www.davidhegg.org

Onsdag 14. mai 2014

Nå har jeg fått et bedre overblikk over hvordan situasjonen min utviklet seg frem til 1986. Dette er i forhold til hvordan jeg om sommeren 1986, ikke husket noe. Og det er de siste dagene, at jeg har hatt en opplevelse av å få alt mulig på plass. I denne beskjeden, vil jeg bare nevne noen stikkord.

Først av alt, startet dette i 1976, eller en kort tid før nyttår 1975 ‐ 1976. Allerede om sommeren 1976, hadde påvirkningen over meg forårsaket at min kone og jeg flyttet fra hverandre, på grunn av en misforståelse. Senere den sommeren, flyttet vi sammen igjen.

I sommerferien 1977, dro vi på en sykkeltur. Jeg tenker at det også var noe jeg var påvirket til. Fordi det skulle hindre oss i å komme i kontakt med familiene våre, som er en av hensiktene med denne påvirkningen.

I 1978 ble jeg syk på en veldig nedbrytende måte, fordi jeg var påvirket til å oppføre meg så jeg fikk reumatisme uten å forstå hva det var. I kontakt med doktoren, var jeg bare opptatt med at jeg ikke kunne sove, og ble så forferdelig for mye trøtt. Dette hadde utviklet seg i en lang stund, før jeg gikk til en doktor. Da jeg gikk til doktoren, tenkte jeg at jeg måtte begynne å spise sovepiller, som var noe jeg ikke hadde ønsket å begynne å gjøre. Og doktoren ble fokusert på det. Det var noe snakking om spenninger i kroppen min. Doktoren prøvde nye ting igjen og igjen, han ville ikke gi meg sterke sovepiller. Dette førte til en vedvarende nedbrytning av min private situasjon og forholdet til arbeidet mitt.

En venn sa at min kone og jeg skulle gå til familieterapi. Men det var en komplett feiltakelse, som å rote rundt i tåka. Terapeutene fikk interessante tanker opp i hodene sine, men det hadde ikke noe å gjøre med oss. Etter en uke eller to, tenkte min kone at det var idiotisk, men jeg ble sittende fast der, fordi vi behøvde sykepengene. Problemet ble barre verre, og jeg sluttet i jobben min.

I 1979 flyttet vi fra hverandre, ble separert og senere skilt.

Jeg satte i gang med å ta meg godt av datteren min. Og i årene fra da, til 1986, utviklet datteren min et veldig godt forhold til meg og familien min. Vi hadde også fortsatt mye kontakt alle tre; moren hennes, datteren min og jeg. I 1982 feiret vi julaften sammen, og det var typisk for hvordan kontakten vår med hverandre var.

Om sommeren 1985 hadde jeg arbeidet i min gamle jobb igjen, for noen år, men i et annet firma enn første gangen. Og de gamle helseproblemene kom tilbake. I kontakt med en ny doktor, kom den idiotiske situasjonen fra 1978 også tilbake igjen, og denne gangen ble det enda mer idiotisk.

Om sommeren 1985 hendte det noen spesielle ting. Normalt besøkte familien til min datters mor dem, på min datters bursdag. Men denne gangen, kom de ikke, og jeg var der istedenfor, sammen med hennes yngste søster som var den eneste fra hennes familie som kom denne gangen.

Denne sommeren 1985; besøkte datteren min og jeg også hennes mors foreldre på et sted i Oslo, hvor de hadde en båt som de brukte mye tid på. Dette var et sted der det var mange båter, og de hadde kontakt med andre båteiere der.

Senere kom hennes mors far til oss, mens datteren min var sammen med meg i min leilighet. Han hadde spurt datteren sin, om å spørre meg, om jeg kunne komme sammen med han for å besøke hans mor, som var på et gamlehjem. Jeg sa til henne, at jeg kunne besøke bestemoren hennes sammen med henne, men at jeg tenkte det var merkelig å besøke henne sammen med hennes far. Jeg sa at hun kunne spørre faren sin, om han ønsket å komme og se hvordan datteren vår og jeg hadde det hos meg. Han kunne ta datteren vår med seg til moren sin, sa jeg. Hun svarte at faren hennes og jeg fint kunne klare å snakke om det sammen. Hun snakket som om faren hennes og jeg var veldig gode venner, men jeg hadde snakket veldig lite med ham de siste årene. Da han kom til min leilighet, ble han skuffet fordi jeg ikke ville bli med ham til moren hans, og han ble bare sur og gretten av å få vite om hvor mye morsomt og interessant datteren min og jeg hadde sammen. Og da jeg viste ham fotoalbumene våre, likte han det ikke i det hele tatt. Etter dette, tok han datteren vår med seg til moren sin. Dette var omgitt med forskjellige misforståelser som jeg ikke skal bruke mer tid på denne gangen. Nå tenker jeg at dette var noe veldig kunstig, ikke en naturlig situasjon i det hele tatt. Og senere dette året, ble ting mer og mer kunstig, og flere forvirrende hendelser utviklet seg på en økende måte dette halvåre.

