www.davidhegg.org

Lørdag 31. oktober 2015

I dag ønsker jeg å fokusere på den vesentlige funksjonen med påvirkningen, som jeg har skrevet om 27., 28., 29., og 30. oktober.

Da jeg leverte en avis til en abonnent, visste jeg i et øyeblikk ikke hva jeg gjorde, og jeg leverte en feil avis. Da jeg etter det veldig korte øyeblikket, visste hva jeg gjorde igjen, da oppfattet jeg, at jeg hadde levert riktig avis. Jeg hadde ikke noe kjennskap til dette øyeblikket, der jeg ikke visste hva jeg gjorde.

Om jeg etter en sånn situasjon, på slutten av en runde, oppdaget at jeg hadde feil aviser igjen til slutt; da var jeg sikker på, at jeg hadde levert den riktige avisen, der jeg hadde levert en feil avis. Dette kunne også hende i en bygning med mange leiligheter.

Dette var noe jeg mer og mer forstod, og jeg fant ut at jeg ikke kunne tro på hva jeg husket, at jeg hadde gjort. Jeg måtte gå systematisk gjennom alle stedene jeg kunne ha gjort akkurat den feilen.

Jeg forstod dette bedre og bedre. Selv om jeg forstod at dette hendte, som dette, hendte det igjen og igjen.

Det samme kunne også hende da jeg plukket opp aviser for en bygning, eller en runde med mer enn en bygning. Ute på runden, kunne jeg finne ut at jeg hadde plukket opp feil aviser angående en av avisene. Før det, var jeg sikker på at jeg hadde gjort alt riktig.

Hvorfor skulle disse forbryterne ønske å ødelegge det arbeidet for meg? Jeg vet ikke. De nærmeste tankene jeg har om det, er at jeg skulle blitt presset til å begynne en kriminell løpebane, som ransmann. Denne nye karrieren skulle latt mine evner få utvikle seg fullt ut. Kanskje dette skulle ha finansiert ekstremt grusomme planer mot samfunnet mitt og resten av verden. Det er noe, som sier meg, at de har påvirket meg til å komme i kontakt med de farligste menneskene i verden. Og jeg skulle ha funnet ut feil, om hvem forbryterne som bruker mental kontroll er. (Ikke noe av dette har hendt.)

David H. Hegg