www.davidhegg.org

www.davidhegg.org

Fredag 29. august 2014

I dag; har jeg noen få ting, som har kommet opp i mitt sinn, etter de siste beskjedene.

I "Beskjeder 1, onsdag 17. juli 2013;" og "Beskjeder 6, torsdag 29. april 2014;" har jeg skrevet om genseren, som min kone først hadde gitt til meg, og etterpå begynte å bruke selv. Jeg tenker at disse forbryterne kan ha påvirket meg til å si noe, som fikk min kone til å kjøpe en ny genser til meg, og begynne å bruke denne genseren selv. Under har jeg et bilde av min kone på den tiden, tatt i en fotoautomat, for å bruke på identitetskort og lignende. Disse bildene kom ut av maskinen som fire små bilder hver gang, og jeg fikk et til å ha for å se på i lommeboka mi. Dette er forstørret. Dette bildet er fra etter sommeren 1977. På dette bildet har hun også på seg den genseren. Hun hadde alltid på seg den genseren, i mange år etter 1977 og inn i 80‐tallet. Da jeg så på den nye hårfrisyren, begynte jeg å tenke på at jeg kan ha blitt påvirket til å si til henne, at hun skulle forandre hårfrisyren sin. Og så tenkte jeg, at det kan være fordi jeg tidligere brukte å flette håret hennes, og disse forbryterne har ønsket å ødelegge det. Jeg hadde kjøpt gull øreringene og skjerfet til henne, det var flaskegrønt, fordi jeg hadde spurt henne om hvilke farger hun likte. Jeg kan ha blitt påvirket til å gjøre det også. Regnjakka ble kjøpt til sykkelturen, sommeren 1977. Jeg har fortsatt noen av disse forskjellige små fotoautomatbildene jeg fikk av henne for å ha i lommeboka mi.

I 1980 eller 81, kjøpte jeg en parafinlampe, som det er et bilde av under. Nå tenker jeg at jeg kan ha blitt påvirket av disse forbryterne, til å bringe livet mitt som barn sammen med mormoren min på setra, inn i denne lille leiligheten i et boligområde i Oslo bysentrum.

Men en lampeskjerm som denne røde, var ikke vanligvis brukt på setra. Under har jeg et bilde av en parafinlampe som ofte ble brukt.

Da jeg tenkte på dette, fikk jeg en sterk følelse av å puste frisk luft. Og jeg begynte å tenke på at jeg tidligere i livet mitt, ønsket å leve et sted med frisk luft, ikke i bysentrumet. Under er det et bilde av meg ved setra, da jeg er sammen med husdyrene på deres vei inn i fjellet, for å finne gress å beite på i 1967. Jeg var 12 år på dette bildet.

David H. Hegg

www.davidhegg.org

Torsdag 4. september 2014

I den forrige beskjeden skrev jeg om at jeg brukte å flette min kones hår da vi ble gift i 1975. Jeg brukte også å klippe håret hennes; så etter at hun forandret hårfrisyren i 1977 eller senere, hadde jeg både sluttet å flette håret hennes og klippe håret hennes. Om sommeren 1976, hadde hun også forandret håret sitt til pannelugg og kortere hår. Jeg tenker at disse forbryterne som bruker mental kontroll; har påvirket meg, så jeg etterpå påvirket andre mennesker til sånne forandringer; ved å si ting, og ved å forandre min egen oppførsel. Noe som dette, er noe om hva disse forbryterne kan gjøre med sine metoder.

Under er det et bilde av to trekrukker som vi lagde som julepresanger i 1977. Jeg hadde kjøpt en drill og tilleggsutstyr for møbelsnekring; bl.a. en dreiebenk som jeg brukte til å lage disse trekrukkene. Min kone malte dem. Vi masseproduserte dem. Det var mange ting vi hadde laget i sammen; vi hadde en veldig fin og glad kontakt med hverandre. Jeg tenker at disse forbryterne hadde påvirket meg til å kjøpe dette utstyret for møbelsnekring; senere brukte jeg det aldri mer. Ting forandret seg igjen og igjen, mer og mer, og jeg tenker at det er på grunn av påvirkningen fra disse forbryterne.

David H. Hegg

Torsdag 11. september 2014

Nedenfor, er det et bilde av meg på motorsykkelen om høsten 1983. Det er en Kawasaki Z 550 F. Jeg brukte så mye penger på sikkerhetsutstyr som hjelm og påkledning etc., så jeg måtte kjøpe en mindre motorsykkel enn jeg først hadde tenkt å gjøre. Jeg hadde først planlagt å kjøpe en på 750 cm³, men jeg kjøpte en på 550 cm³. I begynnelsen av utviklingen av denne interessen, hadde jeg planer om å kjøpe en på 250 cm³; en stund etterpå, en på 400 cm³. Før jeg kjøpte denne motorsykkelen, hadde jeg lest bøker og månedlige motorsykkeltidskrifter i løpet av et år.

Grunnen til at jeg viser dette bildet; er at etter, at jeg ble gift i 1975, tenker jeg at en motorsykkel kunne være den siste tingen jeg hadde noen tanker om å kjøpe. Etter at jeg ble gift; tror jeg at jeg snakket med min kone, om at vi etter noe tid, kunne kjøpe en bil. Og det var hvordan dette begynte, med planer om å kjøpe en bil. Jeg tenker disse forbryterne som bruker mental kontroll, har forandret dette; så det endte opp men denne motorsykkelen istedenfor en bil.

Dette bildet er tatt en kort tid etter at jeg kjøpte motorsykkelen. Huset i bakgrunnen, er der besteforeldrene mine hadde bodd. Faren min hadde laget den røde benken. Jeg hadde laget det runde bordet. På gården; ble planker ofte laget fra gårdens eget tømmer, på sagbruket i nærheten.

David H. Hegg

Torsdag 18. september 2014

Etter den forrige beskjeden, 11. september, har jeg hatt noen tydelige reaksjoner etterpå:

Først, begynte jeg å tenke på hvordan jeg etter noe tid, etter at jeg kjøpte den motorsykkelen i 1983; begynte å bli sikker på at jeg skulle kjøpe en motorsykkel omtrent dobbelt så stor, som den. Men på grunn av hvordan alt ble ødelagt for meg i 1986, har jeg ikke hatt noen motorsykkel i det hele tatt, etter det.

Så, begynte jeg å tenke på; at nå, er det som om jeg kommer inn i meg selv igjen. Etter å ha tenkt på det i noen få dager; begynte jeg å tenke på, at det er som om, at jeg husker, at da jeg ble påvirket av disse forbryterne i 1976, sa de dette til meg: "Nå går den personen du er, ut av den døra inn til dette rommet, og forsvinner. Og den personen du skal bli fra i dag, vil bli deg istedenfor den personen som har forsvunnet."

Etter dette; begynte jeg å tenke på hvordan hjelmen og påkledningen jeg hadde på meg på motorsykkelen, dekket meg fullstendig. Og jeg tenkte på at påvirkningen fra disse forbryterne, kan bli opplevd som å bli fullstendig tildekket av det.

Og så, begynte jeg å tenke; at kanskje de har påvirket meg til noe angående dette. Noe om at jeg skulle utvikle meg til å bli en sånn person. En person tildekket av deres påvirkninger, som formes av å kontrollere en så kraftig maskin, som blir en del av ens egen kropp. Da jeg hadde motorsykkelen; begynte jeg å føle meg mer som meg selv og mer trygg, på motorsykkelen, enn jeg gjorde som en fotgjenger gående på fortauene. Det var som om motorsykkelen ble en del av meg selv.

David H. Hegg

Torsdag 25. september 2014

Etter den forrige beskjeden, 18. september; har jeg hatt den delen om at den personen jeg er, gikk ut av døra og forsvant vekk fra meg, i tankene mine hele tiden i noen dager.

På en busstur på omtrent en time, fikk jeg noen tanker om dette, som jeg bestemte meg for å skrive ned. Nå, noen få dager etter det igjen, får jeg ordet "spalte" i mitt sinn, når jeg nå begynner å skrive om dette. Men jeg kan ikke plassere det ordet, det bare kommer opp som et enkelt ord i mitt sinn.

Da jeg skrev ned dette på den bussturen; tenkte jeg at dett kan være feil, det kan være delvis riktig, og det kan være riktig: det er umulig for meg å bli sikker på det. Etter at jeg skrev ned dette, forsvant disse tankene; før det, kunne jeg ikke få dem ut av mitt sinn. Her er notatet som jeg skrev det ned på bussturen, lørdag 20. september:

"Det skal nå skapes en opplevelse i deg, som er, at den du er, som ligger her, nå reiser seg halvveis opp og ut av ditt fysiske legeme, sånn at din sjel og din ånd har forlatt din kropp, som nå bare lever, men ikke mer er den som kom inn hit i dag. Nå går denne åndelige skapningen som var deg, bort til døra der den kom inn, og går ut herfra og forsvinner. Du som nå er her, vet ikke at du kom hit i dag, og etter at dette er gjort ferdig, er du død, men lever som en levende død, og kan ikke finne tilbake hit igjen. Og den som gikk ut, finner deg aldri igjen her mer."

