, alltid har forsvunnet igjen ganske fort. Ikke en eneste sånn ting har blitt problematisk for mer enn en kort tidsperiode.
Det har alltid vært som noe, som har toppet seg opp for et øyeblikk; mest problematisk i noen minutter, og ikke noe for mer enn en halvtime til to timer. Men da også mest vanskelig i noen få minutter. Det har vært mulig å alltid stole på, at sånne ting hver eneste gang, avtar igjen veldig fort.
Det har vært som om det er mulig å forårsake sterke reaksjoner i et kort øyeblikk, men ikke for en lang tidsperiode. Det kan bli sammenlignet med noe som er problematisk; men som er på en måte, man vet at man vil klare, fordi det må slutte igjen. Man kan være rolig og tenke på at man vet, at det ikke kan fortsette i veldig lang tid. Disse tingene har ikke den muligheten.
Jeg har også tenkt på at denne situasjonen som jeg har opplevd; er en del av en oppbygd tillaget desinformasjon, som jeg skal kjempe i mot og bare finne ut feil ting. Som om de har laget en veldig vanskelig gåte til meg, med et svar de også har laget, som bare er totalt feil alt sammen. Dette er noe jeg nå er mer og mer tilbøyelig til å tenke at det kan være; bare en del i en sammensatt desinformasjon. Men jeg kan ikke huske hva disse forbryterne virkelig har gjort mot meg, det er det som er riktig.
Det var også da det hadde begynt å snø, og en av andre tanker, som poppet opp i mitt sinn, var "snøen faller ned på din kalde grav". Hele tiden oppførte jeg meg totalt rolig, følelsen av fare gjorde meg veldig rolig, og klar og tydelig i tankene mine. Og jeg tenkte at jeg måtte forsøke å gjøre de riktige tingene fra sekund til sekund. Bli ikke redd, redselen i seg selv kan være farlig, tenkte jeg. Jeg forsøkte å finne ut hva slags ord det var, som kunne ha forårsaket dette, og forskjellige dødelige uttalelser kom opp i mitt sinn. Men jeg tenker de kan ha gjort mer en bare sånne ting, ting jeg ikke husker hva har vært.
Det som kom opp i mitt sinn, kan til og med være kamuflering av hva som virkelig er blitt gjort, for å forårsake dette. Noe jeg ikke vet noe om.
Dette viser at det er mulig å forårsake veldig sterke reaksjoner med denne metoden, men bare for et kort øyeblikk. I andre sammenhenger, kan sånne korte øyeblikk hatt til hensikt å forandre ens forståelse, oppførsel, eller noe lignende. Det kan også være litt forskjellig, men alltid noe som topper seg opp for et øyeblikk; raseri, glede, hat, kjærlighet, osv.
Generelt; har jeg bare virkelig begynt å forstå noe riktig, ved å forstå om hva som har hendt, etter at det er blitt ganske mye; ikke fra hva som hender i det øyeblikket det hender. Det er som til slutt; noe lignende til å summere opp et svar.
▪
Hele tiden jeg har vært opptatt med dette; har jeg tenkt at disse forbryterne ødelegger det som vi mennesker begynte å forstå om vår historie, våre samfunn, menneskeheten, osv. Vi hadde begynt å finne ut om mange feil ting som hadde utviklet seg i våre samfunn; det er ikke vanskelig i det hele tatt, å finne eksempler på hva disse gale tingene var. Og jeg har hele tiden tenkt; at dette er det disse forbryterne ødelegger. Men som jeg mange ganger har skrevet, jeg har ingen informasjon om hva disse forbryterne virkelig gjør, og hvorfor de gjør det.
▪
Nå må jeg forandre på min måte å arbeide med disse tingene på. Først av alt, må jeg ordne til leiligheten min, som jeg i lang tid har planlagt å gjøre. Det vil ikke ta mer enn noen få uker. Etter det, må jeg arbeide i mye lengre sammenhenger med dette, enn det jeg har gjort i disse korte beskjedene. Disse beskjedene har blitt skrevet i løpet av en periode der jeg virkelig begynte å forstå noe riktig, de siste 15 månedene. Og noen av beskjedene er skrevet mens ting hendte angående hvordan ting forandret seg i mine indre sammenhenger.
I stedet for å begynne å skrive om hvor dårlig folk har oppført seg mot meg; må min utfordring være å begynne å finne ut det jeg kan klare, angående hvordan disse forbryterne som bruker mental kontroll, kan ha gjort folk så dårlige. Dette er en matematisk måte å ha et nøkternt forhold til problemet på; som også er en av mine spesielle personlige egenskaper. Følelser kan være så feil; å tenke mer som en snill maskin, er det jeg vil forsøke å gjøre.
Jeg har aldri vært en vanlig alminnelig person. Jeg har aldri tenkt som det, vært som det, eller oppført meg som det. Så kanskje; har det vært umulig for disse forbryterne å beregne hva jeg vil gjøre. Jeg er absolutt sikker på at det jeg nå gjør, ikke har vært deres plan.
Det er det de i hemmelighet får andre mennesker til å gjøre, som er farlig; ikke de selv. Jeg er ikke redd dem i det hele tatt.
Jeg tror ikke de kan gjøre så mye skade mot mennesker som virkelig vet noe om hva de gjør; de må alltid klare å forårsake noen slags sterke vrangforestillinger og lignende for å lykkes. Om folk forstår om det, er det mye vanskeligere for dem å forårsake noe i det hele tatt mer. De er som svake, men ondskapsfulle, psykologiske svindlere.
For å være absolutt ærlig; om disse forbryterne vet om meg, tenker jeg at alle av dem er mer redd meg, enn jeg er av dem. Og dette er virkelig det jeg tenker. Jeg tenker at disse forbryterne er de svakeste personen som noen gang vil være til. Men jeg tenker også at de sannsynligvis ikke vet om meg. De har glemt meg, etter at de gjorde disse tingene mot meg; det er det jeg tenker. Men jeg vet ikke. Dette har blitt mye for meg; men ingenting for dem.
▪
Jeg tenker at vår eksistens har en mening. Men vi vet ikke hva den meningen er. Alt må ha en årsak, også vårt univers og denne verden. Men en slags årsak må være evig, fordi ingenting blir til av ingenting. Og det er noe vi ikke forstår hva er. Det eksisterer mer enn vi forstår.
