www.davidhegg.org
Søndag 17. november 2013
De siste dagene har jeg fått noen tanker i mitt sinn, om da jeg arbeidet på elektroverkstedet i 1973, der jeg etterpå var elektrikerlærling og elektriker til 1976. Dette verkstedet var i kjelleren uten vinduer. Og da jeg hadde matpausene mine midt på dagen, gikk jeg ut og satt ved biblioteket i nærheten, på et sted der det var noe gress og planter.
Jeg leste i en bok eller bøker, men jeg er ikke sikker på hvilken bok det var. Denne mental kontroll påvirkningen, har forandret noe av min hukommelse; om min barndom, min ungdomstid og mitt senere liv. Derfor er jeg ikke sikker på hvordan det virkelig var, angående hva jeg leste i matpausene mine på den tiden. Jeg begynte som elektrikerlærling før vinteren, så dette var hva jeg gjorde hele tiden jeg arbeidet på dette verkstedet.
Det var et spiserom i firmaet, som hadde hele bygningen med mange etasjer over kjelleren. Men jeg hadde aldri matpausen min i det rommet, jeg gikk alltid ut hver dag i matpausen min, i løpet av den tiden jeg arbeidet på verkstedet.
En av de andre ansatte kalte meg livsfilosofen, og det var sannsynligvis fordi jeg leste filosofi. Alle de ansatte var hyggelige overfor meg, og jeg likte å arbeide der. Jeg tenkte aldri på at jeg var annerledes fra andre folk. Og da jeg senere arbeidet som elektrikerlærling og elektriker, var det det samme, men da var jeg alltid sammen med de andre i matpausene.
Nå lurer jeg på om det kanskje har blitt snakket om meg, og sånt snakk kan ha flyttet seg til alle steder hvor jeg arbeidet. Og kanskje det også hadde kommet disse forbryterne for øret, som bruker mental kontroll, men dette er ikke noe jeg vet noe om.
Litterært; var jeg interessert i science fiction, miljøvern og filosofi. Min interesse for filosofi var i forhold til science fiction og miljøvern. Min interesse for science fiction var forbundet med tanker om at menneskene på jorda; er i fare for å utvikle seg på en farlig måte, angående menneskelighet. Vi er i fare for å bli mer lik maskiner enn lik mennesker; og jo verre det blir, jo mindre forstår vi det. Men på et punkt mellom der det fortsatt er mulig å forstå det, og der det snart ikke vil være mulig å forstå det; er det veldig viktig å begynne å forstå om dette, før det er for sent. Fordi maskiner forstår ikke noe i det hele tatt mer, og de forstår ikke det heller.
Disse ni månedene fra mars dette året, har jeg oppnådd et slags overtak overfor denne mentale kontrollen, som jeg er utsatt for. Og det er ikke så mye tid, tatt i betraktning at en slags motsatt utvikling har pågått i 37 år.
Denne påvirkningen er farlig. Jeg tror det er umulig å finne ut at dette er blitt gjort mot en selv. Det er noe som påvirker ens tanker, følelser og vilje; på en måte det er umulig å finne ut om. Men disse forbryterne er redde for at folk skal begynne å forstå om det, så det er noe som det er mulig å gjøre. Når vi har begynt å finne ut mer om dette, da vil det kanskje bli mulig å begynne å forstå noe, om hva som kan ha blitt gjort mot en selv.
I løpet av dette året, har jeg funnet ut om platene jeg hadde før, og spesielt de jeg hadde før 1976. Denne påvirkningen over meg, har ødelagt meg mer og mer når jeg har forsøkt å finne ut om det, det er den påvirkningen som jeg er utsatt for. Så jeg solgte alle platene mine, for å få penger til å bruke tiden min til å finne ut om dette. Alle sånne ting har ødelagt meg mer og mer. Men nå har det forandret seg. Ved å huske platene mine igjen, finner jeg holdepunkter angående å huske mer også.
Angående hva jeg skrev om i beskjeden onsdg 9. oktober 2013, (et sammensatt hukommelsesbilde som var vanskelig å gjennomskue;) har jeg nå hatt noen tanker om det. Det er at jeg tenker, at jeg kanskje har blitt påvirket til å få disse hukommelsesbildene, da alt jeg er blitt fortalt er blitt forstått av meg. Kanskje også den 9. i måneden mai, før sommeren det året. Og så hadde alt blitt enda mer galt etter det. Men jeg kan ikke finne ut om dette er riktig eller ikke.
Nå har jeg funnet en plate som jeg hadde tidlig på syttitallet; Los Koyas, Au Son De La Flute Indienne Vol. 3. Dette er musikere som spiller Søramerikansk folkemusikk og Latinamerikansk musikk, og det ser ut som om de lever i Frankrike. De har fått gode anmeldelser for sin musikk. Jeg tenker at sånn folkemusikk ofte har kraften til å tenne livsgnisten i folk, og at det er noe typisk med all forskjellig slags folkemusikk.
Andre uvanlige plater jeg hadde på den tiden, var bl.a.:
Louis Armstrong - Young Louis "The Side Man" (1924-1927) Vinyl LP.
Ravi Shankar - Two Raga Moods - Published 1968 Vinyl LP.
Ved å huske disse mer uvanlige platene, husker jeg også mer om min egen uvanlige måte å være på. Det var ikke så mye; men jeg var interessert i ting, som til sammen var litt uvanlig.
David H. Hegg