www.davidhegg.org
Onsdag 2. oktober 2013
Denne gangen tenker jeg at jeg kunne ha brukt overskriften "Slutten". Det er fordi jeg for noen uker nå, har hatt tanker om; at nå er jeg ved slutten, av det som er gjort i mot meg. Dette har ikke vært tydelig for meg; men etter noen uker, tenker jeg at jeg har fått en noenlunde forståelse, om at dette er hvordan dette er blitt gjort mot meg. Når jeg skriver dette; er jeg ved enden av hva som er blitt gjort mot meg.
Denne slutten har ikke hendt, og derfor er det vanskelig å forstå hva det skulle ha vært. Men for å forsøke å gi en veldig kort beskrivelse av det hele; startet det først med at jeg ble fullstendig mentalt ødelagt. Da jeg etter det; begynte å forsøke finne ut om hva som hadde hendt, begynte denne påvirkningen som jeg er blitt utsatt for, å virke og påvirke meg til å finne ut ting som ikke var riktig. Den påvirkningen hadde overtaket på meg hele tiden, på den måten at alt jeg trodde jeg fant ut, alltid var noe jeg hadde blitt påvirket til å finne ut. Min motivasjon for å gjøre noe med dette, har drevet meg inn i denne påvirkningen mer og mer.
Det ser ut for meg; som, at før i dag; kunne jeg ha dødd av dårlig kosthold, eller trafikkulykker; på forskjellige måter. Men om jeg lever til i dag, skulle jeg til slutt ha drept andre mennesker. Det må være fordi jeg skulle ha blitt mer og mer mentalt ødelagt. Dette er blitt gjort på denne måten: Først ble jeg påvirket med et hukommelsesbilde av at en av disse personene, som påvirket meg med stoffer og snakking, var redd for at jeg hadde en kniv. På grunn av det; tenkte jeg at jeg skulle ha en kniv, så de kunne være redd meg.
Etter at jeg kjøpte en sånn kniv, begynte det å utvikle seg på en måte; der jeg i dag tenker, at ikke hadde sluttet før jeg hadde fått tak i de kraftigste og farligste våpnene som det var mulig å få tak i, med en masse ammunisjon. Men tidlig i denne utviklingen, begynte jeg å tenke at det var noe jeg hadde blitt lurt til å gjøre. Og jeg kastet alt sammen på en søppelfylling for resirkulering. Jeg hadde bare lagt dem i en skuff, fordi jeg tenkte at jeg kanskje kunne ha behøvd dem i fremtiden. Det var ikke avanserte våpen, men det utviklet seg på en måte så våpnene ble sterkere og sterkere, men ikke så mye før jeg fant ut at det var noe galt med det. Så på den måten; sluttet jeg før det hadde begynt. Alt sammen var for å lure meg. Og jeg tenker at planen var, at på en eller annen måte, skulle jeg ha begynt å bruke dem på en forferdelig måte. Med de beste intensjoner om å sloss mot det onde. Nå tenker jeg at dette er slutten på det disse forbryterne har gjort i mot meg.
Et eksempel om hvordan de har lurt meg; er at de har laget hukommelsesbilder i meg, om at min far snakket til meg da jeg var barn, om at det var viktig å ha et våpen når man har en fiende. Og at jeg etter det, laget meg en dolk av tre; som jeg malte blå med blåbær. De har også laget hukommelsesbilder av at min far sa til meg, at om feil mennesker hadde fått makten over meg, kunne jeg begynne å drepe dem fra toppen og nedover. Fordi når sånne mennesker mister sjefen sin, vet de ikke hva de skal gjøre, og jeg kunne ha tatt dem alle sammen. Men jeg forstår at dette er hukommelsesbilder som disse forbryterne har laget i meg, og fordi jeg forstår det, har det ikke innflytelse over i det hele tatt, det er bare bla, bla, bla.
Jeg skulle ikke husket noe om meg selv mer, osv. Men i dag; vet jeg bedre om meg selv enn jeg noen gang har gjort før; og jeg tenker også, bedre enn hva som hadde vært normalt for meg. Så når jeg skriver dette, er denne slutten noe som ikke har lyktes. Og når en slu forbrytelse ikke har lyktes; da er det mulig å begynne å finne ut om det.
Så langt jeg kan se, synes det for meg at disse forbryterne ønsker å bryte ned folkets politiske makt. Og at de nå har gjort det en lang stund, men fortsatt er de ikke ferdige. Blant mange ting de gjøre, bryter de også ned folk, og påvirker dem til å bli dårlige på forskjellige måter.
Et triks jeg er ganske sikker på at de bruker, er å få folk til å overdrive hva de ønsker å gjøre, så de på den måten mislykkes og blir uten suksess. Men jeg tenker at de har mange andre triks også.
Om disse forbryterne vet om meg i dag, vet jeg ikke. Jeg har tenkt at de kanskje har gjort noe rutinemessig med meg; og at de etterpå har glemt meg. Men jeg vet ikke noe om det. For å beskrive hvordan jeg tenker om det, kan jeg fortelle om en mulighet jeg tenker på angående hvordan dette er bitt gjort mot meg. Jeg tenker at det kan ha vært mulig for dem å sette på meg hodetelefoner, og spille et lydbånd som de bruker på alle, som de tar som meg. Det kan ha blitt lagt inn noen slags svar som jeg skule ha sagt, så de kunne se at lydbåndet virker som det skal. Men jeg har ingen hukommelse om at noe som det er blitt gjort. Jeg skriver det bare, for å gjøre tydelig hvordan mye av dette, ikke alt, kan ha blitt gjort rutinemessig.
Min situasjon i dag, er at jeg har en tydelig forståelse av hva som er blitt gjort i mot meg, som jeg tenker er ganske riktig. Og jeg har god kontakt med mitt egen liv og livshistorie; jeg tenker at det til og med kan være bedre enn normalt. Og det er også noe, jeg har gjort motreaksjonen veldig sterk.
Når jeg er på dette trinnet i denne situasjonen, forstår jeg at disse forbryterne oppnår sine innflytelser med å lure folk med sine metoder. Og fordi de gjør dette, på en måte det er vanskelig å forstå, får de det til å virke. De påvirker steg for steg, det første steget kan være det motsatte av det siste steget, man får motivasjoner og forestillinger osv. Om man forstår riktig om dette, virker det ikke i det hele tatt, ikke lite grann. Og når jeg skriver dette, har det blitt det motsatte; jeg ønsker å gjøre fullstendig andre ting en hva de har sagt til meg. Og jeg tenker at det viktigste jeg kan gjøre, er å skrive om dette. De er ikke farlige selv, de får andre mennesker og situasjoner til å bli farlige. De kan utvikle forvirring og fiendskap, osv. Og de gjør også disse tingene over tid. Deres eneste forsvar; er å få folk til å tro at dette ikke hender, så folk ikke begynner å forsøke å finne ut om det.
David H. Hegg