www.davidhegg.org

Onsdag 18. mars 2015

Etter beskjedene 25. februar, 4. mars og 11. mars; ble jeg opptatt av en annen svensk sang, som jeg også hørte da jeg var et barn. Det er en sang sunget av Edvard Persson (Carl Edvard Persson, 1888 ‐ 1957), til en komediefilm kalt "Kalle på Spången" i 1939. Musikk av Alvar Kraft (Karl Alvar Fredrik Kraft 1901 ‐ 1959). Tekst av Charles Henry (født Karl Henrik Karlsson, pseudonym Charles Henry, signerte senere med Henry Henrüd, 1901 ‐ 1967). Jeg husker denne sangen veldig godt; den har et menneskelig særpreg, og en åndelig kraft. Jeg visste ikke at den var en sang til en film; jeg hørte den mange ganger på radioen da jeg var et barn. Sangen var veldig populær i Norge.

Sangen er kalt "Jag har bott vid en landsväg".

Her er teksten:

Jag har bott vid en landsväg

Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv,
och sett människor komma och gå.
Jag sett skördarna gro,
på min torva i ro,
medan storkarna byggde sitt bo.
Jag sett vårarna gry,
jag hört stormarna gny,
jag sett vildgässsens sträck under kvällande sky.
Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv,
och sett människor komma och gå.

Det är minnenas kväll,
det är frid i ett tjäll,
bortom vägen du minns deras namn.
Dom har funnit sin frid,
efter oro och strid,
har två människor kommit i hamn.

Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv,
och sett människor komma och gå.
Vad som än drar förbi,
ett skall evigt förbli,
det är kärlekens livsmelodi.
När vi trötta av år,
mot det okända går,
följa kommande släkter väl i våra spår.
Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv,
och sett människor komma och gå.

Sanger: Edvard Persson 1939
Musikk: Alvar Kraft
Tekst: Charles Henry

▪

Etter dette, tenker jeg at det kan være interessant å høre en velkjent svensk trekkspillmusiker fra den samme tiden. Denne er kalt en skandinavisk musiker. Carl Jularbo (født Karl Oskar Karlsson, også kalt Calle Jularbo, 1893 ‐ 1966). Denne musikeren er sagt å være den som har laget flest innspillinger i Skandinavia, 1577. Det er virkelig mange innspillinger, kanskje det fortsatt er flest i Skandinavia. Denne musikeren spilte en spesiell folkemusikk, som er den samme i både Sverige og Norge. Carl Jularbo var veldig populær i Norge.

Et musikkstykke kalt "Livet i Finnskogarna" fra 1915. Det er en vals. Typiske andre musikktyper i denne musikkategorien, er; reinlender, polka og masurka. Dette er også musikk jeg hørte mange ganger i radioen da jeg var et barn, og jeg husker det veldig godt. Det er et musikkstykke med mye musikalsk kraft. Dette musikkstykket var veldig populært i Norge.

▪

Når jeg nå har skrevet om disse musikerne. Trer også en annen musiker fra min barndom frem i mitt sinn. Denne er også en musiker jeg hørte mange ganger i radioen da jeg var et barn, og jeg husker henne veldig godt. Det er Miriam Makeba. Hun brakte afrikansk musikk omkring i verden, og også til Norge hvor hun var veldig populær. Miriam Makeba (Zenzile Miriam Makeba 1932 ‐ 2008) var en sørafrikansk sanger.

En sang av henne, Malaika. Den kenyanske musikeren Fadhili William og hans band The Jambo Boys, var de første til å spille inn denne sangen, kalt Malaika, i 1960. Det er forskjellige historier om sangens opphav. Denne filmen er fra 1969. Jeg forstår ikke språket i denne sangen. Men stemmen hennes er et flott instrument, som lager fin musikk det er fantastisk å høre på. Denne sangen låter også med et menneskelig særpreg, og en åndelig kraft.

▪

Da jeg var et barn, hørte jeg mye folkemusikk på radioen. Og et velkjent norsk folkemusikkstykke er kalt "Fanitullen", spilt på hardingfele. "Fanitullen" betyr "Fandens" trall. Dette ordet er et slags folkeeventyrord. Det er oversatt til Djevelen i engelsk, men det er misledende. Fordi i norsk, er Djevelen alltid kalt Djevelen. Ordet "Fanden" er et folkeeventyrnavn for den onde, fra norsk mytologi og folkeeventyr. Denne figuren har forskjellige navn, typisk er han liten og slu, han er typisk en taper, men han er også veldig nifs. Han ønsker å imponere, og han kan imponere; dette kan også få ham til å gjøre noe dumt. Det er forskjellige figurer i norsk mytologi og folkeeventyr; troll, underjordiske, trollmenn, hekser, og forskjellige andre sporadiske merkelige figurer. På grunn av dette, er navnet "Fanitullen" et eventyrfenomen.

Legenden bak dette folkemusikkstykket , er at en person så en liten mann i kjelleren, sittende på en tønne, spillende denne musikken mens han trampet takten med foten sin på tønna, og foten hans var en hest sin hov, I norske folkeeventyr; kan "Fanden" ha to hestehover, istedenfor to føtter. Denne musikktypen er kalt "slått". Du hører på en "slått", spiller en "slått", eller "slåtter". En slått er folkemusikk. Det er to hovedgrupper av "slåtter"; "gangar" med 6/8 og 2/4 takt, og "springar" med 3/4 takt. Fanitullen har 2/4 takt, og er kalt en "halling". Det er mye mer å finne ut om sånn folkemusikk, den har utviklet seg gjennom hundrevis av år, og er veldig bra. Jeg hørte denne slåtten mange ganger i radioen da jeg var et barn, det er en veldig bra en, og jeg husker den veldig godt.

