www.davidhegg.org

Søndag 6. oktober 2013

Onsdag 2. oktober; skrev jeg at jeg har nådd slutten, for hva som er gjort i mot meg. Og i dag; tenker jeg at jeg også har nådd kjennskapet og forståelsen, av hvordan livet mitt begynte. På grunn av dette, har jeg nå et fokus på livet mitt fra begynnelsen og etterpå. Hva disse forbryterne som bruker mental kontroll, har ønsket å oppnå; tror jeg er at jeg nå skulle ha fokusert på, noe de har ønsket at jeg skal bli, og fra det og fremover. Jeg kan ikke finne en tydelig forståelse om hva de har ønsket at jeg skal bli, men det er tydelige indikasjoner om at jeg skulle ha begynt å drepe andre mennesker. Om det skulle ha vært andre måter å være på, som kunne ha vært min oppførsel i dag; det, er noe det er veldig vanskelig for meg å finne ut om. Jeg tenker at jeg i dag, skulle ha vært et resultat av en veldig lang utvikling, av den påvirkningen jeg var utsatt for i 1976. Men den veldig lange utviklingen, har endt opp med noe fullstendig annerledes. Her er et bilde av meg tidlige om våren 1958, da jeg er tre år den sommeren.

Vi bodde i et lite hus i denne hagen. Jeg hadde lekekamerater, og forskjellige slektninger besøkte oss, noen av dem var barn og ungdommer den gangen.

Eieren av hagen, som bodde i et større hus; leide også ut etasjen over første etasje, der eieren bodde. Denne eieren var ei kvinne som arbeidet i et stort bokforlag, som heter Gyldendal. Først etablert som Gyldendalske Boghandel i København i Danmark 1770, og etablert i Norge som Gyldendal Norsk Forlag i 1925. Denne kvinna levde alene, og brydde seg mye om meg, jeg husker henne veldig godt. Av og til ble familien min invitert til henne, og jeg husker at foreldrene mine og jeg var sammen med henne i hennes stue der alle veggene var dekket med bokhyller fulle av bøker. Hun betydde mye for meg, og vi snakket ofte sammen, henne og meg. Jeg har et minne om at alle bøkene er noe viktig for oss mennesker, som vi mennesker ikke kan miste, fordi da mister vi det viktigste vi har. Og dette er også noe med meg i dag, den personen jeg er, er noe viktig angående meg selv. Som hadde vært det største tapet å miste, angående meg selv. Jeg tenker at det samme også er tilfelle, for andre mennesker.

Senere var jeg også mye på bydelsbiblioteket, et lite bibliotek, der jeg kjente bibliotekarene. Tidlig hadde jeg lest alle bøkene i ungdomsavdelingen, og jeg fortsatte med bøker i voksenavdelingen. Jeg leste skjønnlitteratur, filosofi, temabøker, og bøker om hvordan gjøre ting og sånt. I årevis var jeg på biblioteket to ganger i uka. Det var et sted der jeg likte veldig mye å være.

I oppvekstårene, var det mange andre forskjellige slektningr med sterke personligheter, som også betydde mye for meg. For å telle dem alle, er det omkring 50 mennesker fra forskjellige deler av landet, som jeg også var sammen med flere ganger hvert år. Noen av dem bodde i nærheten, og jeg kunne se dem flere ganger i måneden.

Hvem er disse forbryterne, som bruker mental kontroll? Det kan være nærliggende å tenke, at de er typiske sjelløse forbrytere, som bryr seg om å bruke denne ondskapsfulle metoden til å bli rike. Men det er bare for å fremheve det kriminelle aspektet med dette. Det er viktig å forstå, at disse forbryterne aldri har fortalt meg om hvem de er. Men jeg vet at de er ondskapsfulle, det er absolutt ikke noe tvil om det. Det er noe de vet at de må skjule, fordi de vet at det er noe farlig for dem å være, om andre finer ut om det.

David H. Hegg