David H. Hegg

Torsdag 2. oktober 2014

Dagen etter den forrige beskjedene, 25. september, fikk jeg fem tydelige hukommelsesbilder som jeg tydelig så for meg:

1. En åndelige svart skapning setter seg halvveis opp, og ut av kroppen min, som ligger på ryggen.

2. Denne åndelige svarte skapningen sitter på kanten, der jeg ligger, med beina på gulvet.

3. Den åndelige svarte skapningen står på gulvet.

4.Den åndelige svarte skapningen går bort til døra.

5. Den åndelige svarte skapningen går ut av døra og blir borte.

Dette ser jeg, som om jeg ser på det utenfra, som om jeg selv er en slags ingenting, som ser dette.

Jeg, som ligger på ryggen, er som en svart skygge.

Den åndelige skapningen er som en svart skygge.

En mannlig person som står ved siden av meg, er også bare en svart skygge. Denne personen står der som en, som er den, som har makten, over det som skjer.

Dagen etter dette igjen, opplever jeg at skyggen, som reiste seg opp og gikk ut, klart og tydelig ikke er en skygge, men den som jeg i dag er, og som jeg den gangen i 1976 kunne sett i speilet. En som er levende med farger og klær etc. Som om det er den jeg er i dag, som var den jeg var den gangen, som gikk ut av døra. Dette er også et tydelig hukommelsesbilde. Og det er som om jeg bare går lett og fort avsted.

I tiden etter dette igjen, er alt dette borte fra mitt sinn og mine tanker. Jeg har dvelt ved dette, fordi jeg oppfatter at det er et eller annet med dette. Men jeg har ikke funnet noe mer ut om det.

David H. Hegg

Torsdag 9. oktober 2014

De siste beskjedene har vært om noe, som jeg tenker, at kan ha å gjøre med en påvirkning med den hensikt å spalte min egen personlighet ut og vekk fra meg. Jeg er forsiktig med å konkludere og definere noe om hva denne metoden, (som jeg er utsatt for,) gjør. Jeg har hatt tanker om; at, kan de virkelig gjøre ting som dette? Er det mulig? Eller, er det ikke mulig? Jeg har besvart det spørsmålet i tankene mine, med å tenke; at jeg ikke skal gjøre noen konklusjoner eller definisjoner om det, i denne fasen av min utvikling mot dette. Dette er fordi jeg tenker at denne metoden virkelig har en veldig farlig sterk virkning. Jeg tror ikke at de virkelig har fått meg selv til å gå vekk fra meg. Men jeg tenker, at på en eller annen måte, har de oppnådd veldig farlige og sterke virkninger. Så min motivasjon for å være forsiktig angående å skrive noe om dette nå, er at jeg ikke vil bagatellisere hva denne metoden kan gjøre. Denne metoden er virkelig veldig farlig.

Etter å ha vært opptatt med dette noen uker nå, vil jeg også skrive om, at da jeg fikk denne hukommelsen i mine tanker, fikk jeg en slags flash i noen sekunder, som var, som en litt svimlende følelse, som var opplevd, som fysisk, i mitt hode. Jeg tenkte ikke så mye på det da det hendte. Jeg tenker at det var på bussturen, som jeg skrev om i beskjeden 25. september. Om hvordan jeg fikk hukommelse om at de påvirket meg, til å oppleve at min sjel og ånd forlot min kropp. Denne svimlende følelsen har oppstått av og til, i sammenheng med lignende situasjoner.

De siste ukene, har jeg tenkt på at nå har jeg nådd et sluttpunkt. Nå er jeg ferdig med den perioden som begynte i mars 2013. Veldig mye har forandret seg i meg, i løpet av denne perioden. Nå tenker jeg at disse forandringene, er fordi jeg har forandret hva jeg gjør, så jeg ikke har gjort det disse forbryterne har påvirket meg til å gjøre. Og den forandringen i min oppførsel, er fordi jeg har begynt å forstå noe.

Disse forbryterne hadde påvirket meg til å finne ut feil. Men det har nå forandret seg, og jeg har funnet ut noe riktig istedenfor.

David H. Hegg

Onsdag 15. oktober, 2014

Når jeg nå i de siste beskjedene, har opplevd at jeg har nådd et sluttpunkt, har jeg også begynt å lage en ny Bilder seksjonen. Denne seksjonen kan ha mange deler, men foreløpig har jeg bare laget en del. I denne nye delen, har jeg bildene av datteren min og meg som jeg hadde før, men i tillegg til det, har jeg også bilder av min kone som jeg var gift med. Dette er fordi jeg nå forstår at det er vår familie, som er blitt ødelagt av denne påvirkningen med mental kontroll. Bilder seksjonen er ikke ferdig ennå, men jeg legger den ut så et er mulig å se hva jeg nå arbeider med. Med denne nye Bilder seksjonen, opplever jeg nå at jeg er ferdig med denne forberedelsen til å begynne å arbeide mer systematisk med dette.

Denne Bilder seksjonen er bare på det store nettstedet, ikke på den lille delen tilpasset for mindre mobilt utstyr. Denne mindre delen, er et supplement til det store nettstedet.

I den forrige beskjeden, skrev jeg om at jeg fikk et slags flash i hodet mitt, da jeg fikk hukommelsen om hvordan jeg er blitt påvirket, på en måte som skal spalte min personlighet. Etterpå har jeg tenkt på at det kanskje har noe å gjøre med energi i hjernen min. Jeg føler at jeg nå har fått det riktige overtaket, overfor hva som er blitt gjort mot meg. De siste dagene har jeg også følt en liten lettelse i min generelle tilstand; som om jeg tidligere alltid hadde bremsene på, på en måte som gjorde det litt mer tungt å leve.

David H. Hegg

Lørdag 18. oktober 2014

Akkurat nå, fikk jeg noen tanker som jeg tenkte, at jeg skulle skrive om i noen få minutter. De siste dagene, har jeg ordna ting på webstedet, som å fjerne unødvendige skjulte ting fra filene etc., i forbindelse med å ferdiggjøre den nye "Bilder" seksjonen. Jeg har også fått en forferdelig forkjølelse, det er regnvær og litt kaldt i Oslo nå om dagene. Men nå, sitter jeg i et varmt rom, og føler meg litt syk, men bra også på grunn av den ekstra høye temperaturen i rommet.

Det jeg har tenkt på, er: Kan det være, at det disse forbryterne gjør, det skjer i en spesiell del av hjernen? Og jeg tenker, at det kan være, noe som det.

David H. Hegg

Søndag 19. oktober 2014

Da jeg nå tenkte, at jeg skulle gjøre ferdig den nye "Bilder" seksjonen, fant jeg forskjellige ting å forbedre og rydde opp på hele nettstedet. Derfor mangler "Bilder" seksjonen fortsatt tekster for mange av bildene. Resten er ferdig, og jeg har også forbedret filene denne helga. For eksempel; hadde jeg mange ferdiglagede tekstformateringer i filene, nå har jeg bare de jeg bruker i hver fil. Jeg har gjort sånne ting denne helga.

Om noen linker ikke virker, på grunn av hvordan jeg har forandret noe, er det nødvendig å oppfriske siden. I en vanlig PC‐Internett‐nettleser, er det et fornyelses symbol til å klikke på.

Dette er på toppen av nettleseren. Nettleseren lagrer nettleser‐data for å bruke dem igjen, derfor kan det bli nødvendig å fornye en side. Denne funksjonen fornyer bare den gjeldende siden.

Forkjølelsen som jeg fikk før denne helga, er nå mye bedre. Jeg har vært varm hele tiden, og det har virket.

Angående "Bilder" seksjonen, og bildet 35, datteren min i saueskinnet; er jeg blitt sikker på at denne forbrytelsen med mental kontroll, er blitt gjort mot meg mellom det bildet, og bilde 37, datteren min på en tur i skogen. Og sannsynligvis tidlig i 1976. Denne gangen får disse fotografiene meg til å forstå mye om hva som har hendt. Jeg er blitt fordypet i disse bildene mens jeg arbeider med dem på "Bilder" seksjonen.

David H. Hegg

Mandag 20. oktober 2014

Akkurat nå, sitter jeg og lager tekster til fotoene på "Bilder" seksjonen. Og i dette øyeblikk, fikk jeg en ferdig tankerekke, som jeg vil skrive her.

