www.davidhegg.org

Faktorer

Nå kan jeg se det som hendte mot meg i 1986, som en serie faktorer, som danner en helhetlig og uttenkt plan. Jeg tenker at da forbryterne i 1975 planla å gjøre det de gjorde mot meg i 1986, visste de allerede i 1975; at denne serien med faktorer, ville virke som de hadde planlagt. Det var ikke en serie tilfeldigheter, men en serie av sammensatte planlagte trekk. På grunn av det, har problemet vært at disse “påvirkningene” virker som de gjør. Forbryterne vet at “påvirkningene” virker med så sterk effekt, at de allerede på forhånd vet, at det etterpå vil virke, når de gjør det på den måten, som de vet, at vil virke. Det er nødvendig å vite hvor sterk virkning sånne “påvirkninger” har, for å forstå hvor sterkt de virker. Hvor omfattende dette var lagt opp, var også noe uforståelig i 1986.

De “påvirkede” menneskene visste ikke eller forstod noe om at de var så sterkt “påvirket”. “Påvirkede” mennesker er også “påvirket” til å beskytte seg selv imot å forstå om at de er “påvirket”, så de på den måten skjuler “påvirkningene” inni seg selv uten å vite at de gjør det. “Påvirkede” mennesker vet ikke eller forstår hva de gjør, og de kan ikke se konsekvensene av sin egen “påvirkede” oppførsel, som kan ha å gjøre med mye mer, enn det som hender i den særskilte situasjonen. På denne måten, kan mennesker tro at det er en liten hendelse, når det virkelig er en del av en stor og mye mer omfattende plan.

“Påvirkningene” tar over en selv på en måte, som det er nødvendig å forstå; og de forandrer tanker, følelser og hukommelser etc. Det er nødvendig å være mer kritisk til alle slags ting som hender med en selv, og tenke på hvordan sånne “påvirkninger” kan “påvirke” en selv på forskjellige måter. Å forstå om dette, setter i gang ens egne reaksjoner, men det er fortsatt nødvendig å tenke på hvordan “påvirkningene” fortsatt “påvirker” ens reaksjoner. Men å begynne å forstå riktig om hva dette er; det er det nødvendige vendepunktet.

Når jeg nå har forstått riktig om min situasjon, da har lureriet angående den situasjonen blitt stanset. Jeg tenker det viktigste lureriet var desinformasjon. For meg ser det ut som det. Det var fordi jeg var “påvirket” til bare å finne ut feil om alt av dette.

Disse forbryterne er ikke underordnet noen statsmakt. De er bare privatpersoner med muligheter til å bygge opp noe som dette. På grunn av det, vet ingen om dem; det er derfor de kan gjøre det de gjør. Når folk er “påvirket”, da er de samtidig også “påvirket” til å ikke forstå om dette. Når vi vet om forbryterne, uten deres kjennskap til det; da vet vi noe, som de ikke vet. Vi har også muligheter, og vi er mange. Det er viktig å forstå hvordan forbryterne har spilt oss ut imot hverandre for å svekke oss.

Det ser ut som for meg, som om forbryterne ønsker å ødelegge for oss alle hvordan vi kan være enige om fakta som er sanne. Det er det som karakteriserer vår moderne utvikling, at vi ønsker å finne ut om, hva som er sant; og at vi aksepterer, det som er sant. Forbryterne har forvirret oss veldig mye på mange forskjellige måter. Når mennesker kriger mot hverandre, taper de alle sammen, og det er forbryterne som vinner; fordi det er forbryterne som har “påvirket” dem til å krige.

Noe typisk med det disse forbryterne gjør, som jeg kan forstå det; er at de på forskjellige måter, bygger opp kombinasjoner av “påvirkninger” i individer, grupper av mennesker, samfunn, i deler av verden og i hele verden.

▪

Akkurat nå tenkte jeg på at jeg er “påvirket” til å drikke for mye kaffe, og til å få for mye koffein så det forstyrrer søvnen. Som en løsning på det problemet, tenkte jeg at jeg kan drikke den første koppen med pulverkaffe, og de neste koppene med koffeinfri pulverkaffe, eller kornkaffe og sånt. Dette er et enkelt eksempel på noe jeg akkurat nå har tenkt på at jeg kan gjøre, fordi jeg tenker på at jeg er “påvirket” til å gjøre noe feil. Jeg tenker at dette er noe, som har vært sånn siden 1975. Det er normalt ikke noe feil å drikke kaffe; men det er noe feil, eller en uvane, å drikke for mye kaffe.

