www.davidhegg.org

Informasjon

Onsdag 22. august 2018

Nå er jeg ferdig med oppussingen av leiligheten. Det har vært en mye større anstrengelse enn det jeg tenkte på forhånd. Mer og mer syntes det som om jeg har blitt “påvirket” til å begynne med dette, uten å være i stand til å få det ferdig. Det skulle ha blitt for vanskelig og for mye. Når jeg er ferdig, føles det som jeg er ferdig med en stor anstrengelse; og det er “påvirkningene” som har vært vanskelige for meg. Jeg vet ikke om det er nøyaktige “påvirkninger”, eller om det er generelle “påvirkningene” som kan virke på alle ting jeg ønsker å gjøre. Nå ser det ut for meg som om dette er noe forbryterne har “påvirket” meg til å gjøre, på en måte som skulle ha endt i et fullstendig rot. Og jeg skulle aldri blitt i stand til å få ferdig, det jeg nå har gjort ferdig. Jeg har også en tilsvarende opplevelse angående hele utviklingen siden jeg ble “påvirket” i 1975; jeg skulle aldri blitt i stand til å finne ut, det jeg nå har funnet ut. “Påvirkningene” skulle også ha virket mer og mer på meg; istedenfor er det motsatte tilfelle. “Påvirkningene” har virket mindre og mindre på meg.

Jeg må rydde opp i alle tingene som jeg har stuet vekk alle disse årene, mens jeg har vært opptatt med dette. Det er mye. Men det er ikke noe vanskelig på samme måten, som det var å pusse opp den ettroms leiligheten. Hele tiden var alt mulig inni den lille leiligheten, og hver dag bodde jeg der. Jeg ble nesten innestengt inni alt rotet. Men når jeg skriver denne teksten, sitter jeg ved skrivebordet. Nå må jeg bare rydde opp.

Jeg skriver mer om en måneds tid.