▬
Fredag 20. juni 2014
Akkurat nå var jeg ute i dagligvarebutikken, nede på gata; noen få meter fra inngangen, ut til fortauet, her hvor jeg bor. Jeg bor i et rolig boligområde, ved enden av bysentrumet her i Oslo; et område der det hovedsakelig er boligbebyggelse, og her og der noen dagligvarebutikker og kaféer. Omkring her er det en idrettsbane, en park, en kirke, og en skole; et typiske urbant boligmiljø. Bygningene er lave og ser ut som om de er mellom en til seks etasjer høye. Terrenget er kupert og skråner nedover mot bysentrumet. Oslo er noen ganger omtalt som Oslogryta, fordi bysentrumet er omgitt av åssider. Ute på de rolige fortauene utenfor her hvor jeg bor; går det barn, de snakker og leker, typiske på vei til eller fra; og voksne som også går til eller fra, og som også snakker med hverandre når de er mer enn en. Nede i butikken her; kjøpte jeg to porsjonskartonger klare til å drikke, med iskaffe. Jeg ønsket å gi meg selv et kikk til å starte med å arbeide med oppussingen av leiligheten. I går arbeidet jeg ekstra mye på jobben min, som jeg også gjør noen dager.
Vel; mens jeg drakk disse to iskaffene, så jeg også på TV reportasjer om de forskjellige voldelige væpnede konfliktene omkring i verden akkurat nå. Og jeg fikk et kikk om hvordan vi mennesker har vår forstand som vår viktigste mulighet. Denne muligheten er mer viktig for oss mennesker; en vår mulighet til å lage våpen. For oss menneskeskapninger, har det vært vår forstand som har gjort det mulig for oss å overleve vår lange utvikling her på denne jorda. Det må også være forstanden som gjør det mulig for alle sammen av oss i denne verden, å leve sammen på en god måte på denne planeten.
Om vi mennesker; lar dem som ønsker å la våpnene vinne over forstanden, vinne; tenker jeg det kan være det mest katastrofale vi kan gjøre. Det kan føre til vår undergang, på en eller annen måte.
Jeg tenker dette kan være akkurat det disse forbryterne som bruker mental kontroll, (som jeg skriver om på dette webstedet,) gjør. Disse personene er farlige ansvarsløse personer som har funnet en mulighet til å påvirke og bruke andre mennesker, på en måte det nesten er umulig å finne ut om. Derfor er det nødvendig å finne ut om dem. Å bekjempe denne faren, er det viktigste å gjøre i vår tid. Vi kan ikke la våpnene vinne over forstanden.
Akkurat nå ser det ut som om den skjulte strategien, er å bryte ned vår moderne demokratiske utvikling.
Denne situasjonen er også karakterisert av at det kunstige også ødelegger det naturlige. Det er det som er naturlig, som kan være sammen med livet på jorda; for mye av det som er kunstig, kan ødelegge livet på jorda. Dette er ikke et morsomt teoretisk spørsmål; det er farlig. Denne verden og alt det vi mennesker er og kan gjøre, har ikke blitt skapt av økonomien; men alt av det kan bli ødelagt av økonomien. Dette er også om at for mye er noe ødeleggende. Og andre kvalifikasjoner er nødvendige.
Akkurat nå; ser det ut som at forskjellige mennesker omkring i verden, er påvirket til å bruke våpen for å oppnå noe som er sentrert om noe begrenset. Disse menneskene er blitt lurt. De tenker ikke på det hele her på jorda; som det er nødvendig for oss mennesker i dag å gjøre, på alle måter. Ingen av oss kan bare tenke på oss selv angående verden og menneskene omkring oss. Til slutt; har de kjempet for bare å oppnå sin egen ødeleggelse, i et større spill de ikke har forstått, om de ikke begynner å forstå om denne større trusselen.
Vi mennesker hadde kommet en lang vei til å gjøre forstanden, fakta, sannheten, menneskeligheten, osv.; til den øverste viktighet, på en måte som var over våpnenes muligheter. Og på den tiden, tenker jeg at disse forbryterne kan ha begynt å bruke sine ekstremt svake men farlige metoder, for å ødelegge denne utviklingen. De kjemper mot menneskenes sunne fornuft.
Etter dette kikket; må jeg nå begynne med oppussingen. Alt jeg trenger står omkring meg. Jeg bruker delvis malingsspannene og eskene som bord og hyller osv.
▬
Torsdag 26. juni 2014
I den forrige beskjeden, 20. juni, skrev jeg om hvordan jeg tenker det ser ut som, at disse forbryterne, som bruker mental kontroll, kan ha påvirket folk omkring i verden, til å begynne å tro på våpen, istedenfor på vår evne til å skape en god verden ved å bruke vår intelligens og forståelse.
Angående dette, har jeg fått noen stikkord i tankene mine. Angående hvordan det er mulig for meg å forstå, at de kan ha påvirket til å forsøke å gi meg noen tendenser på den måten. Som disse:
Glede vedrørende våpen og bruk av dem, som en måte å kjempe mot det man tenker er galt. Istedenfor å oppnå forståelse og bruke og utvikle det, mot sånne ting. Denne gleden kan også bli sett i et videre spekter. Det kan ha å gjøre med; overbevisning, religiøs tro, hva man tror på, motivasjon, meningen med livet og hva ens egen eksistens dreier seg om; etc. Denne påvirkningen er en kunstig tilstand; som er blitt noe galt, både for personen, og angående hva personen begynner å gjøre. Denne kunstig tilstanden synes å bli sterkere enn den naturlige tilstanden, på en måte som vinner over den naturlige tilstanden.
Å forstå om dette, kan motivere en person til å finne tilbake til hva som er naturlig for personens liv.
▬
Fredag 27. juni 2014
Etter de to siste beskjedne, 20. og 26. juni, har jeg tenkt at jeg skulle skrive noen ord; om hvordan jeg har erfart at kaffe kan forstyrre søvnen og bringe meg til konstant tretthet. Som tenåring, kjøpte jeg en vakuum kaffe kanne, med en rødspritbrenner til å ha under kanna. Da jeg så denne kanna, tenkte jeg den var morsom og kjøpte den, og jeg begynte å lage kaffe på rommet mitt. Det virker på den måten, at man putter kaffe i den øvre kolben, og vann i den nedre kolben. Når vannet koker, presser dampen alt vannet opp i den øvre kolben. Når kanna tas vekk fra varmen, trekkes all den ferdige kaffen ned i den nedre kolben, og man tar vekk den øvre kolben. Denne typen kanne er ikke så vanlig mer. Traktekaffe og kaffetraktere er mer vanlig i dag. Nå har jeg den samme vakuum kanna igjen, men den var ikke lett å finne. Det er for å påvirke hukommelsen min. Jeg har kjøpt forskjellige ting fra min fortid, for å påvirke hukommelsen min.
