www.davidhegg.org

Onsdag 4. februar 2015

Den siste uka har jeg vært opptatt med en filmserie, som jeg så sammen med vennene mine, da jeg var en tenåring. Jeg hadde ikke tenkt å bry meg om denne filmserien i det hele tatt. En dag, for en liten stund siden, da jeg gikk omkring i Oslo sentrum; gikk jeg inn i en butikk som selger CDer, LPer og DVDer etc. Og uten å ha planlagt det, eller tenkt på det; begynte jeg å se etter en DVD fra denne serien. Jeg tenkte at jeg bare hadde sett en av filmene fra denne serien, og så etter den. Jeg fant bare et bokssett, med alle filmene fra serien. Først ønsket jeg ikke å kjøpe denne boksen, og jeg så rundt omkring i butikken uten å ha noen tanker om å kjøpe noe. Etter å ha vært i butikken i noe tid, kjøpte jeg bokssettet, fordi det ikke kostet mer enn litt mer, enn en DVD. Men det var som om jeg bare ønsket å bry meg om en film fra denne serien.

Etter at jeg hadde kommet hjem, og sett den ene filmen som jeg trodde jeg bare hadde sett; ble jeg usikker på hva jeg hadde sett da jeg var en tenåring. Jeg så alle filmene, 14 stykker. Etter det, så jeg alle filmene jeg kunne ha sett inntil 1974, 5 stykker. Så begynte jeg å tenke at jeg kanskje hadde sett alle disse 5 filmene. Og det var som om det var vanskelig for meg, å finne ut om dette.

Denne filmserien er en norsk serie kalt Olsen‐Banden, basert på en dansk serie med det samme navnet. Det er en humoristisk kriminalserie, med et fullstendig urealistisk innhold, der forbryterne er noen trivelige personer som er veldig uheldige. Politiet er humoristisk beskrevet, og er også veldig uheldig. Serien lager moro med disse forbryterpersonlighetene og politiet, på en måte som er veldig uvirkelig. Den virkelige verden er ikke i det hele tatt som denne filmserien; og det er noe jeg har tenkt på nå, når jeg har vært opptatt med disse filmene. Denne hyggelige historien om sånne ting i samfunnet, som får folk til å le; er om noe, som ikke i det hele tatt er hyggelig og noe å le av, i den virkelige verden.

Alle disse årene jeg har vært opptatt med dette, har jeg tenkt på at disse forbryterne, som bruker mental kontroll, har påvirket samfunnene våre angående hvordan vi oppfører oss og reagerer. Jeg har tenkt på at de har påvirket oss til å le vekk ting vi kunne ha forstått om våre samfunn; på en måte som har forandret hvordan vi var angående sånne ting tidligere. Og jeg har tenkt på at de har påvirket oss til å le vekk vår egen betydning.

Det jeg først trodde at var en film; tenkte jeg senere at kunne være, at vi så fem filmer. Å få dette tilbake i riktig orden; var som å forandre en rotete uriktig røre, til et utstrakt bilde, tydelig og forståelig. For å oppnå denne forandringen, har jeg sett disse fem filmene mange ganger, de første mer enn de siste, fem til åtte ganger kanskje. Det begynte å bli noe med disse filmene, etter at jeg hadde sett dem flere ganger. Disse fem filmene er:

Olsen‐Banden;
premiere 11. august 1969.

Olsen‐banden og Dynamitt‐Harry;
premiere 10. august 1970.

Olsen‐banden tar gull;
premiere 9. september 1972.

Olsen‐banden og Dynamitt‐Harry går amok;
premiere 26. desember 1973.

Olsen‐banden møter Kongen og Knekten;
premiere 15. august 1974.

Grunnen til at jeg skriver om dette; er at jeg fikk noen tydelige tanker: Jeg tenkte at det ikke er hukommelsen min, som har forsvunnet; det er forbindelsen til hukommelsen min, som har forsvunnet. En opplevelse av uorden i hukommelsen, er også hva det handler om. Å få disse tingene i orden; er som å forandre meg selv, som om å forandre hvem jeg er, fordi jeg husker hvem jeg var da jeg så disse filmene. På grunn av disse tankene; skrev jeg denne teksten.

Jeg har tenkt på at disse forbryterne, som bruker mental kontroll, kan ha påvirket meg angående denne filmserien. Men jeg kan ikke finne ut om hvordan. Det er noe mistenkelig med at jeg var så sikker på, at jeg bare hadde sett en film. Den filmen var kalt Olsen‐banden og Dynamitt‐Harry i mitt sinn, men jeg husket ikke hva filmen handlet om.

Alle disse filmene har også blitt vist mange ganger på TV, og jeg har sett dem, men ikke tenkt på dem. Denne serien har vært populær både i Danmark, hvor det er laget 14 stykker, fra 1968 til 1998; og i Norge, hvor det også er laget 14 stykker, fra 1969 til 1999.

David H. Hegg