Denne metoden, som disse forbryterne bruker; påvirker en people hjerne. Det er relevant å presisere det, ved å si; at denne metoden, påvirker personens hjerne, ikke personen. Å si det på denne måten; er å poengtere at dette er noe, som blir gjort mot en people hjerne.

David H. Hegg

Tirsdag 28. oktober 2014

I begynnelsen av disse beskjedene; skrev jeg, at jeg i løpet av noen få uker, skulle forsøke å skrive noe kortfattet om dette. Den første sammenligningen jeg nå får i mine tanker; er at disse beskjedene, har blitt skrevet på en tilsvarende måte, som hvordan et esel går etter en gulrot på en kjepp foran dens hode. Det typiske bildet av et esel med en kjepp festet på ryggen, som går over dens hode, med en gulrot hengende i en snor foran dens øyne. Og hvordan eselet går og går etter gulrota, uten å nå frem til gulrota.

Dette er litt spesielt, fordi etter at jeg har skrevet denne første sammenligningen; kommer det andre tanker øyeblikkelig etterpå. Det er, at en sånn gulrot i mitt sinn; det er datteren min, som jeg skal vite om; og min kone, som jeg ikke skal vite om. Og dette er den grunnleggende motivasjonen, som disse forbryterne har gjort sine manipulerende påvirkninger på grunnlag av. Videre, er disse manipulerende påvirningene blitt satt sammen med andre motiverende faktorer, som er skjult i min underbevissthet.

Steg for steg prinsippet, ved å bruke sånne motiverende faktorer, er også tydelig for meg nå. Etter at de har motivert meg til det første steget, på grunn av sånne faktorer, er det mulig å motivere meg til det andre steget, som ikke hadde vært mulig før det første steget. Ved å gjøre dette igjen og igjen, er det mulig for dem å begynne med en motivasjon, som til slutt er blitt snudd rundt til det motsatte. Når sånne ting er skjult i underbevisstheten; er det vanskelig å forstå. Det er også riktig å si; at det er umulig å forstå, om man ikke har noen mistanke om noe som dette.

Gud er også en faktor disse forbryterne har brukt, som en motiverende faktor. Og det er en forferdelig farlig faktor, om de får kontrollen over den.

Muligheten til å lage hukommelsesbilder, om hendelser som ikke har hendt; for å bruke som motivasjon, er også en farlig mulighet disse forbryterne bruker.

David H. Hegg

Onsdag 29. oktober 2014

Etter beskjeden jeg skrev i går, ble jeg også oppmerksom på hvordan det synes som, at disse forbryterne kan si forskjellige ting. Det kan være noe å gjøre, noe å si til en spesifisert person, noe å føle, noe å tenke, noe å ønske, noe ikke å ønske, etc. Dette er noe det kunne være mulig å skrive mye om. Men istedenfor å gjøre det halvveis, skriver jeg bare et notat om det.

Her skal jeg nevne et eksempel, som jeg tydelig har i mitt sinn. Det synes for meg, som om de har sakt dette til meg: "Du skal drikke altfor mye kaffe. Fordi du er altfor glad i det du da gjør. Fordi, når du drikker kaffe, er du sammen med noen du er glad i, som er glad i deg. Dette er gjemt inni deg, og det bare meg her, som vet hvem det er, som er den du nå bor sammen med."

Når jeg får en hukommelse som dette i mitt sinn, tenker jeg at kanskje de har sakt noe annet, men dette er det som det blir for meg. Det synes for meg, at det er mulig for dem, å si noen slags enkle kommandoer. Men jeg tenker, at jeg ikke vet nøyaktig hvordan de gjør dette.

Det synes også tydelig for meg; at det er mulig for dem, å lage påvirkninger som kan bli aktivert hvor som helst, når som helst. Dette kan bli forbundet til spesifiserte situasjoner, uten spesifiserte steder, tider eller personer.

Jeg har også hatt et inntrykk av; at de kan igangsette prosesser som produserer påvirkninger av seg selv. Men dette er ikke noe jeg har noen nøyaktig hukommelse om at er blitt gjort. Sånne ting kan bli sånt som; om alt det du har ønsket å gjøre, om alt det du ikke har ønsket å gjøre, etc.

David H. Hegg

Torsdag 30. oktober 2014

Ved å se på disse tre siste beskjedene, denne inkludert, tenker jeg at det kan være en 1, 2, 3, kort tekst; som på en kortfattet måte, viser noe om hva dette kan være. I denne tredje beskjeden, i den serien; handler det om fysiske smerter, som kan bli følt i kroppen.

Kan det være riktig? Det er et relevant spørsmål, som jeg også har spurt meg selv om mange ganger. Og det er tydelig, at jeg har holdepunkter angående dette. Her skal jeg nevne et eksempel.

På nittitallet, omkring tjue år siden, fikk jeg noen veldig merkbare reaksjoner, som jeg er sikker på at er forårsaket av denne metoden, av disse forbryterne. Det var at da jeg prøvde å finne ut om noe, som jeg nå forstår at de hadde laget til for meg, som bare var feil. Da fikk jeg sterke fysiske reaksjoner. Og det var da jeg forsøkte å finne ut om hva det var.

Er dette noen fysiske reaksjoner, som disse forbryterne kan forårsake? Eller er det noe som hender på grunn av hva de har gjort mot meg? Jeg vet ikke. Det var; at jeg følte, at jeg veldig sterkt ble dratt ned, og mistet all energi. Og jeg tenkte; at det var, at de forsøkte å drepe meg. Dette hendte mange ganger.

For noen dager siden, fikk jeg en forferdelig smerte i underkjeven, omkring tennene i undermunnen. Dette varte i omkring 15 minutter. Jeg brydde meg ikke om hvor lenge. Det var en forferdelig smerte. Da dette hendte, hadde jeg erfaringer for å tenke, at dette kan være forårsaket av hva disse forbryterne har gjort mot meg. Men jeg vet ikke nøyaktig, om dette var forårsaket av noe som det. Men jeg har erfaringer for å tenke, at det kan være på den måten. Dette har hendt flere ganger før.

Når jeg har tenkt på hvordan det kan være mulig å gjøre noe som det, har jeg tenkt; at kanskje de lager smerte i kroppen min, og sier noe så jeg skal føle den smerten igjen. Men dette er bare noe jeg tenker, fordi jeg ikke vet hva det er. Og det kan være noe annet.

David H. Hegg

Fredag 31. oktober 2014

Etter de tre forutgående beskjedene, tenker jeg nå også at jeg skal skrive et konsentrert og kort notat om hva som hendte angående datteren min, moren hennes, og meg, i 1986.

Fra fredag 17. januar, til søndag 19. januar 1986; var datteren min og jeg sammen hos meg, som det hadde vært vanlig for oss å være, siden jeg ble separert i 1979, og senere skilt. Moren hennes ringte på søndag, og sa at familien hennes var der, og spurte om hun kunne komme å hente datteren vår tidligere enn avtalt. Datteren vår ville ikke det. Men jeg sa at kanskje hun kunne komme tidligere hjem den dagen, om hun kunne være mer sammen med meg en annen gang; og det var hun enig i. Men hun ønsket det ikke.

Da jeg ringte til moren hennes på telefonen, mandagen etterpå, la hun bare på telefonrøret. Og det fortsatte på den måten.

12 dager etter dette, fredag 31. januar; gikk jeg dit datteren min bodde sammen med moren sin. Moren hennes og jeg snakket om hva som hadde hendt. Hun sa at familien hennes hadde vært så mange, at hun ikke hadde vært i stand til å forholde seg til hvordan de tok kontroll over det hele. Moren til datteren min ønsket å ringe til en av mine venner, som hun ikke kjente, enda jeg ikke ønsket det. Han bare ringte til politiet, og de kom og tok meg vekk, og sa at jeg ikke skulle være der. Etter det, ble dette også verre og verre.

Fredag 7. februar; hadde jeg ligget og grått hele natta, fordi jeg tenkte på at moren til datteren min bare ble mer og mer forvirret. Og både politiet og andre hadde sagt, mens de lo, at kanskje de skulle ta moren til datteren min istedenfor meg. Jeg stoler ikke på mennesker som oppfører seg sånn. Og jeg forsøkte å gjøre noe selv, fordi jeg ikke kunne stole på andre. Jeg gikk til moren til datteren min og klapset henne som man gjør med noen som er bevisstløse.

Etter det, snakket vi i mange timer. Jeg gikk også ut i omtrent 30 minutter, og kjøpte noe å spise, og kom tilbake. Så ringte doktoren min, og snakket med henne. Så kom politiet og tok meg til doktoren. Hun satt bak skrivebordet sitt og smilte.