Jeg tenker at disse forbryterne som bruker mental kontroll, har påvirket meg til å drikke for mye kaffe, og det har også hatt noe å gjøre med søvnproblemene jeg har hatt. To kopper istedenfor en, etc. Jeg tenker de kan ha gjort forskjellige ting for å forårsake det søvnproblemet. Reumatisme er noe sentralt i den forbindelse, fordi dette fenomenet ble uforståelig for meg, og forstyret søvnen min på en måt jeg ikke forstod. For meg, har det vært et problem det er viktig for meg å forstå, for å bli frisk igjen. At doktoren forstår om reumatisme, hjelper ikke meg. Det er at jeg forstår om reumatisme, som hjelper meg.
Så, jeg drikker ikke for mye kaffe mer. Noen dager og uker, drikker jeg ikke kaffe i det hele tatt. Om jeg en dag har drukket mer kaffe enn vanlig, kan det forstyrre søvnen min for to dager etterpå. Så nå, er dette noe jeg passer på. Kaffe med koffein kan gi en oppkvikkende virkning, men det er viktig å finne ut hvor mye det er som er for mye. For mye kan bryte en ned mer og mer, selv om man blir oppkvikket hver gang man drikker en kopp. Koffein er ikke et næringsmiddel.
Jeg har alltid husket et uttrykk jeg hørte fra engelsklæreren min på skolen, det er: "An apple a day keeps the doctor away." (Et eple om dagen holder doktoren vekk.) Jeg tenker alltid på det, når jeg kjøper dagligvarer. Jeg spøker også med det, og tenker at to epler holder to doktorer borte, tre epler holder tre doktorer borte, osv. Jeg forsøker alltid å finne sunne alternativer når jeg handler dagligvarer, eller noe hurtig å spise.
▬
Søndag 29. juni 2014
At jeg nå forstår, at det sannsynligvis er umulig for meg, å finne ut hva disse forbryterne som bruker mental kontroll, har gjort mot meg; får meg til å tenke på hvordan den påvirkningen kan være.
Vi mennesker er bygd på veldig perfekte funksjoner, for å uttrykke det på den måten. Og det kan være at disse forbryterne har funnet en måte til å ta kontroll over noen av disse perfekte underliggende funksjonene. Funksjoner som gjør det mulig for oss å tenke, forstå og føle; for eksempel. Men det er veldig tydelig; at de må være i stand til å skjule alt de gjør, for å få det til å virke.
I mitt tilfelle; er det tydelig at alt snudde seg rundt, da jeg virkelig begynte å finne ut og forstå riktig om dette. Min situasjon forandret seg til å bli mye bedre og bedre dag for dag. Det synes som hele situasjonen min nærmest er normal igjen, omkring et år etter at jeg begynte å forstå riktig. Viktige positive ting har hendt hver dag i mitt indre sinn, etter at jeg fant ut riktig om dette. Dette har vært en enormt positiv forandring for meg, de siste 15 månedene.
Er det mulig å gjøre påvirkninger som om en tidsplanlegger er puttet inn i en people underbevissthet, med tider og datoer for å gjøre ting; og også koordinere det med forskjellige personer? Jeg vet ikke. Men jeg har tenkt på det; og jeg lurer på om hvordan noe som det, om mulig, kan bli gjort.
Er det mulig å gjøre påvirkninger som kontrollerer en people utviklingsretning? Jeg tenker jeg har grunnlag for å anta det. Men jeg lurer også på hvordan noe som det kan bli gjort.
Det er blitt tydelig for meg, at jeg er blitt påvirket på en måte, som igangsetter en trinn for trinn forandring; som også kan begynne igjen og igjen, på mer og mer forandret grunnlag hver gang. Det er mulig for meg å forstå, at dette er noe de kan gjøre fullstendige forandringer i en people personlighet og oppførsel med, ved å gjøre.
Jeg lurer på om det er mulig å forårsake fysiske hallusinasjoner, der den påvirkede personen kan oppleve forskjellige smerter og andre reaksjoner. Jeg tenker at det kan se ut, som jeg har grunnlag for å tenke, at de kan ha gjort noe som det; men jeg er ikke sikker på dette.
Jeg er sikker på, at denne påvirkningen har en veldig sterk mulighet. Og det kan bli gjort veldig mye sterkere, med å bygge opp påvirkningen systematisk trinn for trinn, og ved å forsterke det med forskjellige påvirkninger.
Disse notatene er bare noen hurtige notater til å begynne å tenke fra; ikke i det hele tatt utarbeidede ferdige tekster.
Under har jeg laget et skjematisk bilde av et naturlig og et påvirket sinn. Den laveste delen er for underbevisstheten. Og den øvre delen er for bevisstheten. I den høyre delen har jeg puttet noe grått i midten av underbevisstheten, for å indikere en påvirkning. Dette bildet er ikke i det hele tatt riktig, det er bare en måte til å hjelpe tankene til å tenke om dette.
Jeg lurer på om de har gjort noen upresise påvirkninger, som begynner å utvikle seg. Eller om de har gjort noen presise påvirkninger. Kanskje de har gjort begge deler.
I dag, er dette min situasjon. Jeg er sikker på at jeg er blitt påvirket på denne måten. Jeg er også sikker på at det har vært hensikten; at jeg skulle bli sikker på dette, og bare begynne å finne ut feil ting. Men jeg er ikke sikker på hva som har vært hensikten med alt dette. Men det ser tydelig ut som, at de har ønsket å bryte ned alt av min personlighet og ødelegge min sosiale situasjon.
Jeg kan finne ut noe, men ikke alt av det. Og det jeg vet noe om; det er hva som har hendt med meg. Jeg kan ikke finne ut hvem disse forbryterne er, og hva de gjør i resten av verden. Men jeg kan være sikker på at de har gjort noe mot meg.
