www.davidhegg.org

Lørdag 28. september 2013

Etter beskjeden torsdag 26. september; har jeg hatt tanker om at ord er det disse forbryterne har brukt i deres påvirkning mot meg. Disse tankene fikk energi i meg, denne energien har nå begynt å avta, og derfor skriver jeg litt om det mens jeg fortsatt har den energien virksom i mitt sinn. På en måte blir disse beskjedene også mine egne notater, som jeg kan se tilbake på, for å arbeide mer grundig med dette.

Denne energien føles som om tankene om ord, får energi; som om det er noe med det i meg. Selvfølgelig har de brukt ord; men tankene mine nå har vært opptatt med at ord har forskjellig mening, og også har å gjøre med energi på den måten. Stikkord om sånne energier, kan være; glede, sorg, trygghet, frykt, sinne, forsvar, angrep, sliten, opplagt, samarbeidsvillig, kjærlighet, hat, vennlighet, og fiendtlig, osv.

Jeg kan ikke huske hva jeg er blitt utsatt for, men det er blitt mulig for meg å finne ut at jeg er blitt utsatt for sånne ting, som jeg ikke kan huske hva er. Og her føler jeg energien. Energien er om det jeg ikke kan huske. For meg, er det enda et steg nærmere hva dette er. Og jeg føler at jeg på grunn av dette, har brutt ned enda mer det disse forbryterne har gjort mot meg. Den følelsen gir meg mer opplevelse av å være meg selv.

Så dette gir et fokus på at ord er viktige deler i hvordan disse forbryterne gjør deres forbrytelser med mental kontroll.

Jeg har også en annen viktig ting. Her i Norge, er det noen ganger mennesker som snakker om, at de har sett spøkelser og andre ting angående sånt. Det er bare en forklaring på dette; og det er at sånne ting, er på grunn av at disse forbryterne har gjort noe. De har fått mennesker til å huske ting, som ikke har hendt. Derfor er sånne ting veldig viktige spor, om at disse tingene foregår. Det å ikke ta disse signalene alvorlig, vil ende opp med at vi snart er tilbake i den mørkeste middelalder med overtro og innbilninger om hva ting er, istedenfor å finne ut om det.

Hva som hendte med datteren min, moren hennes, og meg, i 1986; har jeg også noen få ting å fortelle om. Senere har datteren min blitt fortalt, at jeg hadde plaget moren hennes. Sannheten er at jeg hadde pusset opp leiligheten deres med å ombygge kjøkkenet og entreen, og hjulpet dem med å pusse opp de andre rommene. Jeg hadde også hjulpet moren hennes med å bære hjem ting hun skulle bruke til å pusse opp leiligheten. Da de flyttet inn i denne leiligheten, hjalp jeg dem med å flytte inn. I 1985 hadde jeg snakket med moren hennes om å begynne på en skole, som hun var godt i gang med i 1986. Før denne situasjonen begynte i 1986, hadde moren hennes spurt meg om å komme å være mer sammen med datteren vår i deres leilighet. Det er andre personer som kom inn i denne situasjonen i 1986, som ødela alt dette, ikke moren hennes og jeg. Og disse personene har alltid snakket feil om henne og moren hennes og faren hennes og alt som har hendt.

David H. Hegg