www.davidhegg.org

104. En liten apekatt

Etter serien med tekster etter “93. Et glimrende eksempel” 15. januar, 2017, og til den forrige teksten “103. Drammeglass”; fikk jeg noen tanker jeg vil skrive om. Det var rett etter at jeg hadde sovet. Først brydde jeg meg ikke om det. Ikke desto mindre, etter noen dager, tenker jeg fortsatt på det; og derfor skriver jeg om det her. Dette er en typisk “hukommelseshallusinasjon”; men jeg opplevde det som noe uviktig, og brydde meg ikke om det med en gang.

For mitt indre øye; så jeg en liten apekatt sittende på grenen av et tre. Apekatten holdt et lommeur med et tynt lenke i hånden sin, og lommeuret svingte frem og tilbake. Dette varte i en veldig kort tid, noen få sekunder.

Etter det, så jeg omkring tre lommeur med tynne lenker, det ene etter det andre og sammen, som svingte frem og tilbake i løse lufta. Dette varte også i en veldig kort tid, noen få sekunder.

Nå tenker jeg at dette kan være noe, som skal skjule og ufarliggjøre, for mitt indre sinn, hva som ble gjort mot meg rett etter julaften 1975. Det kan til og med være; at dette skal gjøre det hele til å bli bakenfor eller inni, noe morsomt for mitt indre sinn. Det kan også være noe jeg ikke har tenkt på. Kan det være at det skal være; at det er apekatten, som har gjort alt sammen? Jeg vet ikke.

Det er fordi disse indre bildene har fortsatt å være i mine tanker; at jeg nå skriver om det. Det er ikke noe mye i tankene mine, men det er hvordan det er med alle disse tingene.

29. januar, 2017, David H. Hegg