www.davidhegg.org

103. Drammeglass

I dag forstod jeg at forbryterne har påvirket meg til å ha et “hukommelsesbilde” om at min kone og jeg kjøpte små drammeglass i 1975, for alle slags brennevinsdrinker. Det skulle være at vi gjorde det, fordi det er noe morsomt med drammer til festligheter. Nå forstår jeg at dette er noe forbryterne har påvirket meg til å huske, som en “hukommelseshallusinasjon”. Det har aldri hendt.

15. januar, 2017, skrev jeg teksten “93. Et glimrende eksempel”. I denne teksten, skrev jeg om at jeg tenker, at forbryterne kan ha påvirket meg til å begynne å drikke alkohol. Etter det, har jeg skrevet noe hver dag, som oppklarer noen ting om når og hvordan påvirkningene ble gjort mot meg. I dag, etter denne serien med tekster, tenker jeg at kanskje jeg nå forstår om disse drammeglassene, fordi alkohol er noe viktig med disse påvirkningene mot meg, at jeg skal begynne å drikke alkohol.

I dag har jeg også opplevd en følelse om at jeg må drikke alkohol. Nå tenker jeg, at en sånn følelse skal påvirke meg til å bli en alkoholiker.

Det siste halve året har jeg drukket øl med alkohol mindre enn fem ganger, og bare litt hver gang. I dag, er det uker siden forrige gang jeg drakk øl. Når jeg forstår om dette, er ikke denne merkelige følelsen, om at jeg må drikke alkohol, noe problem for meg i det hele tatt. Jeg bare tenker på denne følelsen som noe merkelig. Jeg har ikke drukket alkohol på uker, og vil ikke drikke alkohol i de neste ukene heller. Når jeg skriver denne teksten, har jeg ikke denne følelsen mer.

Om hva som hende, da disse påvirkningene ble gjort mot meg, husker jeg nå ikke mer om resten av det. Det er bare som noe 100% tomt, ingenting, et blankt ark, etc.

25. januar, 2017, David H. Hegg