www.davidhegg.org

Torsdag 8. januar 2015

I den forrige beskjeden, 6. januar, i det fjerde avsnittet, skrev jeg om hvordan jeg nå har fått tanker om; at jeg har fått kontrollen over de fire hjørnene, i den firkanten alle disse påvirkningene danner i meg. I det første avsnittet, skrev jeg om at jeg utydelig kan oppfatte konturene av noe systematisk. Nå tenker jeg at denne firkanten er en slags labyrint, som skulle ha hatt en kontroll over meg, som mer og mer skulle ha tatt makten over meg, når jeg hadde forsøkt å gjøre noe mot dette. Dette skulle virket på en måte; så jeg mer og mer hadde kommet under kontroll av disse forbryterne, når jeg forsøkte å motarbeide dem. Jeg skulle mer og mer kommet fram til det motsatte, av hva jeg hadde forsøkt å nå fram til. Jeg skulle også mer og mer blitt det motsatte, av hva jeg er. Det skulle ha vært umulig for meg, å komme ut av denne systematismen. Jeg tenker også, at til slutt, skulle jeg ha drept dem som hadde ønsket å ta disse forbryterne, istedenfor å bli i stand til å finne ut om disse forbryterne. Dette er det jeg nå tenker at denne systematismen er; og den har ingen makt over meg i det hele tatt.

Det ser også ut som for meg, at hovedhensikten disse forbryterne har hatt med meg, er å ødelegge det jeg kunne ha blitt. Det kan se ut som for meg, at de har gjort noe med meg, som de ikke bryr seg om etterpå. Men jeg har tenkt på, at ødeleggelsene mot meg i 1986, kan ha vært på grunn av påvirkninger som har vært planlagt nøyaktig til den tiden. Utover det, ser det ut som, at de har ønsket, at jeg skal desinformere om hva dette er.

Jeg har også tenkt på om det er mulig for disse forbryterne, å lage påvirkninger som er om datoer og klokkeslett. Og påvirkninger som er om å komme til et sted og møte en bestemt person eller personer. Helt fra jeg begynte å finne ut om disse tingene, har jeg tenkt på det, men jeg vet ikke noe om sånne ting er mulig eller ikke. Uansett; disse påvirkningene tvinger en ikke til å gjøre ting. Men de kan presse en til å gjøre ting, men ikke så mye at en må gjøre det. Disse påvirkningene lurer en til å gjøre noe. Og ting kan utvikle seg på en måte, som man ikke forstår. Men om man er mer forsiktig og ikke gjør ting for fort osv., da er det mulig å forandre sånne påvirkninger, enda man ikke vet hva det kan være. Det er viktig å aldri begynne å tro på mystiske tegn om ting og sånt, alltid være sakelig og nøktern og grundig. Om man bryr seg om en sånn mulighet, og passer seg for sånne muligheter, er det mulig å hindre sånn ting fra å hende, enda man ikke vet hva det kunne ha vært. Alle disse påvirkningene er svake muligheter; som disse forbryterne må hemmeligholde, for å få dem til å virke. Styrken med disse påvirkningene; er hvordan de kan få ens egen styrke, til å bli disse påvirkningenes styrke. Disse påvirkningene har ikke så mye styrke selv.

Så vidt jeg nå kan forstå, tenker jeg at jeg har nådd et slags mål med disse beskjedene. Og nå må jeg begynne å arbeide på en annen måte med dette. Dette har vært tydelig for meg en stund nå.

David H. Hegg