Jeg lånte ham to plater. Dette er noe merkelig. Det har vært umulig for meg å huske hvilke to plater dette var. Men de siste dagene, er dette noe jeg nettopp disse dagene har funnet bedre ut om. Her har jeg et bilde av to plater, som jeg tenker, at kanskje er de riktige platene. Men jeg er ikke sikker. Det har vært umulig for meg å huske disse to platene, og det er noe mistenkelig. Jeg lurer på om dette kan være på grunn av denne påvirkningen med mental kontroll. Jeg hadde begynt å lese om musikk og plater, og hadde fått plater som en interesse. Jeg kjøpte månedlig alle slags forskjellige plater.

Andrés Segovia ‐ Maestro Segovia
MCA Records ‐ MUCS 105
Vinyl LP, UK, 1965

Peter Abrahamsen ‐ Er Der En Mening Med Livet
Digte Af Rudolf Nielsen ‐ Sunget Af Peter Abrahamsen
Exlibris, Gyldendals Grammofonplader, EXL 20022
Vinyl LP, Denmark, 1978

Disse to platene har været totalt borte i mitt sinn. Plata av Segovia, var først et cover i mitt sinn som jeg husket som svart. Jeg har også tenkt at all musikken på plata med Segovia, var av Isaac Albeniz, omskrevet for gitar. Men nå tenker jeg det kan være at det var denne, og det eneste stykket av Albeniz på denne plata er Zambra Granadina.

Plata av Peter Abrahamsen (Dansk) ‐ Er Der En Mening Med Livet, er en plate der han synger dikt av Rudolf Nilsen. Denne musikken er ikke den samme som andre plater med dikt av Rudolf Nilsen. Denne plata hadde fullstendig forsvunnet fra min hukommelse. En dag begynte jeg å huske at jeg hadde noe dansk, og etter noen dager husket jeg denne plata igjen. Dette hendte nå nylig.

Her er et av diktene på denne plata.

På stengrunn

De unge bjerkene i svarte byen
de står og bruser med sitt lyse løv,
som om de åndet store skogers vårluft
og ikke skorstensrøk og gatestøv.

De løfter tappert sine tynne grener
og lar dem svaie under vårens sus
og varme sig i solens gode stråler,
som flommer inn imellom gatens hus!

Men de blir aldri som de store trærne,
som står og suser ute i det fri.
Slik er det når man vokser op på stengrunn
og bare har en drøm om skog og li.

Rudolf Nilsen 1925

Jeg tenker dette er et eksempel på hvorfor Rudolf Nilsen ble den kjente arbeiderklasse‐dikteren han er her i Norge. Han uttrykker drømmen om et bedre liv, som er en del av den undertrykte arbeiderklasens sjel. Han gav ord til den lydløse lengselen i deres innerste vesen. I hans tid, var det ikke lenge siden at arbeiderklassen noen ganger forskjellige steder i Europa og andre steder i verden, hadde blitt skutt og drept på grunn av deres samfunnsengasjement for frihet og rettferdighet. På den tiden, skulle arbeiderklassen bare arbeide for andres lykke, ikke for sin egen. "Lykken er ikke for deg. For fremtidens slekt skal du åpne en bedre og lysere vei." er noen andre av hans ord, fra diktet Bekjennelse. De første ordene i dette diktet, er: " Det er ingen mening med livet? Du sier: Vi fødes og dør, men er der et mål med det hele, en hensikt med alt det vi gjør?" Ved hans barndomshjem på Oslos østkant, er det et åpent område i byen som har hans navn, Rudolf Nilsens plass. Rudolf Nilsen var født i Kristiania (navnet for Oslo fra 1624 til 1924) i 1901, og døde i Paris i 1929.

Jeg har aldri vært spesielt interessert i Rudolf Nilsen. Jeg har hørt om ham mange ganger i forskjellige situasjoner; som noe man ikke behøver å oppsøke, for å få vite om. Han er en dikter som jeg tenker, at har skrevet veldig gode og sjelfulle dikt. Han beskriver arbeiderklassen som åndelige skapninger, istedenfor som arbeidskraft. Han ble bare 28 år gammel.

