www.davidhegg.org

Søndag 22. desember 2013

Vi er på slutten av året, og det er naturlig å tenke over ting. Det er noen få ting, jeg får i tankene. Jeg har nå avslørt, hvordan denne mentale kontroll forbrytelsen har lurt meg; det er noe avgjørende. Jeg har også forstått, at denne påvirkningen må ha blitt gjort på en spesiell måte; det må ha blitt brukt et stoff eller stoffer, og påvirkningen har vært gjort utenom den våkne bevissthet. Det betyr; at dette ikke er en normal påvirkning, som vi kjenner til, når vi er våkne og bevisste.

Jeg tenker også; at det første jeg ble påvirket til, var noe som skulle ødelegge ekteskapet mitt. Jeg husker nå; at vi var veldig snille mot hverandre, og vi likte å være sammen. Barnet vårt ble noe veldig interessant og positivt i vårt liv, og vi var veldig glade i barnet vårt. Jeg husker at jeg ikke ønsket å bli skilt, det var noe forferdelig som jeg ikke likte i det hele tatt; jeg mislikte det veldig, veldig, veldig mye. Vi var veldig konstruktive, og førte regnskap og budsjett og sparte penger hver måned. Vi gjorde ting bedre og bedre hver dag, og hadde det morsomt og var glade hver dag. Vi hadde ingen kjedelige dager sammen. Jeg tenker at jeg har blitt påvirket til å si noe til min kone, som jeg ikke forstod og husket etterpå. Og jeg hadde blitt påvirket til å tenke at jeg er snill mot min kone, når jeg flytter vekk fra henne. Dette virket i mot lojaliteten til min kone, så det ble vanskelig for henne, og hun forstod ikke noe om det. Jeg ønsket å være snill mot henne hele tiden, men verken husket eller forstod om hva det var.

Dette er hvordan ekteskapet, som en samfunnsinstitusjon; har blitt angrepet og ødelagt. Jeg tenker at familien er den absolutt mest viktige institusjonen i alle samfunn; det kan aldri bli en jobb å være mennesker, det vil aldri fungere, sånne budsjetter vil aldri bli store nok, det vil aldri bli nok penger. Sånt arbeid kan bare være en medvirkende faktor, det kan aldri bli det hele. Vanlige folk er de viktigste personene i alle samfunn. Og folk må leve på en måte der de arbeider sammen, det er den eneste måten det kan virke på. Det spiller ingen rolle hvor dyktig ting blir snakket om; når det er om målsettinger, som bare kan gå galt.

Jeg tenker også at min sinnstilstand forandret seg, etter denne påvirkningen ble gjort i mot meg. Jeg tenker at jeg ble usammenhengende i mitt sinn.

Jeg tenker dette er noe viktig om hvordan dette startet. Etterpå har det blitt mer og mer. Og jeg har noen tanker om, at denne påvirkningen kan utvikle seg til en uendelighet av forskjellige resultater. Ting jeg har sagt, og ikke husket eller forstått. Feil hukommelsesbilder om ting, som ikke har hendt. Og påvirkninger til å like ting, og ikke like ting. Også påvirkning til å forstå feil om ting, som kan være noe veldig destruktivt. Og mer. Disse forbryterne har tenkt ut mange ting, som de kan bruke denne metoden til, i løpet av alle disse årene.

Jeg tenker at jeg må begynne å arbeide mer systematisk med dette neste år, og bruke måneder og kanskje mer, med mitt arbeid med disse tingene. Men jeg tenker at det første jeg skal gjøre, er noe kortere og enklere og raskere for meg å gjøre; men det må også ta noe tid, for å bli gjort grundig. Jeg har skrevet dette mange ganger, men en dag må det bli virkelighet.

Dette siste avsnittet får meg til å tenke, at denne forbrytelsen med bruk av mental kontroll, er noe vi ikke vet om; derfor har det blitt mer i min hukommelse hele tiden, som jeg tidligere ikke visste. Når det er noe man ikke vet om, hjelper det ikke hvor flink man er. Fordi man må først vite noe, før man kan begynne å forstå noe. Så disse forbryterne kan være de dummeste personene i hele verden, som bare behøver å skjule hva de gjør. Og de kan lure de flinkeste personene i verden, når disse ikke vet om denne forbrytelsen.

Jeg vil skrive litt om hvordan ting går, her i denne beskjedseksjonen.

David H. Hegg