Etter dette, mistet jeg mer og mer hukommelsen min, inntil ikke noe var igjen av den, om sommeren det året.

Jeg har aldri slått noen i hele mitt liv, ikke et eneste menneske en eneste gang. Og disse menneskene som gjorde dette mot meg; har begynt å si at jeg både har slått datteren min og moren hennes. Og det snakket har utviklet seg mer og mer, da jeg ikke kunne huske noe mer.

Det er disse menneskenes løgner, som har gjort så mye skade, ikke jeg. Jeg skadet ikke noen. Men disse personenes løgner, har skadet mer enn det er mulig å forstå.

David H. Hegg

Lørdag 1. november 2014

Ved disse fire siste forutgående beskjedene; tenker jeg nå at jeg har nådd vendepunktet. Herfra vil jeg nå, begynne å arbeide med mer langvarige skrivearbeider. Men, som jeg i en lang tid har skrevet om, må jeg gjøre ferdig oppussingen av den lille leiligheten min, så jeg har et bra sted å arbeide med disse tingene. Jeg har også andre ting å ta meg av; arbeidet mitt, og forskjellige andre ting. Dette nettstedet er noe jeg gjør på min fritid.

David H. Hegg

Lørdag 8. november 2014

Disse to bildene under, har i noe tid; vært på bakgrunnsbildet jeg har på dataskjermen min. Jeg har kopiert hvert av dem til et struktur bakgrunnsbilde, så det er blitt bakgrunnsbildet jeg ser hver gang jeg bruker datamaskinen min.

Disse to bildene er fra mine foreldres fotoalbum, og er av min kone, meg, og vår datter, fra 1975. I dag tenkte jeg, at jeg kan ikke ta disse bildene vekk, og erstatte dem med et annet bakgrunnsbilde. Jeg er ikke i stand til å gjøre det. Jeg tenker at jeg må bruke resten av mitt liv til å finne ut om, at noen har ønsket å ødelegge hva disse bildene viser.

Disse forbryterne har ønsket å ødelegge dette. Og de har ønsket å få meg til å glemme dette, men jeg er ikke i stand til å gjøre det.

David H. Hegg

Lørdag 15. november 2014

Da jeg var barn, fikk jeg en bok som gave: Jordens Erobring. En atlas‐historie om menneskets reiser inn i det ukjente. Gyldendal forlag, utgitt 1962. Skrevet av Frank Debenham. Original tittel: Discovery and Exploration: An atlas‐history of man's journeys into the unknown. Utgitt 1962. Denne boka var noe veldig spennende for meg, og jeg husker den veldig godt. Boka hadde stor størrelse, og det var mange bilder i den. Boka var om hvordan mennesker hadde reist inn i det ukjente.

Nå har jeg også gjort ferdig en slags reise inn i det ukjente. Og det ukjente var meg selv. Meg selv hadde blitt noe ukjent for meg. Det jeg til slutt fant på denne reisen, var meg selv igjen, noe jeg ikke visste om mer da denne reisen startet. Og når jeg har kommet frem til et sånt slags sted, da kan jeg begynne å gjøre noe der. For da er jeg på et sted der det er muligheter.

David H. Hegg

Lørdag 22. november 2014

Tilnærmelsesvis, kan det være mulig å si at jeg sånn omtrent hvert tiår siden 1976, har hatt fem forskjellige perioder angående dette her.

På 1970‐tallet; ble denne påvirkningen gjort mot meg, og det begynte å virke, men jeg forstod eller visste ikke noe om det.

På 1980‐tallet; ble hele livet mitt ødelagt av denne påvirkningen, men jeg forstod eller visste ikke noe om hvordan dette virkelig hadde blitt gjort mot meg.

På 1990‐tallet; begynte jeg å finne ut om dette på en måte jeg hadde blitt påvirket til å gjøre feil, og jeg fant bare ut feil om det.

På 2000‐tallet; fant jeg riktig ut om hva som hadde hendt med meg i 1986. Og det var fordi jeg brukte alle de mulighetene det var mulig å bruke, til å gjøre det. Men jeg hadde fortsatt et feil bilde om hva denne forbrytelsen med bruk av mental kontroll er.

På 2010‐tallet; har jeg både funnet ut riktig om hva som har hendt med meg, og jeg har fått et riktig bilde av hvordan denne forbrytelsen med bruk av mental kontroll er.

I begynnelsen, var det umulig. Men til slutt, etter cirka 40 år, er det blitt mulig. Alle disse årene har jeg brukt all min tid, og all min energi, på dette. Og jeg har sett på det, på en måte tilsvarende til hvordan man bruker et mikroskop.

I dag er jeg i en slags begynnelse, angående å forstå noe om dette.

Dette har ikke vært lett.

David H. Hegg

Onsdag 26. november 2014

Når jeg tenker på alle delene av denne situasjonen, er en forklaring noe som tvinger seg frem. Og hva det til slutt blir; er hvordan jeg i 1976 ble påvirket til å skrive ned et navn i en notisbok, som jeg så etter ti år senere. Og trodde jeg hadde skrevet det ned, fordi jeg hadde snakket med den personen. Det har vært mulig å få meg til å gjøre noe som det, i bare et øyeblikk; å skrive ned et navn, noe jeg bare hadde i tankene i noen få sekkunder. Jeg hadde aldri snakket med den personen, og jeg tenkte aldri på det notatet før ti år senere, Dette viser hva det er mulig for disse forbryterne å gjøre. Og dette er det første steget til en riktig forklaring. Det er også noe som er planlagt, at jeg aldri skal bli i stand til å finne ut og forstå. Dette skulle været den uoverstigelige barrieren for meg, som jeg aldri skulle ha forstått, (en enkel og lett hindring).

Denne oppdagelsen fikk meg til mer og mer å forstå om dette. Og det har nå blitt mulig for meg å begynne å sette alle delene sammen.

Siden mars 2013, da jeg forstod om dette, har det vært som å bevege seg ut av en labyrint. Før jeg forstod om dette, ble jeg bare mer og mer fanget i en sånn labyrint. Men etter mars 2013, har jeg funnet veien ut av denne labyrinten, tilbake til den jeg var før.

Det var fordi jeg fant ut at notatet i notisboka, var skrevet i 1976; at jeg begynte å tenke, at jeg må finne tilbake til hva, som var livet mitt før 1976. Og da jeg begynte å tenke på det, fant jeg ut at jeg ikke husket noe om den perioden i livet mitt mer. Å konsentrere seg om dette, har virket; og det har virket ekstremt bra. Det er mulig for meg selv å forstå; at denne tilbakestillingen av meg selv til før 1976, er en veldig stor forandring. Det er riktig å si, at denne forandringen har vært absolutt nødvendig og avgjørende. Så etter det, er det mulig for meg å begynne å arbeide fornuftig med hva som har hendt med meg.

Dette ser også ut som, at psykologiske påvirkninger er viktige angående dette. Og det betyr, at det mye har å gjøre med avanserte underbevisste psykologiske påvirkninger; som bevisstheten ikke vet om eller forstår. Det hjelper å forstå om det. (Avanserte metoder er bare noe mer, noe det er nødvendig å bruke mer tid for å finne ut om, for å forklare det på en mer sammensatt måte. På en måte, er det mulig å si; at avanserte metoder er mange enkle ting, satt sammen til avanserte systemer.)

Det som hendte i 1986, da alt ble ødelagt for meg; er i et nøtteskall, at jeg ikke var i stand til å gjøre noe, med at gale ting og forbrytelser ble gjort mot meg. Å ødelegge forholdet mellom et barn og en far, er en stor forbrytelse i Norge. Og dette ble også mye mer enn bare det. Blant annet; ble det noe veldig, veldig, veldig grusomt. Forrige gang barnet mitt og jeg var sammen som det skulle være; hadde vi en normal situasjon, og barnet mitt ønsket å være mer sammen med meg en før, dette var i 1986. Hvorfor skulle noen ødelegge for forholdet mellom barnet mitt og meg? Jeg var ikke forberedt på noe som det.

Denne situasjonen har også ødelagt for en rekke forskjellige mennesker, både min familie, mine venner og andre. Det er også relevant å forstå at sånne påvirkninger av disse forbryterne, er virksomme omkring meg før 1976.

I dag er jeg i en slags omstillingsfase; som om jeg har nådd målet, og går rundt omkring for å rekognosere hva jeg skal gjøre.

David H. Hegg

Onsdag 3. desember 2014

Disse beskjedene var ikke ment å være som de har blitt. De vare ment å være om hva jeg gjør, så andre kan vite hva jeg arbeider med, og hva som er i vente, og når det kanskje er noe nytt på nettstedet, osv.

