www.davidhegg.org

Onsdag 26. mars 2014

Den forrige beskjeden fra 24. mars 2014; har arbeidet i tankene mine etter at jeg skrev den. Før det, er dette noe jeg har hatt i tankene i lang tid. Det sterke punktet jeg forholder meg til angående dette, er en kort problemstilling: "Disse forbryterne som bruker mental kontroll; de ønsker problemet, ikke løsningen."

I forhold til denne korte definisjonen; tenker jeg på krig. Disse forbryterne ønsker krig; ikke fred. Angående dette, tenker jeg at konflikter som det, er så farlige for oss alle; fordi de skjuler hvordan de er årsakene til krigene, og alle de stridende er ofrene for krigene. Dette er det, som er så farlig; sånne konflikter tar oss alle, fordi vi ikke vet den riktige forklaringen for hva det er som foregår.

Dette har å gjøre med hvordan vi mennesker forandrer vår oppfatning, når vi vet noe vi ikke visste før. Dette er relevant i denne forbindelsen, om vi alle hadde visst det hele; da hadde vi ikke slåss mot hverandre, som det. I sånne kriger; er alle tapere.

Disse prinsippene, som jeg kalte det, i den forrige beskjeden; har å gjøre med at jeg tenker på, at disse forbryterne kan lure oss til å utvikle konflikter mot hverandre, der de skjuler hvordan disse konfliktene har sine hensikter til å ødelegge for oss alle. Om vi hadde visst om alt av dette, da hadde vi ikke utviklet disse konfliktene.

Den siste måneden, mars; har også vært en periode der jeg har nådd innsikt om min barndom og meg selv, og bedre forståelse om hva som er blitt gjort mot meg i 1976. (Jeg er ganske sikker på at det var i 1976.) Dette har nå blitt bedre enn jeg tidligere trodde det kunne være mulig å bli. Jeg tenker at disse forbryterne har nærmest ingen innflytelse over meg nå. Dette er noe spesielt. Det er ting som blir umulig å forstå, og sånt; umulig å huske, og sånt; derfor er det også noe spesielt å komme ut av en kontroll over en selv, som det. Denne måneden har jeg hatt en utvikling angående dette, som har vært bedre enn jeg tidligere trodde kunne være mulig for meg å nå frem til.

Dette får meg til å komme i en god posisjon til å begynne å arbeide mer sammenhengene med dette, som jeg har skrevet om tidligere. Men det har også forsinket meg en måned, med oppussingen jeg også har skrevet om tidligere. Jeg ønsker å lage et godt sted for meg å arbeide. Jeg manøvrerer mitt hele liv, til å bli i stand til å gjøre det. Det disse forbryterne vil, har blitt en del av meg selv, og jeg må finne ut om det; sånne ting er vanskelig, men ikke umulig å finne ut om. Jeg har brukt tid på ting som har hatt å gjøre med min fortid, som jeg tidligere hadde glemt. Så det har blitt som å finne mer, og det tok litt mer tid. Men denne utviklingen har akselerert, så denne siste delen har gått veldig fort. Veldig mye har hendt med meg, på kort tid. Jeg har kommet til forståelse om hvordan livet mitt var; før denne forbrytelsen ble gjort mot meg.

Men nå, må jeg gjøre oppussingen; jeg tenker at mye kan gjøres i løpet av et par uker. Jeg har allerede gjort noe; og jeg har alt jeg trenger, også den nye innredningen. Også da jeg kjøpe disse tingen, begynte jeg å huske mer, og jeg kjøpte noen ting som vil påvirke meg til å huske mer riktig. Så når jeg er ferdig; vil rommet omkring meg, påvirke meg til å huske mitt tidligere liv, og motvirke hvordan disse forbryterne har påvirket meg. På denne måten, har denne kampen foregått inne meg; men det er ikke akkurat en kamp, det er en slags manøvrering mot hva de har gjort mot meg. Kanskje jeg aldri kan huske hva som er blitt sagt til meg, da dette ble gjort i mot meg. Men det er ingen tvil om; at noe, som dette, er bitt gjort mot meg.

David H. Hegg