En annen løsning er selvfølgelig bare å drikke en kopp når jeg forstår dette, derfor er dette et illustrativt eksempel på hvordan jeg i dette eksemplet har forandret det som hender. “Påvirkningen” er, at etter en kopp, ønsker jeg en kopp til, og etter det, enda en kopp til, og dette fortsetter på den måten.

Det er mulig å diskutere hvorvidt det er best å forandre noe som denne kaffe “påvirkningen”, eller om det er best å rette på det istedenfor å forandre det. Jeg har begynt å tenke på det, etter at jeg nå har skrevet om hvordan jeg har forandret dette. Denne kaffe “påvirkningen” har vært noe for meg i mange år. I noen år var jeg “påvirket” til å drikke mye kaffe for å stimulere meg til å finne ut om disse “påvirkede” feile ledetrådene. Jeg er også “påvirket” til å drikke for mye kaffe bare som en uvane. Jeg tenker at det er fornuftig å tenke på dette. Å forandre noe som dette fra å være noe galt, til å bli noe bra, kan være noe fornuftig. Men det er også fornuftig å tenke på at det beste er å stanse så mye av disse “påvirkningene” som mulig, for å oppnå så mye som mulig å få alt av dette vekk fra en selv. Etter å ha tenkt på dette, tenker jeg at det er best å få så mye som mulig av disse “påvirkningene” vekk fra ens indre liv. Men det skader ikke å drikke noe annet enn kaffe.

Normalt er det ikke noe problem å drikke noen kopper kaffe daglig; noen mennesker foretrekker å drikke te. Jeg tenker at litt, eller en vanlig mengde av sånt, er nok til å stimulere ens tanker på en fornuftig måte. Det er nøyaktighet og sånne ting som er viktige, når vi finner ut om ting.

Å normalisere dette fullstendig, synes å være det beste, når jeg har tenkt mer på det etter at jeg nå har skrevet denne teksten. I noe tid, kan det være nyttig å forandre denne kaffe “påvirkningen” som en overgang til permanent å overvinne “påvirkningen”. Det hjelper å diskutere det og tenke på det; etter det, har min opplevelse av det utviklet seg og jeg forstår mer helhetlig om det i et videre perspektiv.

En “påvirkning” som denne kaffe “påvirkningen” har til sin hensikt å forandre ens daglige vaner. Etter å ha overvunnet “påvirkninger” som dette, er det nødvendig å huske det og passe på det, ellers vil “påvirkningene” og kombinasjonene av dem umerkelig snike seg innpå en selv igjen. Det er nyttig å etablere aktive vaner som aktivt motvirker sånne “påvirkninger”.

Generelt sett er det viktig å finne ut om hvordan begynne med gode vaner, som motvirker destruktive og dårlige vaner. Sånne gode vaner må også være mulige å leve med over tid i det lange løp. Forbryterne kan typisk “påvirke” mennesker til å gjøre for mye, for etterpå å få dem til fullstendig å gi opp og ikke fortsette med ting. Å “påvirke” mennesker til å begynne å gjøre en “påvirket” ting, og “påvirke” dette til gradvis å snu seg rundt til den motsatte “påvirkede” tingen, er en annen typisk metode. Dette er at det hele er “påvirket” av forbryterne; ikke noe av det er av en selv. Det første er en “påvirkning”, og det motsatte til slutt, er også en “påvirkning”. Dette kan også være å svike en “påvirkning” men en annen “påvirkning”. En annen metode av forskjellige metoder, er å oppta folks tid med ting som ikke skulle vært der. “Påvirkningene” av forbryterne kan ha blitt gjort på alle tenkelig måter. Typisk forsøker de å lure folk på måter de ikke tenker på og forstår. Sånne “påvirkninger” kan også bli overført mellom mennesker som sosiale fenomener.

Det hjelper å diskutere disse tingene; det utvider ens perspektiv, og får oss til å forstå mer om disse tingene.

Jeg tenker på at en diskusjon er ikke det samme som en debatt. En diskusjon forsøker å forstå og finne ut om ting. En debatt tar opp uenigheter. Jeg tenker at forbryterne forstår dette. En debatt der debattantene til slutt ikke ønsker å se hverandre mer; er noe annet enn en diskusjon der deltakerne til slutt blir enige med hverandre. Det er mulig å debattere for å bli mer uenige. Det er mulig å diskutere for å bli mer enige.

Søndag 21. oktober 2018, David H. Hegg