www.davidhegg.org

Tirsdag 29. april 2014

I dag ønsker jeg å rette oppmerksomheten på, hvordan det ser ut som, at denne metoden med bruk av mental kontroll, er påvirkning som bruk av tekniske komponenter i sinnet. Jeg begynte å tenke på dette, etter at jeg i den forrige beskjeden, 28. april, skrev om hvordan dette ser ut som, at det kan være, som å snakke til en slags kontroll funksjon i menneskets sinn. Angående det, tenkte jeg på hvordan en genser jeg fikk fra min kone, ble byttet ut med en ny en, og hun fortsatte å bruke den første genseren. Jeg skrev om dette i Beskjeder 1 ‐ Onsdag 17. juli 2013. Her har jeg funnet et bedre bilde av min kone med den genseren. I 1976 var vi på telttur. I 1977 var vi på en sykkeltur. På dette sykkelbildet drar vi fra gården til mine foreldre.

En detalj som dette, er noe umerkelig, som kan ha en slu hensikt. Det kan være nødvendig å ha det i tankene i noe tid, før man begynner å forstå mer og mer om hva en sånn slu hensikt kan være. Jeg skriver ikke mer om det denne gangen. Jeg vet ikke om disse forbryterne har påvirket meg til å si noe som forårsaket, at dette hendte eller ikke, men jeg tenker det kan være sånn.

En annen detalj, er det jeg skrev om i beskjeden lørdag 26. april 2014. Om da jeg åpnet en mappe, der et bilde var lagret, og jeg ikke så det; (enda det var der).

Når jeg er her i skrivingen min i denne beskjedseksjonen; tenker jeg også at jeg vil skrive om noe jeg har hatt i tankene for en lang stund, mange år. Jeg husker ikke når dette først kom opp i mitt sinn. Det er et sånt hukommelsesbilde. Dette hukommelsesbildet, er at moren til datteren min snakker til meg, før denne situasjonen i 1986, som om hun var synsk. Hun sier til meg, at senere vil hun bli så dårlig, og gjøre så mye galt som hun ikke forstår, at det hun virkelig ønsker, er at jeg dreper henne; fordi på den tiden kan hun ikke forstå det lenger. Dette var noe hun bare kunne forstå før det hendte. Dette er et eksempel på hvordan disse forbryterne er. Jeg kan ikke finne noen annen årsak til hvorfor de gjør noe som dette, enn at dette er noe de liker å gjøre.

Da jeg hadde dette hukommelsesbildet i mitt sinn, som var som, at jeg husket det; tenkte jeg at jeg kan ikke gjøre det hun har sagt. Kanskje dette er et tidlig trinn, som de har ønsket å komme videre med i en senere sammenheng; men jeg vet ikke noe om det. I dag tenker jeg, at dette kunne ha blitt begynnelsen på en lang og blodig vei, som jeg har blitt påvirket til å gå, der den ene etter den andre, skule ha fått det jeg hadde tenkt at var det de fortjente, som hadde forårsaket så mye ondt.

Dette er også noe jeg holder sammen med, hvordan jeg etter at jeg mistet hukommelsen min i 1986; begynte å huske feil etterpå, om hva som hadde hendt. Psykiateren for eksempel, hadde fått rollen som en av disse forbryterne, som bruker mental kontroll; som ikke var riktig. Andre hadde også fått sånne roller, som disse forbryterne; som ikke var riktig. Men jeg kan ikke huske hva det er disse forbryterne virkelig har gjort mot meg, og hva de virkelig har ønsket å oppnå.

Kanskje påvirkningene jeg er blitt påvirket med; ikke har virket så overvinnende, som de var ment å gjøre. Kanskje alt av dette aldri har blitt så dominerende over meg, som det var ment å bli. Kanskje jeg hele tiden har hatt for mye annen mental aktivitet og tenkning i mitt sinn. Jeg vet ikke. I dag tenker jeg, at det er umulig for meg å huske hva jeg er blitt påvirket med. Jeg kan ikke huske hva som er blitt sagt til meg, tenker jeg. Nå er jeg fullstendig ute av sånne påvirkninger. Men hvordan jeg plutselig ikke kan se en ting jeg ser etter og sånt, er fortsatt noe som kan hende.

Angående moren til datteren min; tenker jeg at disse problemene er forårsaket av hvordan disse forbryterne har påvirket meg. Hun og jeg var veldig konstante og stødige i vårt forhold til hverandre. Vi krevde ikke ting fra hverandre. Vi likte å være sammen. Jeg kan ikke huske at vi har kranglet en eneste gang. Det jeg har skrevet om i denne beskjeden, viser hvordan disse forbryterne kan ønske å få folk som er glade i hverandre, til å drepe hverandre. Og det er grunnlag til å tenke, at de også kan oppnå sånne resultater. Hvordan dette er noe som det kan bli påvirket til, som ved bruk av tekniske komponenter i sinnet, kan være grunnen til det. Det er forårsaket av manipulerende teknikker.

Angående datteren min, er også alt av dette merkelig. Forrige gang vi var sammen med hverandre, ønsket hun å være mer samen med meg. Og hun har aldri hatt annen kontakt med meg, enn det. Det har vært andre personer som hun har hatt kontakt med, som har påvirket henne til å oppleve det annerledes. Når jeg forstår at hun er blitt redd meg, lar jeg henne være i fred. Men jeg har aldri gjort noe mot henne, som skulle få henne til å bli redd for meg. Jeg ønsker at hun skal ha et godt liv. Andre personer har oppsøkt henne for å skade henne, de lot henne ikke få være i fred. Også personer som begynte å bli involvert utenifra, har oppført seg på den måten, oppsøkt datteren min for å skade henne, fordi de ikke ønsket at denne saken skulle bli oppklart. Det har aldri vært noen problemer mellom datteren og meg. Det var ikke sammen med meg, at datteren min ble redd for meg, det var sammen med andre. Det samme er også mellom moren hennes og meg. De har fått hvert eneste ett av alle problemene sine, sammen med andre personer enn meg.

I dag har jeg veldig snille følelser for både datteren min og moren hennes. Jeg tenker at disse forbryterne har ønsket å skade oss, ved å påvirke meg. Det er problemet. Jeg hadde aldri ønsket at det skulle skje. Men jeg kunne ikke en gang forstå at det hadde blitt gjort noe mot meg. Det er først etter at mange ting har hendt, at det er mulig for meg å forstå om, at noe har blitt gjort mot meg. Før problemene i 1986 begynte å utvikle seg; var det en serie med forskjellige hendelser, som hadde ført til det. Men jeg skriver ikke om det her nå, det er veldig mye. Når disse tingene er forstått, sammen med denne mental kontroll forbrytelsen, da er den situasjonen lett å forstå. For å skrive om alt av det, trenger jeg mer tid enn noen få timer, som er det jeg har brukt på denne teksten.

David H. Hegg