Men etter at jeg hadde laget det nye designet for nettstedet, og også denne beskjeder delen; begynte disse tekstene å reflektere hva som hendte med meg. Jeg var ikke forberedt på det. Og jeg kan vite selv, at denne perioden, da jeg har skrevet disse beskjedne, har vært en stor forandring inni meg. Utenpå, tenker jeg at det ikke har vært så veldig synlig, hva som har hendt med meg i alle disse årene. Jeg har hele tiden hatt en vanlig arbeidsdag, og sånne ting. Det som har hendt inni meg, har vært noe som jeg ikke har vært i stand til å forklare. Jeg mistet også hukommelsen, og kunne ikke huske hva som hadde hendt med meg.

Nå kan jeg tydelig oppfatte, at jeg er ferdig med denne perioden; som jeg ikke visste om, at skulle hende, før det begynte. Og jeg må gjøre forskjellige ting, som jeg hele tiden i denne perioden, har forsømt å gjøre. Det er først og fremst oppussingen av den lille leiligheten min, som hele tiden har vært halvferdig.

Angående denne mental kontroll metoden, og hva den gjør; har jeg nå mye tenkning om, at hverken jeg, eller andre, kan huske nøyaktig hva disse forbryterne har sagt eller gjort mot en selv. Kanskje det nærmeste det er mulig å komme, er før og etterpå, og litt om hva det kanskje kan være, uten å være sikker på om det er riktig. For meg, er dette noe som jeg har en uklart hukommelse om. For meg, er dette fortsatt vanskelig å finne ut mer om. En kort tid etterpå, kunne det ha vært lettere. Men en så lang tid etterpå, er det vanskelig å finne andre opplysninger; som kan være til hjelp, angående å sette alle de forskjellige tingene som har hendt, tilbake på plass igjen. Det er også enkelt for dem; å sette sammen en annen situasjon, et annet sted, med andre personer; der denne påvirkningen blir opplevd å hende.

Jo mer vi finner ut om alt dette; jo mer vil vi komme nærmere, å bli i stand til å forholde oss til dette. Det er tydelig, at det er nødvendig for disse forbryterne å skjule alt av dette, for å få det til å virke. Jeg tenker at de kanskje er så sikre på, at det er umulig å finne ut om dette; at de bare bryr seg om å gjøre det de gjør, på den måten de hele tiden har vært i stand til å gjøre det, uten at andre har forstått noe. De har skjult seg i vår felles tankeverden.

David H. Hegg

Mandag 8. desember 2014

De siste dagene, har jeg hatt oppmerksomheten fokusert på en situasjon, som har fått en tung vekt i mitt sinn. Det er at jeg ser meg selv liggende på ryggen oppå noe, i et rom som er formørket i mitt sinn; omkring meg er det noen få personer, som er opptatt av meg. I denne situasjonen, er det mulig for disse personene å påvirke meg, selv om jeg ikke er bevisst til stede; jeg er ikke der, selv om kroppen min med sitt sinn, ligger der. Den første sammenligningen jeg får, er at å få kontakt med dette i mitt sinn, er som om jeg har fått et tungt ankerfeste dypt nede i mitt sinn. Og jeg opplever det, disse dagene.

Etter dette, tenker jeg på; at for meg, har det vært viktig å ikke gjøre feil ting. Dette blir; at for meg, er det noe positivt å ikke gjøre noe. Jeg tenker; at etter den dagen, da denne påvirkningen ble gjort mot meg, kunne det ha vært det beste å ikke gjøre noe mer i det hele tatt. Men problemet er; at akkurat det, var noe som jeg ikke var klar over. I mitt tilfelle; har jeg mer og mer konsentrert meg om å skrive om dette, for å forsøke å finne ut om det, og det har ført til, at jeg har gjort veldig lite andre ting.

I dag, tenker jeg at jeg har blitt i stand til å snu denne situasjonen rundt. Så det nå er mulig for meg å gjøre positive ting. Denne snuoperasjonen i mitt sinn, er opplevd som noe med tung vekt i mitt sinn.

Hva er det, som er tungt for mitt sinn? Det er et spørsmål, som kommer, øyeblikkelig etter at jeg har skrevet dette. Og det er noe jeg må tenke på for en stund. Hva er det, som er tungt? Det første som kommer i mine tanker; er at det er underbevisste påvirkninger, som har blitt en del av meg selv, uten at jeg vet om det. Det er tungt å forandre seg selv tilbake igjen; det er noe som er tungt.

Mange ganger; kommer spørsmålene først i mitt sinn. Og etter det igjen; begynner jeg å forsøke å finne svarene til spørsmålene jeg får i mitt sinn. Jeg har en væremåte, som er kontrollert av tanker, om hva som er riktig om foreskjellige ting. På grunn av dette, er det farligste disse forbryterne har gjort mot meg, å forsøke å forandre mine tanker om hva som er riktig, om forskjellige ting. Og dette er noe typisk, tenker jeg; de forandrer folks tanker om hva som er riktig.

Det har vært to måter å si hva som er riktig på, og hva som er feil på, i vår historie. Det har vært hvordan makthavere, som typisk har tatt makten med bruk av militærmakt; bestemmer hva som skal være riktig, som typisk skal bygge opp deres egen velstand. Og det har vært hvordan folk begynner å finne ut om hva som er sant om ting. For eksempel; det er sant at noe er ondt og urettferdig, og det er mulig å si at sånne ting, skal bestemme hva som er riktig. At det skal være feil å gjøre onde og urettferdige ting. Disse to synsmåtene har typisk forårsaket konflikter.

Ønsker disse forbryterne å forandre folks forståelse om hva som er riktig, og hva som er feil? Det kan kanskje være; men jeg vet ikke hva de gjør.

Dette har også å gjøre med, hva demokrati er, i moderne forstand. Jeg ville ikke gå mer grundig inn på tankene mine om det nå. Men det kan ikke være noen tvil om, at demokrati i moderne forstand; er om at alle samfunnsgrupper skal ha demokratisk makt, til å ivareta sine egne situasjoner, fordi andre først og fremst ivaretar seg selv. Moderne demokrati forstår at alle samfunnsgrupper må bli i stand til å representere seg selv, om alle samfunnsgrupper skal ha sine demokrattiske rettigheter ivaretatt. Og det er en viktig utfordring for alle samfunn i verden, å bli i stand til å nå det målet.

David H. Hegg

Tirsdag 9. desember 2014

Etter den forrige beskjeden, 8. desember, og det siste kapittelet, der jeg skrev noen få ord om demokrati; fikk jeg forskjellige tanker. En av disse tankene, var om forskjellen mellom disse to omstendighetene:

1. At makt i samfunnene, er tatt av herskere med bruk av militærmakt.

2. At makt i samfunnene, er under makten av menneskelig forstand og forståelse.

Jeg begynte å tenke på, at dette har å gjøre med årsaken til krig. Folk som tar makten, lager typisk kriger. Men om vi mennesker kan bli i stand til å la virkelig og sann menneskelig forstand og forståelse, ha makten i samfunnene; da er det tenkelig at krig ikke vil være relevant mer.

Det er også mulig å definere to andre omstendigheter:

1. Utvikling av egoistisk makt, av herskere som lever av makt over andre mennesker.

2. Utvikling av menneskehetens muligheter. Som vil være utvikling, av det som menneskeheten er; en virkeliggjørelse av menneskeheten. Det har også å gjøre med en virkeliggjørelse av hva hele verden er, og hva planeten Jorden er.

Det er også mulig å tenke; at jo mer vi mennesker utvikles, jo mer blir kriger umulig.

Det første kapittelet i den forrige beskjeden, 8. desember, har også ført til mer tanker. Først, begynte det å bli ubehagelig. Etter det, begynte jeg å tenke; det kan ha noe å gjøre med, at disse forbryterne har sagt noe til meg, om at det skulle bli et sted inni meg. De kan til og med ha sagt noe om, at dette stedet skulle ankerfeste min personlighet. Jeg har ikke noe hukommelse om noe som det. Men etter disse tankene, følte jeg meg bedre igjen.

David H. Hegg

Onsdag 10. desember 2014

I de to forrige beskjedene, fra 8. og 9. desember; har jeg skrevet om hvordan jeg ser meg selv, da jeg blir påvirket av disse forbryterne; om makt og samfunn, og om demokrati. Sånne tekster, er bare noen nøkkelord, noe som bringer tankene i kontakt med disse temaene. I dag, den tredje dagen; har jeg fått en slags utvikling, av hvordan jeg ser meg selv da jeg blir påvirket av disse forbryterne.

Denne hendelsen jeg ser, da jeg ser meg selv i den situasjonen, har opptatt tankene mine disse dagene. Jeg har tenkt på, at dette har å gjøre med noe, som disse forbryterne har gjort i mot meg. Og jeg har tenkt mye omkring, hvordan disse forbryterne har gjort noe, som har påvirket en særskilt funksjon inni meg.

