www.davidhegg.org

Onsdag 4. september 2013

Enda en gang har jeg funne frem gamle fotografier. Nå har jeg ca. 500 sånne gamle fotografier som jeg har skannet inn i min datamaskin, og jeg kan se dem i slide shows på skjermen.

Det er tydelig at min kone på den tiden og jeg, fra 1976 sluttet å fotografere fra vårt hverdagsliv. Det er også noe mistenkelig i denne sammenhengen, fordi i 1975 kjøpte vi et nytt kamera fordi vi var så glade i å ta fotografier fra vårt hverdagsliv. Derfor har vi ingen fotografier fra det stedet vi levde fra sommeren 1976. Dette var mitt barndomshjem fra 1960. Det var bygd av et byggelag som foreldrene min sluttet seg til. De arbeidet i mange år, og det var et stort område med mange hus. Her har jeg et fotografi av hvordan det huset så ut i 1965, vi bodde i den høyre delen av dette rekkehuset. Jeg malte vår del av huset brunt og hvitt, etter at vi flyttet inn i 1976. Alle husene i området forandret farger. Det hadde også blitt satt opp et lavt gjerde ut mot fortauet. Huset ser ikke ut som på dette fotoet i dag, både utseendet og fargene er forandret.

For å følge opp hva som skjedde etterpå, har jeg også et bilde fra det stedet jeg bodde fra 1979 til 1980. I den perioden bodde jeg på en loftshybel på toppen av dette huset, med et vindu over bildekanten her. Siden 1980 har ting forandret seg på dette stedet.

I 1980 flyttet jeg til denne bygården, den gule i midten til høyre her. Dette stedet har også forandret seg mye siden det. Og jeg har flyttet to ganger etter at jeg bodde på dette stedet inntil desember 2006.

Når jeg er i gang med å se på gamle fotografier, blir det også naturlig å ta en titt på mitt fødested, der jeg bodde de fem første årene av mitt liv, til 1960. Dette var et lite rødt hus i hagen til et større hus. Jeg har alltid husket at jeg bodde der, men etter å se på mange bilder fra det stedet, husker jeg nå enda bedre.

Etter å friske opp hukommelsen min om fortiden min som dette; opplever jeg nå at jeg kommer ut av en uvirkelighet, og tilbake til virkeligheten. Og det er i dag, etter at jeg har gjort alle de tingene jeg har gjort dette året, for å forsøke å huske mer riktig om ting i mitt liv. Nå tror jeg at jeg har blitt påvirket på en måte, som skulle forandre livet mitt helt fra begynnelsen. Også fra før 1976, da jeg tenker, at dette ble gjort i mot meg. Og ved å gå grundig gjennom hele livet mitt på denne måten, og samtidig forstå om hva som har hendt; har jeg kommet ut av denne påvirkningen. Det er som å ha gått en lang vei uten å vite hva jeg skulle finne, og i enden av veien finner jeg meg selv. For å ha et bilde av det, fant jeg dette bildet fra 1974, tatt av kjæresten min på den tiden. Vi besøkte hennes besteforeldre den sommeren, og her er vi på bærtur i skogen i nærheten av huset deres.

Etter dette bildet, kan det være interessant å se fire år bakover fra det også, til 1970. Dette er min konfirmasjonsdag.

Da jeg var fire år i 1959, så jeg sånn ut.

Å komme ut av denne uvirkeligheten, er å komme ut av den tilstanden der jeg er blitt manipulert vekk fra virkeligheten i mitt liv. Jeg skal gi et eksempel, som jeg tenker at er veldig tydelig om det. Jeg er blitt påvirket til å tenke, at jeg husker noe fra tiden rett før eller etter at vi ble gift. En dag vi besøkte noen av mine slektninger som jeg hadde hatt mye kontakt med, i et familieselskap med mange personer; ønsket en av mine slektninger å snakke med min kone. Jeg smilte og ønsket å delta i samtalen, men personen ble sint på meg, og ønsket å snakke med min kone da jeg ikke hørte på. Etterpå spurte jeg min kone om hva det var, og hun svarte stille at det ikke var noe. Dette hukommelsesbildet virker som at jeg husker en drøm, men jeg tror at det er, at jeg husker noe virkelig. Forskjellige sånne ting fører meg inn i en tilstand, der jeg blir manipulert inn i en uvirkelighet.