Jeg har en liten mistanke om, at disse forbryterne som bruker mental kontroll, har påvirket meg til å bli interessert i sånne ting som Rudolf Nilsens skrivning og lignende. Om det er sånn, da har de en baktanke med å gjøre det. Jeg tenker de har tatt kontroll over sånne ting de har ønsket å ødelegge, på en måte ingen har forstått, og ødelagt dem på den måten. På grunn av det, har sånne ting blitt ødelagt, ved hvordan de har utviklet seg. Men jeg har ikke noen sikker informasjon om hva disse forbryterne gjør.

Tidligere hadde jeg en interesse for musikken selv. Hvordan musikken var lagd og sånne ting, interesserte meg mye. Jeg var ikke så interessert i tekstene angående musikken. Jeg var interessert i hvordan de forskjellige instrumentene spiller sammen. Når jeg skriver disse ordene, begynner musikkstykket Glad, fra albumet John Barleycorn Must Die, å spille for mine indre ører.

Disse to andre platene ble kjøpt etter 1979.

I slutten av sommeren 1985, sa jeg til min datters mor at jeg kunne pusse opp badet hennes. Tidligere hadde vi allerede pussa opp både badet, kjøkkenet og andre steder i leiligheten. Denne gangen tenkte jeg på å gjøre noe mer på badet, jeg følte meg bra og hadde mye overskudd. Det var min ide. Senere om vinteren, hadde jeg blitt så trøtt, og jeg spurte henne om hun kunne spørre faren sin om å gjøre det. Det var ikke hans ide. Neste gang jeg så ham, var han i dårlig humør.

På julaften 1985, var datteren vår hos sin mors familie. Normalt ringte jeg dem på julaften, og snakket først hyggelig med bestefaren hennes og moren hennes, før jeg snakket med henne. Men denne gangen, var bestefaren hennes bare sur. Jeg snakket ikke med moren hennes. Og da jeg snakket med datteren min, hadde hun et humør som om hun var i en begravelse. Jeg sa til familien min, at noe var galt, og at jeg måtte finne ut om det, da jeg kom hjem.

I begynnelsen av 1986; begynte veldig mye å hende. Generelt ble alt mulig mer og mer uforståelig, og en økende utvikling av visvas vokste omkring meg, uten mitt kjennskap om det. Her skal jeg nevne noen få stikkord om det.

Tidlig i 1986; begynte jeg plutselig og uventet, å snakke til min datters mor, om en traumatisk situasjon som utviklet seg i hennes familie i 1974. Dette var en situasjon stappfull med vrangforestillinger, psykologiske fortregninger og forvrengte følelser; på forskjellige måter blant alle de involverte personene. Og denne situasjonen hadde ikke blitt noe bedre etterpå, bare verre og verre.

Jeg nevnte for min datters mor, noe om at faren hennes hadde vrangforestillinger, psykologiske fortregninger og forvrengte følelser; angående denne situasjonen. Jeg sa at han hadde gjort galt. Jeg sa at han hadde gjort så galt, at han hadde kunne blitt satt i fengsel for det. Men jeg sa også, at dette bare var en måte å vise på, hvor galt det var. Jeg sa at jeg trodde at han virkelig hadde ønsket å være snill, og derfor skulle han ikke bli satt i fengsel, men fått hjelp til å forstå hva som hadde hendt. Jeg sa også til henne, at om hun spurte faren sin om når datteren vår hadde bursdag, da ville han ikke vite det, fordi han ikke brydde seg om henne, sa jeg. Men det kunne være ganske normalt; sa jeg også. Da hun senere spurte ham om det, visste han det ikke. Og det startet en vulkan av galskap i hennes familie. Jeg sa også andre sånne ting. Og her har vi noe, som har startet opp en forferdlig utvikling av enda mer vrangforestillinger, psykologiske forvrengninger og forvridde følelser; på en dramatisk måte. Det ble en situasjon så vanvittig, at det overgår alt hva men normalt kunne vente.

Det var et avgjørende trekk jeg gjorde i denne situasjonen, som etterpå lett kan bli sett som det var regissert utenifra, av utenforstående personer. Det var, at jeg en dag tidlig i 1986, sa til min datters mor, at hun kunne invitere familien sin til seg. Og at hun skulle gjøre det en dag datteren vår var hos meg, og så kunne datteren vår komme tidligere tilbake til henne. Dette var noe, jeg på det tidspunktet hadde tenkt på, at var fordi datteren vår skulle utvikle en god situasjon sammen med hennes mors familie. Men dette er så rart, at jeg ikke tenker jeg hadde kommet til sånne tanker av meg selv, dette må være på grunn av denne påvirkningen med mental kontroll.

