www.davidhegg.org

Lørdag 24. mai 2014

I dag bestemte jeg meg for å høre på alle de 13 sangene på vinylplata fra 1978, "Er der en mening med livet"; som jeg har skrevet om i de to beskjedene før denne. Mens jeg samtidig ser på de originale tekstene, jeg fant ut at bare en sang var riktig, det var "Refleks". Fire var feil., Åtte var forferdelige.

Disse forferdelige sangene har tekster som på forskjellige måter, fullstendig ødelegger Rudolf Nilsens tekster; og enda sier det motsatte til hva han har skrevet. Det kan være mulig å se disse tekstene som en hån mot Rudolf Nilsens tekster.

Fra begynnelsen, da jeg begynte å finne ut om denne plata, har jeg hatt tanker om at det kan være noe mistenkelig med dette. Nå er jeg mer sikker på det. Kanskje det er mulig, at disse forbryterne som bruker mental kontroll; både har påvirket meg i 1976 til å kjøpe en sånn plate (om det kan være akkurat denne plata, vet jeg ikke), og påvirket Peter Abrahamsen til å lage denne plata i 1978, men jeg vet ikke.

Denne type av påvirkning kan både få en til å gjøre noe, og samtidig forandre ens forståelse av hva man gjør. Det er nødvendig å lure den påvirkede personen, men påvirkningen i seg selv er også overvinnende. Typisk lirker også påvirkningen seg frem, for å bli i stand til å virke, litt etter litt. Men denne metoden har mange muligheter. Det er i bunn og grunn, en slags spesiell påvirkning, som disse forbryterne må bruke på metodiske måter for å få det til å virke. Å forstå om det, kan hjelpe veldig mye, og mer og mer også, så det kan være mulig å overkomme denne påvirkningen veldig mye; så mye, at det ikke skulle være noe stort problem mer.

Her er diktet "Hverdagen." På plata er det kalt "Nogen er bedst til at bære (Hverdagen)". Versjonen på plata har en motsatt mening til det originale diktet, det er en av de forferdelige versjonene. Den originale versjonen snakker om noe å forholde seg til. På plata snakkes det om at noen skal gjøre det. Den røde teksten er teksten fra plata.

Hverdagen

Noe er verst å bære:
Hverdagens langsomme strid,
alle de like, lunkne timer
som bare er rinnende tid.

Aldri å løpe for livet
i snerrende kuleregn,
aldri få prente på fiendens panne
sin støvlehæls halvmånetegn.

Aldri en skinnende seier ‐
et osende nederlag,
men lusesmå tap og gevinster
hver eneste dag.

Aldri få våge en kamp for
det land vi har drømt,
men viljeløs vandre og vandre,
til ørkenfreden fordømt.

Rudolf Nilsen ‐ utgitt 1929 (etter hans død)

Nogen er bedst til at bære (Hverdagen)

Nogen er bedst til at bære:
Hverdagens langsomme slit,
alle de lunkne timer
som bare er skredne tid.

De skal aldri løbe for livet
i snerrende kulergn,
og aldri i fiendens panne
sette deres fingers tegn.

De får aldri en strålende seier ‐
eller et sviende nederlg,
kun du sidder taper gevisner
hver eneste evige dag.

De vil aldri våge kampen
for det land vi drømmer om,
de vil bare vandre og vandre,
tilbake hvorfra de kom.

(Lang musikksekvens.)

Nogen er bedst til at bære:
Hverdagens langsomme slit,
alle de lunkne timer
som bare er skredne tid.

Mmmmmmmmmmmmmmmmmmm,
mmmmmmmmmmmmmmmmmmm,
mmmmmmmmmmmmmmmmmmm.

(4:14 minutter)

David H. Hegg