▪
Jeg tenker ofte på; at det er feil å miste troen på menneskene. Jeg tenker at problemet for oss mennesker, er angående ting vi kan finne ut om og forstå. Problemet er ikke at menneskeheten er noe dårlig. Typisk kan noen få dårlige personer, ødelegge for det mange personer ønsker å gjøre bra; dette er ikke at menneskeheten i hovedsak er noe dårlig. Menneskeheten er hovedsakelig god, og forskjellige problemer er noe vi kan finne ut om og forstå; det er det jeg tenker. Og jeg tror på at alt dette er skapt og planlagt på den måten; at vi mennesker kan finne ut og forstå om våre problemer, og på den måten løse våre problemer. Det ser ut som om det kan være en utfordring å være mennesker.
Dagens situasjon ser også ut som, at vi nå har et ansvar for å forholde oss overfor, at vi lever i en samlet verden. Det er dagens situasjon og virkelighet. Kanskje dette ikke må være så vanskelig som det kan se ut som, akkurat nå. Kanskje det er disse forbryterne som bruker mental kontroll, som har forårsaket, at det kan se så vanskelig ut. Jeg tenker at det første å gjøre, for å bli i stand til å løse våre problemer i verden i dag; er først å finne ut om disse forbryterne, og deretter å stoppe dem. Jeg tenker problemet er, at de så veldig enkelt kan forårsake så veldig mange dårlige ting. Sånne ting er ikke en stor jobb for dem, på den måten de gjør det de gjør.
Jeg tror ikke jeg er noe veldig viktig i deres planer. Kanskje de gjorde noe rutinemessig mot meg; jeg vet ikke. Det er andre ting, enn hva de har gjort mot meg, som er viktige å finne ut om.
I løpet av månedene som kommer, skal jeg arbeide med å skrive mer sammenhengende om hva som har hendt med meg. Men jeg håper at det, som jeg nå allerede har skrevet om her på dette nettstedet, er nok til å begynne å forstå om hva dette kan være.
▬
Mandag 30. juni 2014
Noe typisk angående hva som hendte med meg i 1986; er som, at situasjonen min hadde fire sikkerheter, og alle fire sviktet samtidig. Disse fire sikkerhetene var; privatlivet, familien, vennene, og samfunnet. Om bare en av disse sikkerhetene hadde sviktet, hadde de andre holdt; og hele situasjonen min hadde ikke blitt ødelagt, fordi de tre andre sikkerhetene hadde forhindret det. Til og med en av sikkerhetene kunne ha forhindret det, selv om tre sikkerheter hadde sviktet. Dette ser ut som det er blitt iscenesatt og arrangert, så alle sikkerhetene sviktet samtidig; ellers hadde det vært fullstendig umulig å ødelegge den situasjonen. Disse sikkerhetene kan også bli sett som flere enn fire; og alle av dem sviktet samtidig. Det er fullstendig usannsynlig at dette kunne ha hendt av seg selv.
Det er også bemerkelsesverdig at det hender så mange alvorlige lovbrudd. At politiet i begynnelsen av situasjonen i 1986, kom og tok meg vekk fra samværet med datteren min, uten en eneste grunn for å gjøre det; er noe ekstremt ulovlig å gjøre i Norge.
Senere, kom politiet og tok meg vekk fra å snakke med min egen mor, i min egen leilighet. Den forbrytelsen er så stor, at det er en enorm forbrytelse, det ødela mine foreldres liv, og mye mer enn det også.
Begge disse to forbrytelsene, som bare er noen av mange flere forbrytelser, som ble gjort av politiet mot meg og familien min i 1986; var beordret av en psykiater som jeg aldri hadde oppsøkt. Jeg hadde ikke noe psykiatrisk problem i det hele tatt. Jeg hadde muskelplager. Og problemet mitt var situasjonen som hadde oppstått omkring meg, mye forårsaket av psykiateren som jeg aldri hadde oppsøkt. Denne psykiateren oppførte seg så utrolig tåpelig, at det ikke er gjennomtenkte forbrytelser, bare tåpeligheter.
Denne situasjon i 1986, er fylt opp med lovbrudd og grusomheter, som bare er forsøkt skjult. Stilt overfor sine forbrytelser, er disse personene det mest ynkelige det er mulig å finne. Og bak det og det hele, er disse forbryterne som bruker mental kontroll.
Jeg mista mer og mer hukommelsen i 1986, og alle disse personen forstod det.
▬
Fredag 4. juli 2014
Fortiden
Består av:
Fakta
Fastlåst
Kan bli funnet ut om
Kan ikke forandres
Fremtiden
Består av:
Muligheter
Åpen
Kan variere
Kan forandres
▬
Mandag 7. juli 2014
Nå har jeg sett den berømte science ficxtion filmen"2001: en romodyssé" av Stanley Kubrick, fra 1968, på DVD; ni ganger de nærmeste dagene. En venn og jeg gikk til en kino her i Norge, og så den filmen da den akkurat hadde blitt ferdig, omkring den tiden i 1968 eller kanskje 1969.
Da jeg så denne filmen ni ganger nå, fikk jeg hver gang nye inntrykk av det. De siste av disse ni gangene, ga filmen meg inntrykk om noe disse forbryterne som bruker mental kontroll, sa til meg da de påvirket meg. Og jeg husker, at det var der jeg har skrevet om før. I en bank i 1976, i toppetasjen i den bygningen.
Jeg skriver dette, på grunn av hva jeg husker:
Noen sa til meg: "Der borte sitter Djevelen. Den som står her, er vår Herre. Og jeg er en liten luring, som har lurt deg hit, så du gikk i fella. Og på grunn av dette, har du nå blitt så redd, at du ..."
Denne science fiction filmen er om at folk er påvirket av noe, som ser ut som store steintavler, som jeg assosierer med Moses og steintavlene. Men disse tavlene har ingen tekst, ingen ord skrevet på dem. De opptrer fire gagner i filmen, og vi får ikke vite hva det er med disse steintavlene; men det er vist at disse steintavlene tar kontroll over mennesker.
I mitt sinn, er det som om disse forbryterne sier til meg: "En dag skal vi ha fått folk til å tro, at det er på den måten. At noe de ikke vet hva er, har kontroll over dem. Og du skal hjelpe oss med det, her skal du få noe å finne ut om ..."