Hardingfele er et spesielt norsk folkeinstrument. I tillegg til de fire strengene, er det fire eller fem strenger under de fire strengene.

Nedenfor er det en link; der det er mulig å høre Christian Borlaug spille "Fanitullen" på hardingfele. På bildet er det mulig å se en hardingfele. Og han har også på sen en norsk folkedrakt. Sånne folkedrakter er mange forskjellige i Norge. Disse folkedraktene, musikkinstrumentene, og musikerne; er typisk aktive på lokale områder i Norge. Denne typen musikk, gir typisk folk energi og glede.

Christian Borlaug er født i Norge i 1973, og han er velkjent i det norske hardingfelemiljøet. Han har laget to CDer: CDen "Austmannsspel ‐ slåtter under Norefjell" (2008); og CDen "Ruske‐Saras minne" (2012). Han deltar også på andre CDer. Han har spilt omkring i verden, og vunnet mange førstepriser.

Slåtten "Fanitullen". Dette er en slått det gnistrer av, og Christian Borlaug spiller den virkelig veldig bra.

▪

Et annet musikkstykke som også er knyttet til norsk mytologi og folkeeventyr, er "I Dovregubbens hall" av den norske komponisten Edvard Grieg fra 1876. Det er musikk til et dramatisk dikt og skuespill av den norske forfatteren Henrik Ibsen.

Edvard Grieg (Edvard Hagerup Grieg 1843 ‐ 1907) var interessert i folkemusikk. Han var en klassisk komponists som var inspirert av naturen og folkemusikk. Han var en av de mest kjente norske komponistene.

Henrik Ibsen (Henrik Johan Ibsen, 1828 ‐ 1906) var en av de mest kjente norske forfatterne.

"I Dovregubbens hall". Det er også tekst til denne musikken, men det er ikke tatt med i denne utmerkede fremførelsen. Jeg hørte denne musikken mange ganger i radioen da jeg var barn, og jeg husker den veldig godt.

▪

Da jeg var et barn, var disse musikkstykkene musikk jeg opplevde som veldig fin musikk. Det er også det samme i dag.

Det var en statsdrevet radiokanal i Norge på den tiden (NRK), som sendte en kanal (den var stengt hele natta); og en kanal på kortbølgen, til alle sjøfolkene. Norge hadde mange sjøfolk på den tiden. Det var også forskjellige distriktssendinger fra forskjellige steder i Norge. Denne kanalen utgav et magasin hver uke. Hjemme hadde vi dette bladet, og vi krysset av programmer vi ønsket å høre. Det var ofte programmer som alle i familien hørte sammen, (mer enn en gang hver uke).

Det var grundige artikler om mange av radioprogrammene. Programmene var laget ordentlig og samvittighetsfullt. Det var forskjellige kategorier av programmer. Reklame i radioen var forbudt. Da man kjøpte en radio, ble man registrert, og måtte begynne å betale en liten avgift til den ene radiostasjonen som var tilgjengelig. Man kunne ha mange radioer på en registrering.

Det var normalt at alle i Norge hørte mye på radioen; nyheter, værmeldinger var viktige for alle som arbeidet utendørs, annen informasjon, forskjellige temaprogrammer, underholdning, barneprogrammer, etc. Radioen skulle reflektere alle sosiale grupper og tenkemåter i samfunnet. Denne radiostasjonen hadde også sitt eget orkester, " Kringkastingsorkestret".

Jeg hadde en gammel reiseradio på rommet mitt. En reiseradio før den gangen, var ganske stor og tung. Det var forskjellige programmer jeg hørte regelmessig på; f.eks. et program der lytterne kunne skrive til programmet om dikt de ønsket å høre, folkemusikkhalvtimen, opplesning av bøker (f.eks. "Sult" av Knut Hamsun fra 1890, lest av Olafr Havrevold, som jeg husker veldig godt, jeg var opptatt av hvordan det ville gå med hovedpersonen i romanen), radioteater, musikkprogrammer, andre programmer og tilfeldige programmer. Radioen var noe interessant.

Jeg hørte også på kortbølgen, der det var mulig å høre radio fra mange forskjellige land. Jeg husker at jeg prøvde å lage en god antenne, med en lang leding. Og en sånn antenne, kunne lage mirakler. Radioen forandret seg fullstendig, og ble fantastisk.

▪

Nå har jeg en merkelig følelse; av at jeg de siste to årene, har vært så veldig sliten hele tiden. Men nå er det som om jeg har kommet til et sted i denne mentale prosessen; der det er mulig for meg å hvile lite grann. Mine tanker om det, er i dag, at det er fordi jeg har motarbeidet disse påvirkningene i meg.

▪

Til slutt i denne teksten, begynner jeg å tenke på, at disse forbryterne som bruker mental kontroll; får folk selv til å ødelegge alt det de liker, av seg selv. Til å oppnå alt det de ikke liker, også av seg selv. Og til å like alt de ikke liker.

David H. Hegg