www.davidhegg.org

Hukommelse

I 1986 mista jeg, hva jeg enkelt vil si var, 90 prosent av mitt bevisste sinns hukommelse. Det skjedde som et resultat av følgende: På den tiden var jeg 100 prosent mentalt konsentrert (i eksakt denne sammenheng er det relevant å tilpasse denne talemåten til nøyaktig 90 prosent) dag etter dag angående omfattende menneskelige komplikasjoner, og uten noen lovlig eller forståelig forklaring og totalt uventet ble jeg plutselig voldsomt angrepet av politiet. Det var i mot mitt forhold til datteren min som jeg hadde kjent fra hennes fødsel, og som jeg mest av alt er glad i. Det første som satte dette i gang, var at doktoren min gjorde noe galt, og etterpå begynte flere og flere kollegaer til doktoren fra forskjellige yrkesgrupper å hjelpe doktoren og hverandre med å skjule det som ble mer og mer galt. De hjalp ikke datteren min og meg, de hjalp hverandre. Etter ti måneder var jeg totalt og ekstremt mentalt ødelagt. Sykdommen min var revmatisme som på den tiden hadde vært et alvorlig problem i omtrent ti år. Denne sykdommen var åpenbar. Og jeg hadde ikke gjort noe galt.

I dag har jeg lært og forstått mye om revmatisme, og den sykdommene har ikke blitt verre. Min mentale tilstand og min hukommelse i dag, er også veldig bra.

På den tiden i 1986 hadde jeg lest flere populærvitenskapelige bøker om psykologi og andre ting. Det var en bok som ble veldig viktig for meg; Sleep (Søvn), av Gay Gaer Luce og Julius Segal (Oversatt og utgitt på norsk også.) Og fra denne boka er det en ting jeg tror på, at min detaljerte livstids hukommelse var intakt. Og at jeg kunne huske igjen. Derfor begynte jeg systematisk og omhyggelig å gjenoppbygge hukommelsen min. Det har vært viktig for meg å samle inn informasjon om livet mitt. Når jeg hadde nok informasjon begynte jeg å huske enda mer, og etterpå mer og mer igjen.

Det har også vært viktig for meg å være fornuftig og ikke overtroisk. Fantasien er konstruktiv men ikke rasjonell, og det er nødvendig å være fornuftig og ikke overtroisk. Det er sant at livene på jorda er bygd på mer enn vi kan se, og det vi ikke ser er også noe fornuftig.

Min utgave av Sleep (Søvn) har 288 sider. Her vil jeg gjenta den viktige informasjonen for meg gjennom de siste 18 årene:

Et sitat fra boka med tittelen Sleep (Søvn), skrevet av Gay Gaer Luce og Julius Segal. Utgitt av Heinemann - London. Først utgitt i Storbritannia i 1967. Kapittel 10, The Meanings of Dreams (Betydningen av Drømmer), på side 196 og 197 i den engelske utgaven som jeg har.

Sitat begynner: ”I løpet av våken tilstand aktivitet beskytter vår ‘dårlige hukommelse’ vår konsentrasjon, for vi har ikke tilgang til den detaljerte hukommelsen som viser seg å være tilgjengelig i drømmer.

Størrelsen og rikholdigheten til dette livstids hukommelses lageret, som synes å ligge utenfor bevisst gjenervervelse legger an og befolker våre drømmer likevel, er blitt antydet innimellom under hypnose. Akkurat som en indikasjon på omfanget vår hjernemasse holder styr på å lagre, Warren McCulloch gav dette eksempelet til en kybernetikk konferanse i 1952.

Vi forsøkte dette slages triks: Vi tok med fremragende murere som la fasade murstein og fikk dem til å huske den sjuende mursteinen i raden i et bestemt år. De var i stand til å huske alle tretti eller førti sånne punkter på sånn murstein på det meste. Det var murstein som hadde vært via hendene deres omtrent ti år tidligere.

Dette er bekreftet ved å sjekke mursteinene. De er fremragende murere. Det betyr at de legger fasade murstein. Det betyr at enda ti år senere kan man gå til den raden å se på mursteinen.

De slags ting mennene husker er at i det nedre venstre hjørnet, omtrent en tomme opp og to tommer over, er det en mørklilla stein som ikke inntreffer i noen annen murstein som de la i hele den murveggen… Småsteinen kunne være omkring en millimeter i diameter…

En deltaker på konferansen stilte spørsmål om hvordan en mann kunne huske tretti sånne karakteristiske kjennetegn på en murstein, til hva McCulloch svarte, ‘Så visst, de gjør’. I fin detalj ubetydelige karakteristiske kjennetegn fra våre omgivelser synes å bli fysisk ordnet unna inne i hjernen, og vi kan rimelig anta at disse milliarder med ‘inkonsekvente’ minner danner innhold til råmaterialet for våre drømmer.” Sitat slutter.

20. mai 2004, David H. Hegg