Etter den dagen moren hennes gjorde det, har datteren vår ikke vært sammen med meg og min familie, som var noe hun var vant til siden hun var født. Det var noe naturlig for henne, som bakken under henne, og himmelen over henne, noe som alltid hadde vært på den måten i livet hennes. Hun hadde en veldig god kontakt med meg og min familie, som hennes mors familie og andre aldri hadde visst noe om. Men jeg hadde hørt noen ord om, at datteren vår hadde likt å prate om det. Så på den måten, visste andre noe mer enn ingenting.

Det var etter dette, at situasjonen kom ut av kontroll. Og det ble bare verre og verre.

En person jeg hadde hatt kontakt med i noen få år, ble også involvert. Det var bare absurd. Han hadde bare noen forvirrede tanker, som han hadde begynt å utvikle på grunn av noe jeg hadde sagt. Dette var noe han begynte å bli veldig mye opptatt av, mens jeg ikke tenkte på det i det hele tatt. Jeg hadde bare sagt noe som var noe jeg bare gjorde fordi jeg ønsket å se hvordan han reagerte. Jeg sa at han var en CIA‐agent, men det var ikke noe jeg tenkte at var sant. Dette er noe jeg må ha blitt påvirket til å gjøre. Mens denne situasjonen utviklet seg, glemte jeg dette. Denne personen visste ikke noe om datteren min og familien min, og han hadde ikke kjennskap til min situasjon. Han hadde noen totalt feil tanker om meg, ikke noe annet.

Både en psykiater tidlig i 1986, og en doktor senere det året; gav meg piller som gjorde meg fullstendig mentalt ødelagt. Den første gangen, hadde jeg planlagt å reise og snakke med foreldrene min; for første gang, om dette. Men psykiateren lurte meg, og fikk meg til å komme til hennes poliklinikk istedenfor, den samme dagen jeg hadde planlagt å reise. (Jeg hadde aldri oppsøkt denne poliklinikken, jeg hadde kontaktet en doktor på grunn av smerter i musklene mine.) Psykiateren hadde snakket om dette med familien sin, var en av de tingene jeg ble fortalt da jeg kom til klinikken. En annen psykiater som ble involvert, var i den samme familien. Jeg fikk ikke snakket med foreldrene mine. Etter det de gjorde mot meg den gangen, kunne jeg ikke fortelle noe om hva som hadde hendt mer.

Hele denne situasjonen er preget av hvordan mange personer omkring meg, begynner å gjøre ting jeg ikke vet noe om. Og alt av det var bare deres eget visvas, ikke mitt. Da året var over, hadde noen av dem kvalifisert seg til mange år i fengsel. Men på den tiden, kunne jeg ikke huske noe om hva som hadde hendt, og kunne ikke forstå noe av det. Og det ble verre og verre i årene som fulgte etter det. Mitt sinn fortsatte å rase sammen mer og mer etterpå.

Alle disse forskjellige tingene i denne situasjonen, er for mye på samme tid! Sånne ting hender ikke av seg selv.

I dag, er dette et overblikk jeg nå kan forstå som et sammenhengende hele. Det er noe nytt for meg, dette fullstendige overblikket. Men det er mye mer, det er også mistenkelig. Hvordan kan noe som dette, bli så veldig mye?

Hvordan kan noe bli så feil som dette? Det er et viktig spørsmål. Fordi det er ikke en naturlig situasjon. Det er en kunstig situasjon, som ser ut som, at den er regissert av personer fra utenfor alt av det.

Dette er ikke alt. Men her kan det bli mulig å forstå, at det ikke er utenkelig, at det er en påvirkning av andre, bak denne utviklingen.

Det er mye mer. Men her er et lite innblikk i hvordan situasjonen i 1986, hadde en bakgrunn, som det er mulig å finne ut om hvordan har utviklet seg. Og det er det jeg kan gjøre. Jeg kan ikke finne ut om hva disse forbryterne som bruker mental kontroll, gjør andre steder i verden.

Dette er bare en grovskisse av en beskrivelse om denne situasjonen. En ferdig beskrivelse er om mange andre ting, og må bli veldig mye lenger.

Kanskje disse forbryterne har blitt i stand til å forårsake så ekstremt mye angående denne situasjonen, ved å gjøre veldig lite, nærmest ikke noe, men ikke fullstendig ikke noe.

Mye kan bli sagt om hvordan, denne metoden med bruk av mental kontroll, virker. Her på slutten av denne beskjeden; tenker jeg på at denne påvirkningen vinner over den påvirkede personen, og den påvirkede personen vinner over andre personer. Denne metoden kan bli brukt til å bryte folk ned; og til å få dem til å gjøre spesielle ting, og oppnå spesielle målsettinger.

David H. Hegg