Jeg tenker på at denne særskilte funksjonen, er noe spesielt. Jeg har fått tanker om at denne funksjonen kan være noe, som har en fundamental og administrerende rolle. Noe som kontrollerer hjerteslagene, pustingen og andre kroppsdeler. Men jeg tenker at tanker, som dette, ikke er riktig forståelse, men disse tankene viser hvordan jeg tenker om hva dette kan være.

Min erfaring angående hvordan noe kanskje er farlig med dette; er å være rolig, og ikke å gjøre for mye om noe begynner å bli opplevd som farlig. Jeg har hatt positive erfaringer med å gjøre andre ting for noe tid, av og til. Jeg har alltid erfart, at alle slags virkninger angående dette, alltid mister sin makt mer og mer. Dette har vært noe jeg alltid har tenkt på, når ting har blitt vanskelig å klare. Kanskje dette er noe som bare hender med meg, fordi disse forbryterne har gjort sånne ting mot meg.

Enda en gang, kommer jeg frem til den forståelsen; at jeg ikke kan huske hva som er blitt gjort mot meg, angående dette. I dag ser det ut for meg som, at det er umulig å huske at dette har blitt gjort mot en selv. For meg; har det blitt på den måten, at jeg har forstått hvordan de har lurt meg, til å begynne å finne ut feil om dette. Jeg har avslørt det. Det er mulig for meg, å begynne å forstå mye om dette, men jeg tror ikke det er mulig for meg å huske hva disse forbryterne har gjort mot meg. I dag tenker jeg at det er det nærmeste jeg kan komme, angående hva dette er.

David H. Hegg

Torsdag 11. desember 2014

Denne situasjonen der jeg ser meg selv; som jeg har skrevet om i beskjedene 8., 9. og 10. desember, slipper ikke taket i tankene mine. Akkurat nå, da jeg gikk ut for en spasertur, og innom en butikk der jeg kjøpte noen matvarer; kom det tanker opp i mitt sinn om, at denne personen er død. Det er meg, som er død. Jeg skriver ned dette, fordi jeg tenker det har noe å gjøre med hva som er blitt gjort mot meg. Jeg tenker at det kan være, at jeg har presset meg så mye innpå dette i meg selv, at ikke noe av det virker mer. Jeg vet ikke hva dette kan være. Men jeg føler at denne påvirkningen over meg, nå så og si har sluttet å virke. Jo mer jeg finner ut og forstår om dette, jo mer slutter denne påvirkningen å virke. Denne situasjonen som jeg ser inni meg, er nå noe uvesentlig sludder som ikke virker. Men jeg vet ikke hvordan det skulle ha virket.

David H. Hegg

Fredag 12. desember 2014

Den situasjonen jeg ser inni meg, som jeg har skrevet om 8., 9., 10. og 11. desember; har nå mistet sin intensitet. Det betyr; at dette nå er noe jeg bare vet at har vært i mine tanker, men når som helst kan jeg glemme det.

I dag tenker jeg; at denne hendelsen, der jeg har hatt denne intense kontakten med denne situasjonen inni meg i noen dager, er at jeg har kommet over det alt sammen. Jeg tenker at jeg nå har kommet gjennom denne påvirkningen, som ble gjort mot meg for snart 39 år siden. Siden 1986 har jeg vært bevisst opptatt med dette. Disse nesten 29 årene; har jeg vært intenst opptatt med dette. Det kan sammenlignes med å flytte et fjell, ved å flytte en liten del av det hver dag. Alle disse 29 årene, har jeg vært alene med å gjøre dette. Men jeg har hatt kontakt med ande mennesker hver dag.

Jeg har hatt noen taker nå også, etter at denne hendelsen har dabbet av. Jeg har tenkt på hvordan denne påvirkningen kan veksle; mellom å bli svakere og svakere å forsvinne, eller å bli sterkere og sterkere å etablere seg. Dette har å gjøre med om en person begynner å tro på det, eller ikke. Om en person ikke begynner å tro på det, da begynner det ikke å bli sterkere og sterkere. Men om en person begynner å tro på det, da slår det rot i personen på en måte, og det blir personens egen styrke. Det tar over personens egen overbevisning og styrke. Sånne ting kan så bli en people livsverk, noe en person vil vie seg selv til, osv. På den måten, kan disse påvirkningen bli veldig mye; men det er om påvirkningen har blitt i stand til å bli personen.

Men disse påvirkningene kan være forskjellige ting. Og det er mulig å kombinere disse forskjellige måtene å gjøre dette på. Det farligste er, at disse forbryterne kan lure personen de påvirker. Personen vet ikke hva som er blitt gjort mot en selv. Og det er mulig for disse forbryterne å lure personen til å forandre sin overbevisning om hva som er riktig. Ved å kombinere, og ved å bruke en trinn for trinn taktikk, er det mulig for dem å bevege personens personlighet. Men det er mer enn dette også, selvfølgelig mer enn jeg vet om også. Men disse eksemplene er det jeg øyeblikkelig får i tankene mine, noe jeg fullstendig har forstått.

Jeg har også hele tiden tenkt på, at dette har å gjøre med et forhold mellom bevisstheten og underbevisstheten. Jo mer bevisstheten vet og forstår om dette, jo bedre, tenker jeg. Mye av dette, har å gjøre med at disse påvirkningene lurer en people bevissthet; jo mer en person forstår om dette, jo mer kan en person hindre denne påvirkningen.

Jeg tenker, at jo mer en person blir i stand til å hindre denne påvirkningen, jo mer bryter personen ned denne påvirkningen i seg. Denne metoden er avhengig av å bli hemmeligholdt; det virker når vi ikke forstår om det. Men om vi forstår om det, da virker det ikke så mye mer; og det av det som virker, kan bli oppdaget og forstått.

Jeg tenker også at disse forbryterne har gjort noe annet mot meg, enn mot andre. De har laget til noe til meg, som skulle bli noe jeg skulle finne ut om, noe som bare er feil. Angående andre, kan det være annerledes, andre har ikke fått noen sånn påvirkning som de skal finne ut om. Men jeg tenker at det er mulig å bli flink til å forstå hvordan sånne ting er gjort.

En forståelse om at det er mulig å ta disse røttene fra disse påvirkningene vekk, har vært veldig vellykket for meg i noen timer nå, etter at jeg fant den måten å tenke om det på. Det er som om det hjelper å forstå om det på den måten; at det er mulig å ta hele ondet vekk med rota.

David H. Hegg

Lørdag 13. desember 2014

Noe jeg har tenkt på angående disse påvirkningene; er at det, som kan se ut, som noe dumt eller usannsynlig etc., når en bevisst person hører om det, kan kanskje bli opplevd ekstremt farlig i en underbevisst tilstand, uten bevisst forståelse. I en underbevisst tilstand, er det kanskje ingen fornuftig forståelse til stede, som kan forstå hva som er sannheter eller løgner, riktig eller feil, etc. Noe som er sludder i en bevisst tilstand; kan kanskje bli opplevd som livsfarlig i en underbevisst tilstand. For eksempel; om noen sier til en bevisst person, at nå dør du, vil personen forstå at det bare er sludder. Men om noen sier til en person i en underbevisst tistand, at nå dør du, da er det kanskje, opplevd som et faktum. Jeg har hele tiden, alle disse årene, vært oppmerksom på dette; og jeg har forsøkt å holde min bevisste forståelse om sånne ting, sammen med min underbeviste tilstand. Jeg har konsentrert meg om denne tilstanden, som om jeg har forsøkt å gi energi til en forbindelse mellom disse to tilstandene. Så enda jeg ikke har vært i stand til å oppfatte min underbevisste tilstand, har jeg allikevel konsentrert meg om å gi min bevisste forståelse til min underbevisste tilstand.

Jeg tenker også på, at det har ført til noe, hvordan jeg begynte å finne tilbake til meg selv som jeg var før 1976. Det har virket på en måte, som har ødelagt disse påvirkningene i meg. Jeg tenker at siden mars 2013, og frem til i dag; har den måten jeg har funnet tilbake til mitt tidligere liv på, ødelagt disse påvirkningene. Derfor tenker jeg, at nå er disse påvirkningene ødelagt, og virker ikke som de var planlagt å gjøre mer. Alle disse årene, har jeg forsøkt å ødelegge disse påvirkningene, enda jeg ikke vet nøyaktig hva de er.

