www.davidhegg.org

Mandag 7. oktober 2013

I går var jeg ute og leverte søndagsaviser om morgenen. Det var et engangsvikariat i nærheten, som tok omkring fire timer, fem timer alt i alt. Jeg gikk til fots med en tralle. Det var to avisruter, to separate jobber. Hele ruta var moderne bygninger. Den første delen av ruta var høyhus med heis. Resten hadde tre og fire etasjer. Alt av det var lett å gjøre, det var lett å løpe opp trappene, også ni etasjer i en av høyblokkene der heisen ikke virket. Jeg følte meg bra og tenkte at det er lett å gjøre denne jobben, jeg blir ikke sliten av det i det hele tatt.

Da ruta var ferdig, og jeg var på vei hjem igjen; var det en klar og tydelig stemme inne meg, med en kort engangsbeskjed: "Ta politiet først". Stemmen kunne ikke høres i mine ører; det kom som en stille opplevelse, som om det var inni meg. Jeg skriver klart og tydelig, fordi dette var noe veldig tydelig å forstå. Det var ment å være; at jeg skulle ha drept politiet først, og de andre etterpå. Om dette skulle ha vært noe jeg skulle ha "hørt", eller noe jeg skulle ha vært påvirket til å ønske å gjøre, det vet jeg ikke.

Først tenkte jeg at det hender så mange sånne ting med meg, så jeg skal ikke bry meg om denne hendelsen. Og jeg skal ikke skrive om det heller, tenkte jeg. Men etter at jeg hadde sovet, omkring seks timer senere, da jeg våknet opp; begynte jeg å tenke at dette kunne ha noe å gjøre, med min sterke kontakt med barndommen min nå for tiden. Og jeg tenkte at disse forbryterne kan ha snakket om, å ta over den viktigste stemmen jeg hørte fra min tidligste barndom. Jeg har sett på bilder fra den tiden i månedsvis nå, så det kan godt være min mors stemme de har brukt. I en periode nå, har jeg brydd meg om familien min og moren og faren min fra før jeg ble født. Kanskje denne stille engangsbeskjeden inni meg, er det siste jeg skulle få av deres påvirkning over meg. Jeg tenker at dette virker på den måten, at jeg ikke hadde mistet denne beskjeden; dettes måte å virke på, hadde latt meg klart og tydelig forstå denne beskjeden.

Jeg tar også med; at jeg ute på denne jobben i går, tenkte at det bare er en nytelse å gjøre denne jobben.

Her er et bilde av meg, da jeg var 14 måneder gammel.

Når jeg skriver dette; skriver jeg om noe jeg tenker, og forsøker å forstå. Det er ikke noe jeg husker. Jeg tenker også at jeg i mange år nå, kanskje skulle ha utviklet meg selv og mine hemmelige planer, sånn at jeg i dag hadde gjort mye i denne anledning. Men jeg har sterkt arbeidet med det jeg skriver litt om på dette nettstedet istedenfor.

At disse forbryterne gjør som jeg skriver om her, er noe jeg tenker kan være typisk at de gjør. Men jeg har ikke noe hukommelse om at dette er blitt gjort mot meg, bare denne opplevelsen i går.

Da denne teksten var skrevet til hit, og etter en stund; fikk jeg noen tanker om at jeg har opplevd mye om, at å bygge på lojalitet i samfunnet mislykkes. Så jeg tenker det, er noe disse forbryterne bryter ned, og ønsker å bytte ut med å bruke makt i samfunnet istedenfor. De bryter ned de menneskelige kvalitetene, så folk mister sin demokratiske makt.

Blant mange tanker om hvorfor de gjør dette, tenker jeg det kanskje er fordi de synes det er morsomt.

For meg personlig, handler dette om å komme fri fra disse forbryternes påvirkning over meg. Den påvirkningen er slue trekk de gjør i underbevissthetens psykologi. Når jeg har funnet ut om disse slue påvirkningene, virker de ikke mer.

Underbevisstheten virker også angående menneskenes sosiale adferd. Når man har tenkt over det for en stund, forstår man at det kan være ganske mye. Så påvirkning mot menneskenes underbevissthet, kan virke på sosiale måter også.

David H. Hegg