www.davidhegg.org

Onsdag 11. mars 2015

Etter beskjeden onsdag 25. februar, der jeg skrev om sangen om hvordan levemåten har forandret seg, etter at folk begynte å leve i høyblokker, istedenfor i små hus. Den svenske versjonen med tittelen "Lyckliga gatan" fra 1967, av "Anna‐Lena Löfgren", som var den sangen jeg hørte på den tiden i 1967; har fått meg til å tenke på hvordan dette har forandret seg.

I den lyckliga gatan med små hus, var det folket som skapte hele situasjonen angående alt mulig. Hvordan husene så ut. Atmosfæren blant folk. Om du kom utenifra, så du et sted der folket hadde makten over den komplette situasjonen. Du så folk utenfor husene sine som hadde makten på det stedet. Om det oppstod et problem; ved mennesker eller noe annet, kunne innbyggerne være i stand til å ta seg av det selv. Men mer typisk, skapte innbyggerne en god situasjon hver dag. Et sånt sted kunne være uten politi år etter år, typisk kom bare politiet bare for å ta en titt etter noen år uten noen problemer, og kunne da se, at folk kunne ta seg av sitt eget sted på en utmerket måte. Sånne eksempler kunne ha blitt mange fler enn disse jeg har nevnt her.

Farlige forbrytere ville typisk komme utenifra. Sånne kriminelle kunne være alt mulig; snille personer som bare så etter noe å stjele, og fordervede personer som ikke skydde noen midler for å drepe andre og stjele det de hadde. Folk i en lykkelig gate kunne gjøre mye mot sånne ting også, fordi de var i kontakt med hverandre hele tiden, og kunne komme sammen veldig fort for å gjøre noe plutselig. Men organiserte kriminelle var noe politiet var mer i stand til å gjøre noe mot.

Det kunne være mange ting med den lyckliga gatan. Men i den lyckliga gatan så du folket som hadde makten der, og som preget situasjonen du kunne oppleve der.

Når folk mister sånne ting, gjør det vondt. Men når folk aldri har opplevd sånne ting, er det mer vanskelig å forstå hva det handler om.

Jeg tenker at folk i dag må forstå om forskjellige sånne ting, som gjør vondt når man mister dem; men som du må gjøre mer for å forstå hva er, når du aldri har opplevd dem.

Jeg tenker at disse forbryterne, som bruker mental kontroll, har vært opptatt med å ødelegge sånne ting. Dette er noe jeg tenker; det er alltid viktig å forstå forskjellen mellom hva en person tenker, og hva en person vet. Men jeg er temmelig sikker på dette. Men å tenke noe, er ikke det samme som å finne ut riktig, det er nødvendig å finne ut riktig om alt om disse forbryterne. Jeg tenker også at de ønsker å bli som Gud. Tenk på det på denne måten; disse forbryterne kan velge mellom toppgevinst, eller bunngevinst, angående bruken av denne metoden. De velger toppgevinst, de ønsker å bli som Gud. Dette er hva de kan gjøre med denne metoden, og de gjør det de kan gjøre med den; det er den måten disse personene er på, tenker jeg.

Denne teksten er om at de ødelegger hva mennesker er.

Hvorfor gjør de dette? Det har å gjøre med hva sånne ting alltid er om. Det er alltid personer som gjør dårlige ting. Og det er alltid nødvendig å finne ut om sånne personer. Dette er også noe jeg ikke vet noe om. Jeg bare vet at de har gjort dette mot meg, jeg vet ikke mer enn det.

▪

Nå har jeg også begynt å arbeide med oppussingen av leiligheten min, som jeg har utsatt en veldig lang tid nå. Nå føler jeg at jeg enda en gang har nådd et vendepunkt. Og jeg har satt i gang med å gjøre ting på en annen måte, enn jeg har gjort de siste to årene. Denne forandringen tok to år. Først trodde jeg at jeg skulle behøve noen få dager til denne forandringen, men jeg behøvde to år. Det var som en reise inn i det ukjente.

David H. Hegg