I dag tenker jeg, at hvordan jeg siden mars 2013, har begynt å finne ut om viktige ting i livet mitt, som hadde forsvunnet fra min hukommelse; det har blitt et spesielt slags mottrekk, mot disse påvirkningene i meg. Det har virket mot disse påvirkningene, at jeg har gjort noe, som dette, på en måte som har brutt ned og svekket disse påvirkningene. Det kan også se ut som, at denne aktiviteten også har provosert disse påvirkningene, så jeg kanskje på grunn av det, har blitt i stand til å finne ut litt om dem. Og økningen av min forståelse og bevisstgjøring, har normalisert meg. Nå føler jeg meg som jeg var før 1976. Disse tingene som jeg har funnet ut om igjen, som var viktig for meg før, har brakt tilbake et bredt spekter av forskjellig livsinnhold for meg fra før. Det er som om jeg har snudd rundt og vekk fra å bli et produkt av disse påvirkningene, til å bli meg selv istedenfor.

Jeg tenker at jeg har motarbeidet den viljen, som på en måte, var i disse påvirkningene. Så på grunn av det, har viljen bak disse påvirkningene, mistet si betydning over meg.

David H. Hegg

Tirsdag 16. desember 2014

I mars 2013 fikk jeg et gjennombrudd, angående hvordan jeg skrev ned et navn i en notisbok i 1976, for en person jeg aldri hadde sett, og som ikke eksisterer. Jeg forstod at disse forbryterne hadde påvirket meg, til å skrive ned dette navnet i notisboka. Den oppdagelsen oppklarte denne situasjonen, og det ble mulig å forstå alt sammen. Dette førte også til at det ble mulig for meg, å plassere brikkene i det puslespillet dette hadde blitt for meg.

Akkurat da dette hendte i 2013, begynte jeg å forstå at innholdet i livet mitt fra før 1976, hadde forsvunnet fra min hukommelse. Jeg tenkte at dette var farlig. Jeg tenkte at det gjorde meg ute av stand til å tenke riktig. Derfor tenkte jeg at jeg måtte finne ut, om hva som var livet mitt før 1976 igjen, før jeg kunne begynne å tenke å gjøre noe riktig med dette. Jeg tenkte at det var nødvendig.

Først tenkte jeg at jeg skulle være i stand til å gjøre dette veldig fort. Men det har tatt ett år og ti måneder. I løpet av denne perioden, har aktiviteten med å finne ut om dette, ført til en serie med forskjellige oppdagelser om ting som kan ha blitt gjort mot meg av disse forbryterne.

Denne perioden ble mye lenger enn jeg først hadde tenkt. Men det ble også en periode der jeg fant ut mer, og forstod mer, om hva som har hendt med meg.

Nå tenker jeg at jeg er ferdig med denne perioden, som begynte for 22 måneder siden.

David H. Hegg

Tirsdag 23. desember 2014

Fra jeg først begynte å finne ut om denne forbrytelsen med mental kontroll; har jeg tenkt at det har noe å gjøre med, hvordan menneskeheten i moderne tid, begynte å forstå at samfunnene og tenkemåtene, hadde blitt bygd på uriktig viten og uriktig forståelse tidligere i vår historie. På grunn av dette; ble forandringer noe selvsagt. Ingen som ønsket, at ting skulle bli mer rett og riktig, ønsket å motarbeide forandringer for mer riktige samfunn, og utvikling av mer riktig forståelse. Denne situasjonen med denne utviklingen av mer riktig kunnskap, hadde å gjøre med nesten alt mulig; og det etablerte en situasjon, der forandringer ble noe selvfølgelig og bra.

Jeg tenker at disse forbryterne, som bruker mental kontroll, har begynt å motarbeide denne situasjonen. De har begynt å motarbeide disse selvsagte forandringene. Men dette er bare noe jeg tenker; sånne tanker er ikke fakta, før de er blitt bevist. Jeg tenker også; at disse forbryterne har ønsket å bruke muligheten, som denne metoden gir dem. Tilsvarende til at menneskene også ønsket å bruke den muligheten, som elektrisiteten gav dem. Jeg gjør denne sammenligningen, for å fremheve; at jeg tenker, at de kan ha begynt å finne nye muligheter, som de hemmeligholder. Dette betyr; at jeg tenker, at de kanskje gjør noe, som vi ikke vet hva er. Vi vet ikke hva deres målsettinger er. Men vi vet om dem.

Disse tankene får meg til å tenke; at alle de forskjellig menneskene i samfunnene, og i verden, burde slutte seg til den bevegelsen som forståelsen om denne forbrytelsen, etter hvert vil resultere i. Bli med i denne utviklingen fra den første dagen dere finner ut om det; uavhengig av hvilken sosial gruppe dere tilhører. Bli aktivt med fra den første dagen dere finner ut om dette.

Jeg er veldig sikker på; at disse forbryterne spiller oss all ut mot hverandre. Og de ødelegger for oss alle, på måter som vi må bruke mye tid på å finne ut om. I begynnelsen, vet ingen av oss hva de har ødelagt for oss.

▪

Før jeg skrev denne teksten; hadde tenkingen min hatt all sin energi fokusert på den dagen da dette ble gjort mot meg. Jeg har hatt tankene mine fokusert på det i en uke nå, men jeg vet ikke nøyaktig hvilken dag det var. Jeg forstår det på denne måten, som er, at min mentale energi er kanalisert den veien. En situasjon som dette, er typisk for meg; selve det hva det er tar all min mentale energi og oppmerksomhet for noen dager eller uker, og noen ganger lenger. Jeg har tenkt; at de har påvirket meg på en måte, så ting har begynt å skje fra den første dagen. Men de første ti årene, etter den dagen, visste jeg ikke noe i det hele tatt om det. Kanskje de har påvirket meg til å gjøre min kone glad den dagen, på en måte som gjør henne trist senere. Jeg tenker at det kan være typisk for hvordan de gjør ting. Jeg skulle gjøre henne glad, bare for at hun skal bli tris på grunn av det. Men dette er også noe jeg tenker. Etter den dagen, da denne påvirkningen ble gjort mot meg; har alt det vi hadde i utvikling, blitt ødelagt.

Jeg vet sikkert, at de har gjort noe mot meg. Jeg kan også være sikker på en del ting. På grunn av det, er det mulig for meg å begynne å forstå noe om hva de kan ha gjort mot meg.

David H. Hegg

Torsdag 25. desember 2014

I går var det julaften. Ut på kvelden gikk jeg ut, for å være sammen med familien min. Jeg måtte bruke en buss og undergrunnsbanen, for å komme til et annet sted i Oslo, som er byen der jeg bor. Da jeg gikk ut av døra, bort til bussholdeplassen, og inn på bussen som kom med en gang; tenkte jeg på at jeg hadde vært fokusert på den dagen, da denne forbrytelsen med mental kontroll ble gjort mot meg, i mer enn en ule nå. Jeg tenkte på at det er noe typisk for meg, å være på den måten. Jeg kan bli så konsentrert om noe, at jeg kan glemme både hvilken dag det er, og til og med hvilket år det er. Om jeg er ute på en spasertur; kan jeg glemme hvor jeg er, og hva jeg gikk ut for å gjøre. Inne i en fremmed bygning, kan jeg glemme hvor jeg er. Denne tilstanden kan pågå 24 timer hele døgnet, dag etter dag.

Jeg tenkte på at jeg nok ikke kan finne ut hvilken dag dette var. På bussen tenkte jeg på at jeg måtte finne noen ledetråder, om det skulle bli mulig for meg å finne den dagen. Og så begynte jeg å tenke; at på den tiden da dette hendte, kjøpte jeg en gang en eske med Mon Chéri konfekt til min kone. Den esken var ikke den samme som den nedenfor.

Hva var det? Begynte jeg å tenke. Og så husket jeg at jeg først hadde spurt henne om hvilken konfekt hun likte aller best. Hun svarte Mon Chéri. Jeg husker også at hun ble glad. Dette kunne kanskje være noe, tenkte jeg. Jeg tror ikke dette var akkurat noe jeg hadde funnet på å gjøre. Nå hadde bussen kjørt to holdeplasser. Da husket jeg at jeg hadde glemt å ta med julepresangene, som jeg hadde kjøpt og pakket inn; og jeg hoppet av bussen.

Nå var jeg sint på meg selv. Dette er typisk for deg, sa jeg til meg selv, nå kommer du for sent. Du skulle hengt bæreposen med presangene på dørhåndtaket; du vet veldig godt at det er det du måtte ha gjort for ikke å glemme presangene, sa jeg til meg selv. Og jeg gikk de to holdeplassene tilbake; mens jeg var sint på meg selv fordi jeg hadde glemt presangene. Og jeg måtte sende en sms beskjed om at jeg kom til å bli for sen.