Det er etter at jeg forstod, at jeg hadde blitt påvirket til å skrive ned navnet, Syver Volden, for senere å finne det frem, og så begynne å tro at jeg hadde snakket med den personen; at jeg begynte å forså hvordan disse tingene virker. Da jeg skrev det navnet ned i en notisbok, skjedde det i et kort øyeblikk innen noen få sekunder, og jeg tenkte ikke på det hverken før eller etterpå. Mange år senere, husket jeg ikke hvordan jeg skrev det ned, men begynte å se på dette notatet som et bevis, for at jeg hadde snaket med den personen. Alt dette er bare noe jeg er blitt påvirket til å gjøre. Dette notatet er derfor et bevis for at disse forbryterne gjør sånne ting.

Hele denne situasjonen, handler om å bli manipulert inn i en uvirkelighet. Og løsningen er å avsløre disse manipuleringene, og å finne ut det som er den virkelige virkeligheten. Denne situasjonen har påvirket mange mennesker, og brakt dem alle sammen inn i en uforståelig uvirkelighet. En oppklaring vil bringe alle disse menneskene ut av denne uvirkeligheten.

Her har jeg skrevet ned noen få riktige ting om disse tingen, som gjør det mulig å begynne å forstå om denne forbrytelsen, som pågår. Jeg har også forstått at det er mulig for disse forbryterne å gjøre forskjellige andre ting med denne metoden; som å påvirke til latter, bli sint, bli glad, bli trist, osv. Det synes for meg at de kanskje kan ha makt bare ved å si sånne ord, og kanskje ved å snakke om forskjellige motiverende ting som etterpå påvirker ens følelser og tanker. Eksempelet med familieselskapet, og hvordan jeg skrev ned et navn; er veldig tydelige, det er noe jeg vet. De andre tankene jeg har skrevet om her, er noe jeg tror om hvordan det kan være. Jeg har også lurt på om det er mulig for dem å få mennesker til å fungere mentalt som de vil, sånn at individer tenker og forstår og bruker sin kreativitet, som disse forbryterne ønsker, at de skal gjøre. Dette kan være på mange måter, fordi jeg tenker at disse forbryterne spiller folk ut mot hverandre i alle meningsretninger osv.

Hvordan hårfrisyren min hadde forandret seg i 1974, er også noe å legge merke til. På den tiden hadde det blitt riktig for meg å ha den hårfrisyren, og det var på grunn av påvirkning fra omverdenen. Jeg lurer på om disse forbryterne har vært i stand til å gjøre noe for å forårsake denne forandringen i oppførsel i vesten. Denne oppførselen var karakterisert av høye idealer om et naturlig liv og å skape en fredelig jord. Men den var også karakterisert av en nedbrytende interesse for rusmisbruk. Musikk hadde også begynt å ta opp mer av tiden enn tidligere. Og det kan se ut som at en stor del av ungdomsgenerasjonen i hele den vestlige verden hadde blitt påvirket til en selvødeleggende bevegelse, der de mistet virkelig politisk innflytelse og makt. Om dette er riktig, tror jeg det kan ha blitt gjort ved å få noen individer til å begynne sterkt å tro på disse tingene; først høye idealer, så steg for steg endte alt opp med selvopptatt rusmisbruk. I 1974 rørte jeg ikke narkotika, jeg hadde begynt å mislike sånne ting, fordi det ødela så mange menneskers liv på forskjellige måter.

Den fred og ro som er nødvendig å oppnå og bevare, for å utvikle demokratiske muligheter; kan også være et mål for disse forbryterne å ødelegge på en eller annen måte.

Disse forbryterne når ikke sine resultater ved å snakke om hva de ønsker å gjøre. I hemmelighet gjør de ting mot andre. Hvordan de selv oppfører seg, kan være alle slags kamufleringer som skjuler hva de virkelig gjør. Disse forbryterne er veldig slue. Samme hva man ønsker å gjøre, kan de putte noe destruktivt inn i den måten man tenker at man skal gjøre det, på en måte man ikke så lett forstår. Men dette er bare en av forskjellige muligheter jeg tenker at de har. For meg er det blitt mye bedre etter at jeg har forstått hva de gjør. Så jeg tenker det er mulig for alle å gjøre mye bedre etter å ha forstått om hva disse forbryterne gjør. Jeg vet bare litt av det. Men det er mulig å forså noe om hva det kan være mulig å gjøre med sånne metoder.

Mitt eget liv har på mange måter endt opp med det motsatte av hva jeg i begynnelsen ønsket å gjøre. For eksempel hadde jeg tanker om å leve ute på landet, og ikke i byen som jeg har endt opp med, osv. Men angående så dårlige forbrytere, tenker jeg at det til slutt er noe bra å forstå om det, som jeg nå gjør. Jeg tenker at disse forbryterne er så svake, at de aldri kan gjøre noe, som avslører dem. De kan bare gjøre deres onde, slue og svake ting; som blir så katastrofalt, ved andre personer som de har påvirket.

David H. Hegg