Til slutt, blir en astronaut dratt inn i et slags kraftig dragsug i universet, som astronauten ikke kan gjøre noe med. Der dette ender, opptrer en steintavle for siste gang i filmen. Og steintavlen har kontroll over astronauten. Og det kommer også opp i mitt sinn, at disse forbryterne sier: "Nå er du på det stedet, der den astronauten var. Et sted du ikke vet hvor er. Der er vi nå. ..."
Jeg har ingen sikkerhet for, at dette er riktig, det er umulig for meg. Men det er noe med dette. Derfor skriver jeg om det her. Disse beskjedne har på en måte, blitt en slags dagbok om hva som hender med meg angående dette, de siste 15 månedene. Om dette er noe riktig, tenker jeg at det er fordi de hadde funnet ut, at jeg hadde vært på den filmen.
Jeg tenker også at de kan ha påvirket til science fiction bøker og filmer generelt. Hvordan det er med nøyaktig denne filmen, tenker jeg at kan være forskjellige ting. Det er mange måter å påvirke på, angående noe som dette; lage trender, lage tenkemåter, mer presise påvirkninger, etc. Det kan ha blitt gjort på mange måter. Science fiction kan også ha oppstått som en reaksjon. En hensikt med science fiction, kan være å ta oppmerksomheten vekk fra hva disse forbryterne gjør, og bringe oppmerksomheten ut i rommet isteden.
Jeg skriver om dette, fordi det ble noe med det. Det ble noe jeg begynte å tenke at kanskje kunne være noe. Men det er umulig for meg å bli sikker, om noe angående dette. Jeg kan bare bli sikker på at de har gjort noe mot meg, det er det jeg er sikker på; men jeg er ikke sikker på hva de har gjort i mot meg.
Men disse tingene jeg har skrevet om her, ble noe jeg oppfattet som litt mer, en bare tilfeldigheter.
Før jeg så denne DVDen, husket jeg bare at denne filmen var om et romskip, og ikke noe annet. Etter at jeg så på filmen igjen, husket jeg det. Men så hendte det noe typisk, som har hendt forskjellige andre gagner også. Da jeg så filmsekvensene, kom hukommelsen opp i mitt sinn og forsvant, som om det er at jeg skal glemme det jeg husker. Men dette blir rart nå, det virker ikke mer, men dette er noe jeg har funnet ut igjen og igjen om forskjellige ting jeg har husket.
Det kan også være, at denne filmen bringer disse tingene ut av mitt sinn, fordi filmen er om sånne ting. På den måten, har filmen hentet ut hva disse forbryterne har gjort mot meg. Den kan også være noe som bare har å gjøre med hva det er. Men jeg tenker det kan være, at disse forbryterne har funnet ut at jeg visste om denne filmen, og så begynt å snakke om noe angående det. Det er umulig for meg å bli sikker om sånne ting.
Dette har ført meg til en mer harmonisk tilstand, enn før dette. Og min tilstand i dag, er veldig god. Jeg tenker at det også er, at disse forbrytelsene mot meg har blitt mislykkede.
Etter at jeg hadde sett denne filmen ni ganger; så jeg på filmen "Pat Garrett og Billy the Kid" av Sam Peckinpah fra 1973, på DVD; som jeg også hadde sett sammen med en venn, da den var ny på den tiden. Og det var fullstendig normalt å se den filmen igjen. Så denne andre filmen fra 1968, har vært noe veldig uvanlig angående hvordan det var å se den filmen igjen. Ingen andre filmer har vært på den måten. Det hadde også å gjøre med forskjellige reaksjoner som forandret seg. Først mange ideer om filmen. Så motvilje mot filmen. Etter det, begynte jeg å forbinde filmen til disse forbryterne. Og etter det igjen, begynte jeg å huske noen ord som disse forbryterne hadde sagt til meg. Hver gang tenkte jeg, at fordi det kommer mer og mer, ser jeg den en gagn til. Og det forandret seg og forandret seg hver gang.
▬
Onsdag 9. juli 2014
Etter at jeg i den forrige beskjeden, 7. juli, siterte fra påvirkningen mot meg i 1976. "Der borte sitter Djevelen. Den som står her, er vår Herre. Og jeg er en liten luring, som har lurt deg hit, så du gikk i fella. Og på grunn av dette, har du nå blitt så redd, at du ..." Har noen få ord til kommet opp i mitt sinn. Det er:
"Nå skal din fremtid bli bestemt."
Dette er en setning som det synes for meg, at har vært noe jeg har husket på en uklar måte i mange år. I dag synes jeg at denne setningen har vært rett under overflaten av hukommelsen min, i mange år nå. Jeg kan ikke huske forrige gang jeg husket noe om denne setningen. Jeg føler at den har vært i nærheten av hukommelsen min i mange år nå.
Jeg tenker at dette kanskje kan være noe riktig. Men jeg kan ikke bli sikker. Jeg føler at dette kan være nær det som er riktig.
Her har jeg et bilde av bakgrunnsbildet på datamaskinen min akkurat nå om dagene. Det er det pianoet jeg fikk i begynnelsen på syttitallet, det stod i stua vår.
Det er som om disse forbryterne har sakt til meg, at jeg aldri skal se det pianoet igjen. Men her ser jeg den viktigste delen av det hver dag, nå for tiden. Jeg hadde en trompet, en fiolin, et kromatisk munnspill, et piano, og andre instrumenter. Både trompeten og fiolinen ble kjøpt brukt. Brukte instrumenter kan være like gode som nye. Jeg spilte mye på disse instrumentene. Jeg ble virkeig glad for pianoet, og jeg spilte på det hver dag. Jeg kjøpte forskjellige noter og lærte meg å spille fra dem av meg selv. Jeg spilte også musikk jeg hadde laget selv. Jeg tenker at det er en sterk påvirkning overfor meg, å ha dette bildet på computerskjermen. Det er et eksempel på hva jeg gjør for å påvirke meg selv.
På den tiden, da jeg var en tenåring; gikk jeg også til en butikk mange ganger og så på et Farfisa orgel som dette.
Noen ganger gikk jeg til butikken alene; og noen ganger også sammen med vennene mine. Men jeg kjøpte aldri et som det. Jeg likte den måten pianoet låter på.
