www.davidhegg.org

Lørdag 27. desember 2014

Torsdag 25., og fredag 26.; har jeg skrevet om at jeg har husket, at jeg kjøpte en eske med Mon Chéri konfekt til min kone. Først, på torsdag, tenkte jeg at det kunne være noe jeg hadde blitt påvirket til å gjøre i 1976. Etterpå, på fredag, begynte jeg å tenke at dette kanskje var et hukommelsesbilde, som jeg var påvirket til å få, om noe som ikke hadde hendt. I dag har jeg begynt å tenke, at når det er, som dette, da kan alle muligheter være mulige. Jeg kan også ha gjort dette tidligere, og disse forbryterne har forandret det med mental kontroll. Jeg kan også ha blitt påvirket til å tro at hun liker dem, enda hun aldri har sagt noe om det. Det kan også ha å gjøre med, at jeg ikke skal huske, at hun liker denne konfekten. Etter at jeg har gjort ferdig disse resonnementetene; synes hele situasjonen som noe rart for meg, det er som, at jeg ikke ville ha gjort noe, akkurat som dette. Selvfølgelig kan hun ha sagt til meg i forbifarten, at disse smaker godt, da vi har sett dem et eller annet sted; og jeg har husket det, og kjøpt en eske senere. Men nå; har dette blitt noe unaturlig og fremmed for meg; og jeg kan ikke nøyaktig plassere det.

I begynnelsen av dette året, i januar 2014, kjøpte jeg en eske med Mon Chéri konfekt. Og jeg bestilte den fra utlandet, for å få en tradisjonell flat eske. (Men jeg fikk ikke den esken det var bilde av, men en ny plastikkeske som jeg kunne ha kjøpt i nærheten.) Så dette har vært noe jeg har vart opptatt av. Jeg husker ikke når jeg først begynte å tenke på dette, men jeg tror det må være for mer enn et år siden.

Så nå disse tre dagene, har jeg vært opptatt av dette, på en måte som har ført frem til, at jeg tenker, at dette kan være et villedende hukommelsesbilde, som jeg er blitt påvirket til å få. Det er i så fall, fordi det skal hindre meg i å huske riktig.

Dette kan blant annet, gi meg feil utvikling av hukommelse, som kan bli mer og mer feil. Så det er viktig å avsløre noe som denne lille detaljen. En sånn feil detalj i ens hukommelse, kan stanse hukommelsen i fra å huske mer; fordi det ikke fører videre til andre ting som virkelig har hendt.

Vi koste oss vanligvis med nybakt grovbrød, og det smakte virkelig godt. Det var noe typisk som vi gjorde.

David H. Hegg