www.davidhegg.org

Lørdag 3. januar 2015

Denne gangen; har jeg sett etter noe som jeg hadde skrevet om tidligere i denne beskjeder seksjonen. Da så jeg, at jeg igjen og igjen skriver, at nå er jeg ferdig med denne prosessen, som jeg skriver beskjeder angående her. Og i den forrige beskjeden, 28. desember 2014, skrev jeg også det. Men rett etter den beskjeden, fikk jeg en ny faktor i mine tanker. Da tenker jeg, at det er fordi jeg ikke vet, hva som er blitt gjort mot meg. Og denne prosessen med å skrive disse beskjedne, har blitt en slags reversering, som oppdager den ene faktoren etter den andre. Jeg har noen uferdige tanker, om at det er fordi jeg er blitt påvirket til å ha en drivkraft til å finne ut feil, som har ført meg til å finne ut riktig. Men, selvfølgelig, ønsker jeg å finne ut om dette; og jeg tenker også, at dette er en maksimal fundamental naturlig drivkraft. Nå tenker jeg virkelig, at jeg har nådd et slags mål; og kanskje det denne gangen ,vil bli, at jeg er ferdig med denne prosessen.

Først etter den forrige beskjeden; fikk jeg en hukommelse, som jeg tenker, at må være det samme som konfektesken med Mon Chéri, som jeg har skrevet om 25., 26., 27., og 28. desember 2014. Det er at jeg kjøpte en eske med HOFNAR Casino sigarilloer til min kone, på den tiden da denne påvirkningen ble gjort mot meg i 1976.

Jeg kan ikke tro at jeg har kjøpt disse sigarilloene til min kone. Og derfor tenker jeg at dette også er et hukommelsesbilde, om noe som ikke har hendt. Disse sigarilloene er noe jeg først fikk i tankene for mange år siden, jeg tror det var på nittitallet. Disse to hukommelsesbildene, om konfekt og sigarilloer, har kommet opp i mitt sinn da jeg har vært konsentrert om den dagen, da denne påvirkningen ble gjort mot meg. Disse to hukommelsesbildene, er da villedende påvirkning, som det er positivt for meg å finne ut om.

Etter dette; fikk jeg tanker om, at disse påvirkningene kan sette i gang underbevisste prosesser, som bevisstheten ikke vet om eller forstår. Og disse tankene ble noe jeg begynte å tenke, at er noe viktig. Sånne underbevissete prosesser kan være mange ting. For eksempel; om man forsøker å huske en people navn, husker man det noen ganger igjen, etter noe tid; timer, dager, måneder, eller år. Noe kan også komme opp i dine tanker, uten noen aktivitet angående det av din egen bevissthet; men når man får det i sitt sinn, da begynner man å bry deg om det.

Jeg tenker at disse forbryterne som bruker mental kontroll, ønsker å lage mange forskjellige sånne underbevisste prosesser. Og jeg tenker også at de klarer det også.

Etter dette, begynte jeg å tenke på det jeg skrev om i Beskjeder 3, 9., 10., 11. oktober 2013. Der jeg skrev om et hukommelsesbilde, som var om noe, som skulle få meg til å tro, at politiet og andre samfunnsinstitusjoner hadde blitt tatt over av disse forbryterne.

Nå, når jeg skriver dette; tenker jeg på at disse hukommelsesbildene begynner med lite, og blir mer og mer. Det er også noe, som kan bli mer og mer forskjellige ting; som om det er en mulighet, som kan oppnå mer og mer forskjellige ting, etter at en person har begynt å tro på litt av det. Jeg tenker at disse forbryterne har gjort dette, på en måte der jeg først har blitt påvirket med noe veldig sannsynlig, men etter at jeg har begynt å tro på det, blir det mer og mer. Det virker med en trinn for trinn taktikk; det første gjør det andre sannsynlig, det andre gjør det tredje sannsynlig, det tredje gjør det fjerde sannsynlig, og dette kan fortsette på den måten. Men man hadde ikke begynt å tro på det fjerde; om man ikke hadde hatt det første, det andre og det tredje først. Så det er smart å gå bakover, så det ikke blir mer og mer, men mindre og mindre. Så, nå når jeg er tilbake der det hele begynte, håper jeg at det er blitt ingenting. At denne sigaresken var det siste.

Det er mer sånne ting, enn det jeg har skrevet om her på dette nettstedet. Jeg tenker også at det kan være mer enn jeg inntil i dag har tenkt på. Men disse tingene, som disse konfektene og sigarilloene, har fått mye energi i mitt sinn. Og jeg har strevd med å finne ut om det. Etterpå; føles det også som noe lignende til å vaske ens sinn og hele skapning. Etterpå; føles sånne ting ubehagelig i ens hele sinn og kropp, og jeg vil ha dem vekk.

At disse hukommelsesbildene er sterkere enn virkelig hukommelse; er noe viktig å vite. Det er noe en person vil bli 100% sikker på at er sant, enda det ikke er sant. Det kan også erstatte riktig hukommelse, fordi det er noe sterkere.

Etter det jeg nettopp skrev om i avsnittet ovenfor, tenker jeg nå at menneskets viktigste evne, er å forstå.

David H. Hegg