Å finne disse tingen tilbake i hukommelsen, får meg til å føle meg harmonisk og stødig.
▬
Torsdag 10. juli 2014
Etter de ti siste dagene; da jeg har skrevet om fortiden og fremtiden, (fredag 4. juli); om filmen 2001: en romodyssé, (mandag 7. juli); og om at fremtiden skal bli bestemt, (onsdag 9. juli); har jeg nå fått noen tanker om at kanskje disse forbryterne kan bestemme og låse fremtiden på en eller annen måte.
Bestemmer og låser disse forbryterne fremtiden? Og om mulig, hvordan gjør de det? Jeg tenker de kanskje kan bestemme noe i et menneskes sinn; og også kanskje koordinert i forskjellige menneskers sinn. Men jeg vet ikke noe om hva de gjør.
Jeg tenker at deres muligheter er begrensede; men disse begrensede mulighetene kan bli veldig farlige på grunn av hvordan de kan være i stand til å skjule alt de gjør, og de kan gjøre påvirkningene sterkere ved å bruke systematiske metoder. Jeg tenker at disse forbryterne har vært i stand til å kombinere disse faktorene, og også flere faktorer; og derfor har de vært i stand til å gjøre mye mer ut av disse metodene, enn det ellers hadde vært mulig å gjøre. Men tilfeldigheter kan også forandre dette, tenker jeg; men ikke nok til å stoppe det hele, når folk ikke finner ut om hva det er som virkelig foregår.
Jeg vet ikke, I dag kom bare dette spørsmålet opp i tankene mine. Og på grunn av det, skrev jeg denne teksten. Andre ting må bli gjort, for å finne ut mer om disse forbryterne og hva de gjør.
▬
Torsdag 17. juli 2014
I dag tenker jeg på hvordan denne påvirkningen har sin styrke, ved å være i stand til å kontrollere den påvirkede personens egn styrke.
▬
Torsdag 24. juli 2014
Nå har jeg et eksempel; på hvordan jeg fortsatt, på det nåværende tidspunkt, oppdager noe som kan ha blitt gjort mot meg; angående denne påvirkningen med mental kontroll. Og dette er virkelig noe som er veldig vanskelig for meg å finne ut om. Jeg har vært så sikker på at dette hadde hendt, men nå tenker jeg at det er litt for mye oppspinn omkring dette. Det passer også inn; angående hvordan alt dette har blitt gjort mot meg.
Det har hendt etter at jeg for noen uker, har vært interessert i penger jeg brukte før, for å påvirke meg selv til å få tilbake hukommelsen fra den samme tiden. Som denne mynten fra 1972 (bronse, 1.6 cm). Dette er 1 øre, den minste enheten i det norske pengesystemet. 1 krone (1 kr) er 100 øre. 1 øre mynter ble tatt ut av bruk i 1975. O med V inni, står for Kong Olav 5., 1903 ‐ 1991. Han ble født to år før hans far, Kong Haakon 7., ble den norske kongen i 1905. Tiden før det, hadde Norge vært i union med Sverige, og delvis vært underordnet Sverige (ikke fullstendig). Fra 2012, er 1 krone (1 kr) (fortsatt 100 øre) den minste mynten i det norske pengesystemet.
Det er mulig å se flere norske mynter på denne linken:
► Norges Bank ‐ Mynter. Separat vindu.
Denne nye oppdagelsen, er noe som jeg bare skal bruke noen få ord på, på dette tidspunktet.
Dette er et hallusinert hukommelsesbilde, eller film, som jeg har skrevet om før. Noe jeg er påvirket til å tro at har hendt, som ikke har hendt. Det er på denne måten:
Da jeg var et barn, var jeg i dagligvarebutikken. Der var det en liten seksjon for andre ting enn dagligvarer. Jeg ønsket å kjøpe en lommebok jeg fant i denne lille seksjonen i butikken.
Denne lommeboka var laget av gyllent lyst brunt skinn, spettet med små brune flekker. (Her er det som om noen sier: "Men det er noe lureri her, du skal aldri bli sikker på hvordan denne lommeboka så ut.") Lommeboka hadde et rom for pengesedler, og var foldet sammen til halv størrelse; med et rom på en av de indre halvsiden, for mynter. På den andre halvsiden, var det kanskje et gjennomsiktig plastvindu, men dette er utydelig. På den halve utside delen, var det preget et vikingskip med NORGE skrevet på seilet, skipet kom i retningen mot meg, når jeg så på lommeboka.
Jeg stod en lang stund og så på denne lommeboka. Jeg ønsket å finne ut om lommeboka passet i bukselomma mi; og puttet den i lomma mi for å finne ut om den hadde den riktige størrelsen. Da kom butikkeieren og trodde jeg stjal lommeboka. Jeg ble lei meg, og løp hjem. Da gikk moren min sammen med meg til butikken, og vi kjøpte lommeboka.
Senere mistet jeg denne lommeboka på en snarvei, opp en liten fjellknaus, gjennom en liten skog; en sti jeg brukte for å komme hjem fra den retningen. Den samme veien jeg kunne bruke til og fra skolen. Jeg kunne ikke finne den igjen. "Men det var ingen penger i den", sa jeg til moren min; så derfor var det ikke så ille. Det var ikke noe i lommeboka. Det er som om jeg har sett i den etter at jeg mistet den; åpnet den, og sett at den var tom. Eller at jeg på den måten, vet at den var tom.
Veldig kortfattet; tolker jeg nå dette hukommelsesbildet på denne måten: Jeg skal bruke alle pengene mine på de mest farlige våpen jeg kan finne. Vikingvåpen er bare begynnelsen.
Vikingtiden i Norden er fra omkring 800 til 1050 etter Kristi fødsel. Vikingene hadde en religion som beundret slåssing og dreping. De var flinke sjømenn; og kombinerte drap og plyndring med handel. Vikingene hadde forskjellige forferdelige våpen; jeg tenker spesielt på økser.
Som barn, hadde jeg en liten pengepung med ett rom, som jeg husker veldig bra; av brunt skinn med en glidelås. Denne pengepungen hadde et preget bilde på seg, og jeg tror det var av Oslo rådhus. Den andre lommeboka er noe mer luftig og utydelig, uten noe tydelig plass i min hukommelse. Men den feil hukommelsen om denne vikingskip lommeboka, er sterkere i min hukommelse; enn den riktige hukommelsen, om rådhus pengepungen. Det er ikke noe spesielt med rådhus pengepungen. Kanskje noe var skrevet på denne pengepungen også; f.eks. Oslo, men jeg husker ikke tydelig noe om det.