Etter dette, har jeg tenkt på at det kanskje kan være det. At disse forbryterne har påvirket meg til å gjøre dette, for å dekke ovre hva de har gjort mot meg. Jeg har ikke kommet noe nærmere til hva dette kan være. Men jeg har kommet nærmere til den tidsperioden, og hva det var som hendte, på den tiden. Jeg føler det som, at dette har fått meg til å komme nærmere til den dagen, da denne forbrytelsen ble gjort mot meg. Nå har jeg mer rundt den dagen, enn jeg hadde før. Enda en brikke er funnet til puslespillet, og den har en plass et eller annet sted; det er å være nærmere.

David H. Hegg

Fredag 26. desember 2014

Etter at jeg i går skrev, om hvordan jeg husket at jeg kjøpte en konfekteske med Mon Chéri til min kone, på den tiden da denne påvirkningen ble gjort i mot meg; har jeg fått flere tanker om det. Kan dette være et sånt hukommelsesbilde, som jeg har skrevet om tidligere? Det er; at jeg er påvirket til å huske, at noe har hendt, som ikke har hendt.

Det er noe med denne brikken i puslespillet i mitt sinn. Når jeg nå også har den muligheten fremme i mitt sinn; har denne brikken mistet sin plass i mitt sinn, som den hadde før. Nå har jeg flere usikkerhetsmomenter knyttet til denne brikken. Og derfor har den mistet sin styrke, uavhengig av hvilken rolle den har. På den måten; har dens villedende rolle blitt mye redusert.

Denne brikken i mitt sinn, har nå blitt noe som ikke har den rollen den var tiltenkt mer. Det er noe viktig og positivt; fordi jeg tenker dens rolle har vært å villede meg. Om det for eksempel er å blokkere mine tanker; virker ikke en sånn mental blokkering, som den var tiltenkt å gjøre, mer.

Å løse opp feil arrangementer i mitt sinn, er positivt. Da har sånne ting mistet sine sikre roller, på sine ødeleggende måter som de hadde.

Så selv om jeg er usikker på hva dette kan være. Er jeg nå i en bedre mental tilstand, enn før. Det verste av alt, er å ha feil arrangementer i sitt sinn, som en selv er sikker på, at er riktig. Når en selv ikke er sikker mer, blokkerer ikke sånne arrangementer ens tanker på samme måten, som de gjør når man er sikker på dem. Å være sikker på noe feil, er noe veldig ødeleggende. Om man har en mur foran seg, i sitt sinn; er det bedre at denne muren går i stykker, enda man ikke vet hva det er.

Jeg husker denne konfektesken veldig bra. Og det tyder på at det kan ha noe å gjøre ed denne påvirkningen med mental kontroll, som er blitt gjort mot meg. Når jeg er påvirket til å huske noe på grunn av det, blir sånne ting sterkere enn andre ting. Det er på denne måten; enten det er noe som virkelig har hendt, eller om det er et uriktig hukommelsesbilde.

Det er viktig å ha en riktig forståelse eller bilde, av hva man vet og forstår, i sitt sinn.

David H. Hegg

Lørdag 27. desember 2014

Torsdag 25., og fredag 26.; har jeg skrevet om at jeg har husket, at jeg kjøpte en eske med Mon Chéri konfekt til min kone. Først, på torsdag, tenkte jeg at det kunne være noe jeg hadde blitt påvirket til å gjøre i 1976. Etterpå, på fredag, begynte jeg å tenke at dette kanskje var et hukommelsesbilde, som jeg var påvirket til å få, om noe som ikke hadde hendt. I dag har jeg begynt å tenke, at når det er, som dette, da kan alle muligheter være mulige. Jeg kan også ha gjort dette tidligere, og disse forbryterne har forandret det med mental kontroll. Jeg kan også ha blitt påvirket til å tro at hun liker dem, enda hun aldri har sagt noe om det. Det kan også ha å gjøre med, at jeg ikke skal huske, at hun liker denne konfekten. Etter at jeg har gjort ferdig disse resonnementetene; synes hele situasjonen som noe rart for meg, det er som, at jeg ikke ville ha gjort noe, akkurat som dette. Selvfølgelig kan hun ha sagt til meg i forbifarten, at disse smaker godt, da vi har sett dem et eller annet sted; og jeg har husket det, og kjøpt en eske senere. Men nå; har dette blitt noe unaturlig og fremmed for meg; og jeg kan ikke nøyaktig plassere det.

I begynnelsen av dette året, i januar 2014, kjøpte jeg en eske med Mon Chéri konfekt. Og jeg bestilte den fra utlandet, for å få en tradisjonell flat eske. (Men jeg fikk ikke den esken det var bilde av, men en ny plastikkeske som jeg kunne ha kjøpt i nærheten.) Så dette har vært noe jeg har vart opptatt av. Jeg husker ikke når jeg først begynte å tenke på dette, men jeg tror det må være for mer enn et år siden.

Så nå disse tre dagene, har jeg vært opptatt av dette, på en måte som har ført frem til, at jeg tenker, at dette kan være et villedende hukommelsesbilde, som jeg er blitt påvirket til å få. Det er i så fall, fordi det skal hindre meg i å huske riktig.

Dette kan blant annet, gi meg feil utvikling av hukommelse, som kan bli mer og mer feil. Så det er viktig å avsløre noe som denne lille detaljen. En sånn feil detalj i ens hukommelse, kan stanse hukommelsen i fra å huske mer; fordi det ikke fører videre til andre ting som virkelig har hendt.

Vi koste oss vanligvis med nybakt grovbrød, og det smakte virkelig godt. Det var noe typisk som vi gjorde.

David H. Hegg

Søndag 28. desember 2014

Siden i går, lørdag 27., har jeg hatt forskjellige tanker om mer å skrive om. Men jeg har ventet. Jeg har tenkt at det kan være millioner av ting å skrive om angående dette; men nå må jeg stoppe, å begynne å arbeide med dette på en annen måte.

For eksempel; rett etter at jeg hadde skrevet den forrige beskjeden, begynte jeg å tenke at disse forbryterne kan lage villedende påvirkninger angående hver eneste ting de gjør, når de gjør disse påvirkningene. Men etter det igjen; begynte jeg å tenke på, at jeg ikke vet hva de har gjort mot meg. Jeg vet bare at de har gjort noe mot meg. Det er også det de har gjort mot meg, de har gitt meg feil viten og forståelse om hva dette er. Og det er gjort på en måte, så jeg kan bli sikker på at det er riktig. Så det jeg har oppnådd; er å avsløre nøyaktig det. Hva de har gjort for å oppnå det, er noe jeg bare vet veldig lite om. Men jeg vet; at de har påvirket meg, til å lage et notat om en person, som jeg skal tro jeg har snakket med. Men den personen finnes ikke, og jeg har ikke snakket med ham.

I 1986; ble jeg utsatt for ekstremt ulovlige ting, mot meg og de nærmest til meg. Istedenfor å bli rettet på; ble dette verre og verre, og andre ble med på det istedenfor å gjøre noe mot det. Politiet hjalp ikke, de ble forbrytere istedenfor å ta forbrytere; og ikke små forbrytere, veldig store forbrytelser har de gjort. Og konsekvensene av disse forbrytelsene er forferdelige, og de som er skyldige, vet det, og er bare redde fordi de bryr seg om sine egne situasjoner. Dette ble farlig for deres ofre. Denne situasjonen ble gradvis verre og verre. Dette hendte på en måte, som var fullstendig uforståelig for meg. Folk oppførte seg vanvittig. Og jeg ble totalt mentalt ødelagt, så mye, at kanskje ingen kan forstå hvor mye det var.

Folk ville ikke innrømme at de hadde gjort noe feil; og på grunn av det, ble ting verre og verre helt til alt var ødelagt.

Når jeg har laget en ny beskjeder side for 2015; tenker jeg at jeg skal forandre hvordan jeg arbeider videre med dette.

Jeg må gjøre ferdig oppussingen av leiligheten min, som er halvgjort. Og jeg tenker at det kan bli noe positivt, at jeg tenker på noe annet i noe tid. Etter det, må jeg begynne å arbeide på en mer sammenhengende og velordnet måte. Jeg må arbeide med tekster som jeg bruker mye mer tid på; uker, måneder, og kanskje lenger. Men allerede nå; er det mulig å finne ut på denne nettsiden, at sånne ting foregår, på en måte det er velig vanskelig å finne ut om.

Det ser sannsynlig ut, at disse forbryterne, som bruker mental kontroll, har forårsaket denne situasjonen i 1986. Og jeg tenker mye på hva de kan ha gjort, for å oppnå det.

Denne beskjeder seksjonen var ment til å skrive noen beskjeder av og til, om hva jeg arbeider med angående dette. Og hvordan ting går. Det er også mulig å skrive noen tanker om alle slags ting. Så jeg vil fortsatt skrive noe av og til.

David H. Hegg