Som barn, hadde jeg også en sparebøsse fra banken, der jeg også hadde en sparebok. Banken hadde en nøkkel til sparebøssa. Og jeg husker at jeg var sammen med moren min i banken, hvor de åpnet sparebøssa, og satte pengene over til min bankkonto. Og jeg gikk hjem med mer penger i bankboka mi.
Det har vært uvanelig vanskelig å skrive denne teksten. Det har vært vanskelig for meg å få alle delene av teksten, med i teksten. Og jeg har gjort uvanlig mange feil, som jeg har måttet rette. Jeg har brukt to dager på denne teksten; andre ganger kan jeg skrive en tekst som dette, på omkring en time.
Jeg kan bare forstå om noe som dette. Det er den eneste måten jeg har for å finne ut om det på.
Disse hallusinerte hukommelsesbildene, eller filmene; er mer virkelige, og sterkere, i ens hukommelsen; enn den riktige hukommelsen. Jeg tenker at detaljerte beskrivelser, gjør dem tydeligere og sterkere i ens hukommelse; f.eks. gyllent lyst brunt skinn, spettet med små brune flekker. Det er også noe man gradvis begynner å huske, det er ikke noe man opplever at hender i nåtiden. Det første trinnet i disse hukommelsesbildene; gjør at de neste trinnene kommer som konsekvenser, på grunn av dette første trinnet. Det første trinnet, kan derfor være noe viktig i denne teknikken, for å få denne påvirkningen til å virke.
Om jeg ikke hadde hatt noen grunn til å begynne å forstå om noe som dette; hadde jeg aldri funnet ut om noe som dette. Typisk er ikke dette det hele, og jeg kan også forstå om det på en feil måte. Men jeg tenker at det er noe riktig med dette.
Dette kom opp i mitt sinn, da jeg i ukevis hadde konsentrert meg om pengene fra 60‐tallet og 70‐tallet. På den måten, kom det opp i mitt sinn da jeg var konsentrert om noe annet, som har å gjøre med dette.
▬
Søndag, 27. juli, 2014
Etter at jeg i den forrige beskjeden, 24. juli; skrev om hvordan jeg er påvirket til å tro, at jeg kjøpte en spesiell lommebok, da jeg var barn. Har dette blitt mer tydelig at er feil; etter at jeg begynte å forstå det på den måten.
Dette er på motsatt måte, at når man begynner å tro på sånne ting; da tror man mer og mer på det. Men nå, når jeg har avslørt sånne ting; blir det mer og mer tydelig for meg, at det ikke er riktig, istedenfor.
Etter at jeg skrev om dette, i den forrige beskjeden; begynte jeg rett etterpå å tenke på hva som var den lommeboka jeg virkelig hadde på samme tid. Og den lommeboka er ikke tydelig. Denne lommeboka hadde forsvunnet fra min hukommelse. Jeg tror den var en lang, lys, gulaktig, brun lommebok; og kanskje det var preget et bilde i skinnet. Men denne virkelige lommeboka, er noe det er veldig vanskelig å huske.
▪
Her er også noen andre tanker jeg fikk i dag:
Hva kan vi mennesker vinne?
Vi kan vinne kunnskap.
Vi kan vinne forståelse.
Vi kan vinne fred.
Vi kan vinne venner.
Vi kan vinne mange positive resultater.
▬
Fredag 1. august 2014
Den siste uka har jeg skrevet om hvordan jeg har blitt påvirket til å huske feil om lommeboka jeg hadde da jeg var en ungdom. Jeg tenker at jeg også hadde den lommeboka, da jeg ble gift; og nå tenker jeg at det kan være en av grunnene til å forandre hukommelsen min angående det.
Etter beskjedene 24.og 27. juli, fikk jeg også en forvirrende hukommelse der lommeboka forandret seg på forskjellige måter. Jeg tenkte at jeg er vant til sånne ting, og at det er bedre å forstå at jeg ikke husker riktig; enn å huske feil.
Men etter noe tid, begynte jeg å tenke at lommeboka kanskje var maken til den jeg først husket, men uten vikingskipet. Og jeg tenker at lommeboka ble kjøpt på en normal måte. Og jeg mistet den ikke.
Jeg tenkte også at jeg hadde bilder av barnet mitt og min kone i den lommeboka. Og jeg tenker at det kan være en av grunnene, til å forandre hukommelsen min om dette.
Her er et bilde av barnet mitt, som jeg kunne ha hatt i lommeboka mi. Dette er et lite bilde, som kom sammen med det store bildet da det ble fremkalt.
Her er også vårt brudebilde. Vi ble forlovet fredag 5. juli 1974; og gift fredag 14. februar 1975. Fotografen hadde satt inn en svart-hvitt-film, istedenfor fargefilm, ved en feiltakelse.
▬
Tirsdag 5. august 2014
Etter de tre beskjedene 24. og 27. juli, og 1. august; om lommeboka; har jeg nå fått en slags oppsummering i mitt sinn. Her vil jeg nevne hvordan jeg har oppfattet denne oppsummeringen; med noen få stikkord.
1. Lommeboka som jeg hadde bilder av barnet mitt og kona mi inni; skulle gjemme disse bildene i mitt sinn, og vise meg en hallusinasjon av et preget vikingskip på utsiden. Kjærligheten for barnet mitt og min kone skulle forandre seg til å bli kjærlighet for vikinger og våpen.
2. Kniven som jeg skrev om i Beskjeder 2, 11.september 2013; med et håndtak som skal symbolisere dolker, er det neste. Først skulle jeg kjøpe denne kniven fordi jeg er interessert i friluftsliv; men den skulle forandre seg til en dolk.
3. Jeg skulle bli interessert i pil og bue, for sport og småviltjakt. Dette skulle begynne å forandre meg til å bli interessert i våpen.
4. Jeg skulle få en hallusinasjon om at forbrytere som bruker stoffer og mental kontroll, har tatt over nesten hele det norske samfunnet og den vestlige verden. Og fordi jeg også hadde fått en hallusinasjon om at disse forbryterne er redd for at jeg kunne ha en kniv, skulle jeg se etter en liten kniv for å skremme dem. Dette skulle bringe meg i kontakt med våpen. Og etter det, skulle jeg elske våpen som jeg elsket mitt barn og min kone, som jeg hadde bilde av i min lommebok. Disse våpnene skulle gradvis bli mer og mer farlige; og jeg skulle elske disse våpnene mer og mer. Først en luftpistol, etterpå en ordentlig pistol; og etter det, mer og mer farlige våpen.
Dette er klart og tydelig for meg. Alle disse fasene har hendt; men det har alltid endt med at jeg tenker, at det er noe galt. Men det har ikke vært lett, jeg har hatt sterk indre aktivitet angående disse påvirkningene.
Det er fordi jeg har avslørt hvordan dette er blitt gjort mot meg, at alle disse påvirkningene har blitt hindret. I dag er ikke dette vanskelig for meg i det hele tatt. Jeg tenker at det mest farlige jeg kan gjøre mot disse forbryterne, er det jeg gjør på dette nettstedet. Jeg tror ikke at disse forbryterne er så mange, men jeg vet ikke noe om hvor mange de er.
▬
Tirsdag 12. august 2014
I løpet av de siste beskjedene 24., 27. juli, 1. og 5. august; om lommeboka; har denne lommeboka mer og mer fremstått som noe det er noe med.
I dag har jeg en ny lys brun lommebok, liggende oppå denne halvstore svarte lommeboka (10,5 cm x 12 cm); og jeg får en spesiell følelse. Det er som å komme fri fra hvordan denne svarte lommeboka har hatt en slags påvirkning forbundet til seg. Jeg har hatt forskjellige lange svarte lommebøker, men jeg vet ikke fra når, men det er fra før 1986. Denne siste halvstore svarte lommeboka ble kjøpt i 2006. Den er dyr og fin.
Jeg får tanker om at den svarte lommeboka spiser penger. Og den lysebrune lommeboka sparer penger. Den svarte lommeboka har den samme størrelsen som den brune lommeboka jeg hadde i 1975, men den har ikke en plass for bilde. Den lysebrune lommeboka er litt mindre enn den jeg hadde i 1975, og den har en plass for bilde.
Når jeg nå ser på disse to lommebøkene; fremstår den svarte lommeboka som en svart forandret utgave av den brune fra 1975.
Når jeg ser på den brune lommeboka; ønsker jeg ikke å bruke penger. Fotografiene jeg hadde i lommeboka mi i 1975, er også noe. Det disse bildene betyr for meg, har blitt overført til noe annet; men det er nå noe jeg forstår, og da virker det ikke mer.
▬
Lørdag 16. august 2014
Etter de siste fem beskjedene, der jeg har skrevet om lommeboka jeg hadde før, (jeg tenker at jeg hadde den lommeboka i 1975). Har jeg etterpå begynt å tenke at jeg hadde et lite bilde, som brudebildet i beskjeden fredag 1. august, i plastikkvinduet i den lommeboka. Vi hadde mange små takkekort med det bildet på; for å sende til dem som hadde gitt oss presanger. Og jeg husker utydelig, at jeg puttet et av disse bildene i plastikkvinduet i den lommeboka. Min kone på den tiden hadde sydd brudekjolen hun har på seg, med en enkel gammel symaskin.
Dette brudebildet i plastikkvinduet i den lommeboka, har langsomt blitt noe som jeg har begynt å tenke, at kan være noe sentralt angående denne påvirkningen mot meg. Jeg tenker at familien min var det viktigste for meg på den tiden.
▪
Etter dette; fikk jeg noen tanker om en billedlig beskrivelse, som dette:
Du ser en stein på bakken, og du tenker; det er en tilfeldighet at steinen ligger der. Men når du senere finner ut, at steinen var den første steinen, til et hus som ble bygd; da forstår du, at steinen var plassert der med en hensikt for det.
▪
En annen billedlig beskrivelse etter dette; er denne:
En stein som faller ut av veggen til et hus; er begynnelsen på at hele huset vill falle sammen, (om det ikke repareres).
▪
Jeg har også tenkt på at politikk, og andre ting også, rett etter 1900; handlet om å finne ut hva som er sant. Og at disse forbryterne, blant annet, kanskje har forandret det til å bli retorikk om å lage illusjoner.
▪
I beskjeden mandag 7. juli, skrev jeg om filmen "2001: en romodyssé" fra 1968. Jeg skrev også om at jeg hadde sett filmen "Pat Garrett og Billy the Kid" fra 1973, da jeg var en ungdom.
Nå tenker jeg at all skytingen i den filmen, kan være noe disse forbryterne har brukt i sin påvirkning mot meg. Jeg vet ikke. Jeg har fått tanker om at de har sagt til meg; at jeg skal tro at jeg er Billy the Kid, men jeg er Pat Garrett, og det er noe jeg ikke vet noe om. Jeg husker ikke dette, det er bare tanker som kommer opp i hodet mitt.
▬
Både filmen "2001: en romodyssé" fra 1968, og filmen "Pat Garrett og Billy the Kid" fra 1973; har hatt sterke roller i mitt sinn de siste ukene. Hver gang jeg har sett disse filmene, har jeg opplevd noe nytt. Fordi jeg hver gang har opplevd not nytt, har jeg sett dem igjen og igjen. Jeg har ikke telt hvor mange ganger, men det kan være "2001: en romodyssé" 20 ganger, og "Pat Garrett og Billy the Kid" 10 ganger. Det er som, at å se disse filmene, har virket i mot den påvirkningen disse forbryterne har gjort i mot meg. Derfor tenker jeg at de kanskje har påvirket meg, angående at jeg hadde sett disse filmene før 1976.
I går, fikk jeg tanker om at disse forbryterne har sagt til meg; at jeg også skulle snakke med maskiner en dag, som i filmen "2001: a space odyssey", og også spille spill med maskiner. Dette er ikke noe jeg kan være sikker på at er riktig. Men alle årene jeg har vært opptatt med dette; har jeg tenkt at disse forbryterne ønsker, at folk skal begynne å kommunisere med maskiner. Jeg har tenkt at de ønsker, at folk skal bli under kontroll av en kunstig utvikling i kontakt med maskiner, som disse forbryterne kan kontrollere; istedenfor en naturlig utvikling som folk kan kontrollere selv.
▬